Jeg synes avgjort at du bør utredes for din svimmelhet, øresus, synsforstyrrelser, numne hender og hodepine. Heller ikke nakkestivheten synes jeg kan tilskrives angsten du utviklet under depresjonen.
Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige. Disse diagnosene kan være krystallsyke (BPPV), betennelse på balansenerven, Menieres syndrom og nakkesvimmelhet (også kalt cervicogen svimmelhet).
En skade av nakken, som for eksempel en nakkeslengskade vil kunne forstyrre dette systemet og etter hvert utvikle svimmelhet samt andre plager som nakkesmerter og hodepine. See full list on nemus. Svimmelhet er en følelse de fleste har erfart.
Først må din behandler finne ut hvilken type svimmelhet du har. Nevrologiske tester og undersøkelser for underliggende årsak for svimmelhet må utføres. Det kan være behov for tverrfaglig samarbeid med lege, eller øre-nese-hals spesialist for å finne den spesifikke diagnosen.
Billeddiagnostikk kan være nyttig for utredning av nakken eller hodet for en mest mulig komplett utredning. En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der.
En kiropraktor, fysioterapeut eller annen ekspertise innen dette feltet vil vurdere bevegeligheten i leddene samt de omliggende bløtdelsstrukturene. Din NEMUS behandler vil fokusere på å gi deg effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet.
Feilfunksjoner i nakken vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet. Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet samt muskel og skjelett systemet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening må balanseapparatet holdes i aktivitet.
Ved å forbedre funksjonen av nakken og de relaterte strukturene i området rundt vil en kunne forebygge sjansen for å bli plaget med nakkesvimmelhet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for å kompensere for dette. Spør din NEMUS behandler om råd!
Treningen må tilpasses graden av plager. Med øresus kan det følge noen bivirkninger. Stress og depresjon er nevnt som årsaker, men dette er også noe man få etter hvert – livet blir slitsomt når kroppen ikke spiller på lag.
Lydene kommer altså fra sanseceller i ørene og kan være forsterket av nerveceller i hjernen. Som oftest er den høyfrekvent i et tynt pip eller et svakt sus, men den kan variere i styrke og toneleie.
Mange opplever forbigående øresus fra tid til annen. Noen hører sus i begge ører, mens andre rammes kun på en side. For høy lyd over for lang tid fra for eksempel maskiner kan gi larmskade.
Eksplosjoner eller høy musikk kan skade hørselsceller og gi øresus. Cervikal tinnitus oppstår samtidig med problemer i nakken. Når nakken blir bra forsvinner øresusen. Noen antibiotika, vanndrivende legemidler, betennelsesdempende legemidler (NSAIDS) og kreftmedisiner kan gi øresus.
Denne sykdommen gir både øresus, svimmelhet og hørselsta. Piping, brumming, klikking og summing. Hos mange er lyden der hele tiden hvis man hører etter, andre opplever at den kommer og går. Dersom øresusen oppleves som svært plagsom, kan den gi søvnvansker.
Opplever du øresusen som bekymringsfullt, bør du oppsøke lege. Ved behov kan legen henvise deg til en spesialist i øre- nese- halssykdommer eller til en hørselstest hos en hørselsspesialist, på fagspråket kalt en audiolog. Hørselstesten kan avklare om hørselen er lik på begge sider.
Har du hørselstap på kun ett øre, kan du bli henvist til en ny undersøkelse av hodet kalt magnetresonanstomografi (MR) for å utelukke akustikusnevrinom (godartet svulst på hørselsnerven). Finner man ikke en åpenbar årsak til øresusen, blir behandling vanskelig. Heldigvis går øresus vanligvis over av seg selv. Er den langvarig, vil mange finne trøst i en utredning som utelukker alvorlig sykdom.
Behandling og teknikker som kan gjøre det lettere å leve med øresus: Kognitiv atferdsterapi, avslapningsteknikker og biofeedback er forskjellige former for terapi som kan bidra til å ignorere eller akseptere lyden. Det finnes også lydmaskeringsapparater. Det vil si at lyden fra apparatet helt eller delvis overdøver øresusen. Apparatet kan være en høyttaler, for eksempel i en pute, eller i et slags høreapparat.
Lyden fra slike lydmaskeringsmaskiner kalles ofte hvit støy. Noen prøver å sette på dempet bakgrunnsmusikk når de skal konsentrere seg eller sove. Pasienter med depresjon eller angst i tillegg til øresus kan ha nytte av antidepressiva. Mange tiltak har vært prøvd mot øresus, men effekt er ikke dokumentert.
