I sviknott familien finner man mange små myggarter. De lever på variert vis i flere forskjellige miljøer. Artene som anses som skadedyr er alle blodsugere, og de fleste befinner seg i slekten Culicoides. De er meget små, ikke mer enn 1–mm lange, og har vanligvis mørke til lysegrå flekker på vingene.

Antennene er tynne og middels lange, mens munndelene er korte, nebb-lignende og forholdsvis kompakte. Larvene er lange og tynne. See full list on fhi.

Man kan møte på sviknott over hele landet, men de er vanligst i nærheten av fuktige miljøer. Spredning mellom områder er assistert av vin så de kan også finnes langt utenfor deres naturlige levested. I den blodsugende Culicoides-slekten er det funnet arter.

Hos noen arter kan hunnene produsere egg uten blodsuging. Dette gjør at en bestand kan opprettholdes uten en vert tilstede i området. Normal reproduksjon og flere runder med eggproduksjon krever imidlertid tilgang på blod.

Voksne individer kan leve i 6–uker. Hunner tiltrekkes av CO2som avgis fra mennesker eller dyr. Etter blodsuging utvikles eggene, og de legges i fuktige miljøer.

Vertssøk og valg av eggleggingssteder foregår på stille dager, og hunner kan forflytte seg forholdsvis langt. Sumpmark, fuktig jor dyreekskrementer, dammer og stillestående vann med høyt organisk innhold er eksempler på typiske larvesteder. Under gode forhold utvikles larvene og puppene raskt. Noen arter kan svømme i vann.

Total utviklingstid er styrt av næringstilgang, temperatur og daglengde, men man antar at sviknott går gjennom to eller flere generasjoner pr år under gunstige forhold. Overvintring foregår i det siste larvestadiet. I Norge er sviknott et skadedyr på samme måte som stikkmygg. Den lille størrelsen, innpåsliten adferd og sviende bitt gjør at de kan oppleves som svært irriterende.

De kryper inn i åpninger og porer i klesplagg og kommer seg gjennom vanlig myggnetting. De biter oftest i skumringen eller om natten, men enkelte arter er også dagaktive.

Bittene gir en sviende og stikkende følelse, mens reaksjonen i huden varierer fra små røde prikker til noen timers kløe. Sensitive personer kan oppleve kløe i 2–dager. De norske artene overfører ikke sykdommer til mennesker, men i resten av verden finnes det flere arter som er involvert i overføring av sykdomsfremkallende virus og nematoder.

I Norge forekommer for eksempel sommereksem hos hest, slik man typisk har sett hos islandshester som kommer til Norge. Dette er allergiske reaksjoner på sviknott bitt som gir hårfelling og lokal betennelse.

Sviknott er av veterinærmedisinsk betydning. Bekjemping av larver eller frittlevende voksne er ikke aktuelt. Begrensning eller fjerning av egnede habitater er også krevende og i mange tilfeller ikke ønskelig. Man er derfor nødt til å benytte seg av personlig beskyttelse i form av klær, myggmidler og myggnetting i møtet med disse plagsomme blodsugerne.

For å holde sviknott ute må man benytte ekstra tett myggnetting. De artene som aktivt søker inn i bygninger, er små og vil lett komme seg gjennom myggnetting med standard maskevidde. Man kan også redusere plagene ved å holde seg inne på de tidspunktene knotten er mest aktiv. Høy aktivitet vil man ha rett før og etter soloppgang eller solnedgang.

Plagene er også mindre på vindfulle dager. Vingene har mørke flekker som danner tre tydelige bånd når vingene er i ro.

Selv om mygg, knott og sviknott i Norge ikke er kjent for å overføre farlige sykdommer, er de en plage for de fleste – og særlig for de som utskiller visse luktstoffer. Midler mot sviknott. Det finnes ikke noe preparat som er spesifikt godkjent for behandling av dyr mot sviknott.

Ut fra erfaringer fra andre land er det imidlertid først og fremst pyretroid-baserte preparater som er aktuelle. Av slike preparat finnes det bare to som er registrert her i landet for bruk til småfe og storfe.

Vis Artsobservasjoner Artsobs. Minimert liste Kart Rasterkart Histogram Artsliste. For insektene som vanligvis kalles knott på Vestlandet, se sviknott (ceratopogonidae). For drivstoffet, se knottgenerator.

Knott (Simuliidae) er en familie av kraftig bygde mygg med larver som utvikler seg i rennende vann. En voksen sviknott.

De bitte små, kun 1-mm lange og grålige sviknotter (Ceratopogonidae) er de minste blodsugende mygg som finnes. For info som ikke er relatert til kryssor så kan du slå opp sviknott i ordboka.

Man kjenner til cirka sviknottarter i Norge, blant disse finnes også arter som kan overføre blåtungevirus. Det er en risiko for at sviknott kan føres med vinden fra områder med smitte. Stikkmygg og sviknott.

De summer, de svirrer, de stikker og suger blod – og de kan være fantastisk irriterende. Like fullt, myggene og sviknottene er en viktig del av mangfoldet i naturen og mat for mange andre skapninger. Men vi vet altfor lite om dem. Hvordan bli kvitt av sviknott Når du ønsker å komme utenfor og nyte en sommer kvel kan du finne deg selv midt i sviknott.

Fjærmygg er små, to-bevingede fluer som ofte bite huden. Enkelte hester, oftest islandshester er spesielt sensitive mot spytt fra sviknott. Hesten får kløe og hudirritasjoner ved manken og haleroten, og klør seg så mye at hår forvinner og sår oppstår.

Myggen er også en plage for hestene, men ikke i samme grad som knotten.