Sjekk ut lus på planter på Simpli. Finn svarte lus på planter her. Søk etter svarte lus på planter på Pronto.

Lus påvirker hvor mye treet vokser og hvor mye frukt som kommer på treet, forklarer han. Hvordan forebygge lus/ Tove Ladstein ved Opplysningskontoret for blomster og planter anbefaler at man fysisk fjerner lusene ved å ta bort deformerte blader fra treet. Dette sprøytes på med dusjflaske.

Rapsolje er også mye brukt, gjerne i kombinasjon med litt såpe. Vi oppdaget at det var kommet noen små grønne lus på en av plantene som er satt inn for overvintring.

Da var det frem med grønnsåpevannet! For oss som har en noenlunde økologisk hage, er det ikke til å unngå at det av og til kommer noen lus på enkelte planter. Når det skjer på planter vi har ute lar vi stort sett naturen gå sin gang.

Det viktigeste er å unngå problemet i første omgang. Gi plantene godt stell slik at de holder seg friske. Om en plante tørker ut så får den mye lettere lus enn om den lever glade dager. Her får du den etterspurte og miljøvennlige oppskriften på et effektivt middel mot bladlus.

Og hjelpen finner du i kjøkkenskapet ditt. Enkle ingredienser fra husholdningen gjør susen når. De små svarte fluene som svermer rundt potteplantene kan være plagsomme og irriterende. Det er typisk at de kommer inn i huset med en ny plante, særlig løkplanter som amaryllis.

Egentlig er ikke disse fluer, men hærmygg. De legger egg i jorda, og larvene vokser og utvikler seg i fuktig jord. Bladlus er tynnhudete insekter med lange antenner og bein.

Kroppen består av hode, tre brystsegmenter og åtte bakkroppssegmenter. De sugende munndeler sitter bakerst på undersiden av hodet. Antennene er 5-leddet. De to første ledd er alltid kortere enn de øvrige.

Det forekommer både uvingete og vingete former. Et par ryggrør på bakkroppen er karakteristisk for bladlusene. Ryggrørene, som er bladlusenes "forsvarsvåpen" da de produserer alarmferomoner, kan være redusert til porelignende åpninger eller mangle helt. På grønnsaker på friland finnes en bladlusart som mangler ryggrør, salatrotlus (Pemphigus bursarius), og også på bærvekstene er det én art som mangler ryggrør, nemlig ripsrotlus (Schizoneura ulmi).

Bakkroppen er forlenget med en utvekst som kalles cauda (hale). Enkelte arter kan være utstyrt med små utvekster langs kroppsidene (marginale tuberkler) og eller langs rygglinjen (spinale tuberkler). See full list on plantevernleksikonet.

Livssyklus er satt sammen av ulike former med kort levetid og tilpasset de livsbetingelser årstidene gir. I tempererte områder erholosyklisk utvikling det vanligste. Det vil si en livssyklus som veksler mellom seksualformer (ovipare hunner og hanner) og partenogenetiske vivipare hunner (hunner som uten befruktning føder nymfer).

Ovipare hunner og hanner blir vanligvis produsert om høsten. Etter paring legger hunnene egg som overvintrer og klekker neste vår. Første generasjon – stammødre (fundatrix) – består av uvingete vivipare hunner.

Senere vivipare generasjoner består av både uvingete og vingete hunner. Hos vertvekslende arter skjer vanligvis overvintring som egg på en treaktig plante (= primærvert). På forsommeren flytter vingete vivipare hunner over på bestemte urteaktige planter (sekundærvert).

Her utvikles flere generasjoner med uvingete eller vingete vivipare hunner i løpet av sommeren. Om høsten dannes vingete vivipare hunner som oppsøker primærverten og er opphav til ovipa. Spredning av bladlus foregår med plantemateriale eller med uvingete eller vingete eksemplarer. Det vanligste og mest effektive er spredning av vingete eksemplarer.

For at vingete bladlus skal ta av for flukt må det være en viss temperatur. Temperaturkravet varierer med bladlusart og -form.

Eksempelvis forlater havrebladlus primærverten når temperaturen om våren overstiger °C. Ved flytting mellom sekundærvertene om sommeren er temperaturterskelen °C, mens de gynopare om høsten tar av for flukt allerede ved °C.

Med luftstrømmer kan bladlus transporteres flere hundre kilometer før de lander. Vivipare hunner identifiserer vertplanten på prøver av plantesaften, mens seksualformene også nytter lukt og farge.

Har bladlusene havnet på "feil" plante vil de straks ta av på ny flukt. Næringen suges i det vesentlige av plantenes silvev. De injiserte stoffer er giftige og har ofte større.

Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Skadedyr på veksthusplanter. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Landbruksbokhandelen. Bladlus Insektene lever på plantesaften og er vanligvis grønne, men kan også være orange, grå eller svarte. De angriper myke plantedeler og svekker planten. Skjoldlus Disse lusene ligner små brune plater eller skiver som sitter på undersiden av bladene. I alvorlige tilfeller utsondrer de en klebrig væske.

Det ser ut som ull, men det er egentlig tynne vokstråder som dette lille dyret skiller ut fre egne kjertler. Disse vokstrådene kan ha flere forskjellige bruksområder, noen ull-lus bruker vokstrådene til å legge egg i. Det kan også være en form for beskyttelse fra rovdyr, foreslår Birkemoe.

Det får jo insektet til å se ut som noe annet, og det kan være vanskelig å kjenne igjen. Etter litt betenkningstid kommer Birkemoe fram til at det kan være en Oresuger, som ligner på disse dyrene.

Samtidig er de lett å få øye på, siden de er hvite. Hvis det er denne arten, er det bare ungene som har ull på ryggen, mens også moren har det hos andre arter, Her kan du se noen bilder av både en voksen og unge oresugere.

Uansett hvor søte de er, noen av disse «ulldottene» kan også opptre som skadedyr. Noen har kanskje hatt de samme krypene på potteplantene, eller i hagen sin. De setter seg på trærne og suger saft ut av plantene. De er ute etter nitrogenstoffer, så resten av vannet og sukkeret fra planten går gjennom endetarmen.

Vokshårene kan også ha en annen funksjon når det kommer til honningduggen: – Ulla hindrer i tillegg at dyra blir klissete av honningdugg, som de selv produserer sier Birkemoe. Hvis du har vært så uheldig å få denne eller andre lus på plantene dine, kan du spraye med en grønnsåpeblanding på plantene helt til lusa er borte.

Et oppskriftsforslag finnes i denne NRK-saken. Men, hvordan er det å klappe en ull-lus?

De er kjempesmå, men jeg har prøvd flere ganger å kjenne på «ullen» når jeg funnet et sånt insekt på en plante, sier Birkemoe. Men jeg har aldri helt klart å finne ut akkurat hvordan det kjennes ut, siden de er så små. Selv om de ser ganske rare ut, er de slett ikke uvanlige.

Det finnes flere arter med denne ullen på ryggen, og du kan finne dem over hele Norge. Siden det er en eføy du har, så gjetter jeg at det ikke er lus, men midd du har fått på den. Eføy er svært utsatt for spinnmidd.

Er dyra bittesmå er det mid er de bare små er det trolig lus. Om du i tillegg har spinn (nesten som spindelvev) på planta er det garantert spinnmidd. Har du fått midd bør du kaste planta med en gang.

Forskjellige typer bladlus finnes på forskjellige planter, deriblant løvtrær, busker, urteplanter og bartrær. På løvtrær, busker og urter finnes blant andre familiene gallebladlus (Pemphigidae) og Aphididae. Det at de kan ha mange generasjoner hvert år og kan opptre i store mengder gjør dem til skadedyr.

De finnes på en lang rekke planter. På nåletrær lever bartrelus og barklus. Hakk opp cirka gram løk og hvitløk. Andre kan leve på røtter. Hell over liter kokende vann. Løkvannet kan sprayes på daglig. På listen over svartelistete planter finner ofte planter som opprinnelig ble innført som hageplanter, men har deretter spredd seg. Noen steder har veivesenet sådd frø uten tanke på konsekvenser. Lus kan ikke hoppe, men kryper fra hårstrå til hårstrå.

Hvis lusa kommer bort fra håret, er det svært liten sjanse for at den vil kunne etablere seg på et nytt hode. Den vil fort bli svak og overlever maksimalt 1-døgn borte fra et hode ( 3). Både voksne og barn kan få hodelus ( 5).

Plassere blandingen i en sprayflaske og spraye både topper og bunner i blader med blandingen er en sikker-brann måte å bli kvitt midd på planter. Man kan få lus uansett hårtype og personlig hygiene. De leter etter en naturlig måte å bli kvitt midd på planter bør vurdere bruk av sitronsaft. Planter på veg over hagegjerdet.

Dei fleste framande artane vi har i Noreg er karplanter. Mange av desse har i fleire hundre år blitt dyrka i hagar og parkar, og vore til glede for både menneske og dyr.

Utfordringa er når desse framande plantene er på veg over hagegjerdet og påverkar heimlege artar og naturtypar negativt.