Eksempler er antihistaminer, akupunktur, magneter, hypnose og gink. Ved kronisk øresus vil mange kunne lære seg å leve med plagene over tid. Legen bør raskt kunne utelukke alvorlig sykdom ved kronisk øresus.
Man føler seg ustabil, ustø, opplever en gyngende følelse eller følelsen av å skjene når man går. Mange føler seg ør i hodet og det svartner for øynene. Andre opplever en kraftig gyngende følelse.
Fra ufarlige til alvorlige. Er man usikker på årsaken, bør dette undersøkes. Balansesentrene i hjernen:Her registreres og samordnes all informasjonen fra sanseorganene. Så lenge balansesentrene fungerer, og får tilstrekkelig og korrekt informasjon fra sanseorganene, har vi en følelse av å være i likevekt.
Synssansen:Er svært viktig for balansen. Det merker du godt dersom du forsøker å holde balansen med lukkede øyne eller i mørket. Mistenker du at synet kan være en årsak, bør du sjekke dette hos optiker eller øyelege. Balanseorganene i øret:Disse sitter i det indre øret og kalles for labyrinten.
Fra labyrinten går balansenerven inn til hjernen. Krystallsyke, eller Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV), er en tilstand som rammer labyrinten i det indre øret. Den beste hypotesen om årsaken til krystallsyke, er at det har løsnet små krystaller (otolitter) inne i labyrinten som deretter har forvillet seg inn i labyrintens bueganger og forårsaker irritasjon og feilsignaler herifra.
Krystallsyke karakteriseres av kortvarig karusell liknende svimmelhetsanfall (vertigo) og påfølgende kvalme. Anfallet kommer gjerne i forbindelse med at man beveger hodet i bestemte stillinger, eller ved stillingsendring som når man legger seg ned eller reiser seg opp. Kan komme i forbindelse med virusinfeksjon fra f. Symptomene her kan være mer konstante, og ikke så avhengig av hode- eller kroppsposisjon.
Slik irritasjon i balansenerven vil oftest gi kraftig svimmelhet i 1-dager og gradvis forsvinne av seg selv etter 3-uker. I noen tilfeller vil disse symp. Irriterte ledd i nakken eller stramme nakkemuskler kan gi nedsatt presisjon i koordineringen mellom syn, hørsel og hodebevegelser.
Med svimmelhet kan det være lurt å starte hos en primærkontakt, som kiropraktor eller manuellterapeut. De vil kunne gi deg en grundig undersøkelse, og behandling dersom det er indikasjon for det.
Ofte behandler de nakke og skuldre for feilfunksjoner som ledd og muskelspenninger. Andre ganger benytter de teknikker for å bedre funksjonen i det indre øret ditt. Etterhvert vil du også kunne få forebyggende øvelser eller tiltak du selv kan utføre hjemme eller på trening.
Behandlingen har en kognitiv tilnærming med informasjon, råd og veiledning. Dersom de ønsker en annenhåndvurdering av ditt problem, vil du bli henvist til MR, røntgen, CT eller videre undersøkelser hos spesialist. I tillegg kan smertemestring og avspenning være aktuelle tiltak.
Typen svimmelhet som kommer som følge av en stiv nakke blir beskrevet som nautisk vertigo. Ved nautisk vertigo er følelsen å gå på gyngende underlag, litt som når man er på en båt.
Hold deg i bevegelse. Sett av litt tid til generell aktivitet som vil være med på å løse opp stive og stramme muskelknuter. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vært unngått.
Kiropraktisk behandling søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering.
Tverrfaglig samarbeid kan være nyttig. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i led muskler, bindevev og nervesystem: 1. Muskulære teknikker 4. Noen får stiv nakke som følge av at hørselstapet kun rammer det ene øret.
Spesifikk leddbehandling 2. Her kan fysioterapi også være til god hjelp. Stillhet kan gjøre øresus tydeligere. Hvis du er plaget av øresus, kan det være et godt tips å ha på litt lyd i bakgrunnen. Kontakt legen din dersom de ikke gjør det.
Det er ikke uvanlig å få andre symptomer i mer eller mindre grad i forbindelse med nakkeindusert svimmelhet, vanligst er tinnitus eller øresus, hodepiner og kvalme. Behandling av nakkesvimmelhet Cervikogen svimmelhet er en tilstand som absolutt kan behandles, og de fleste blir helt restituert.
Dette bør gå raskt over. Tinnitus, eller øresus som det også kalles, kjennetegnes ved at det er kun du selv som hører en lyd. Den kommer altså ikke fra omgivelsene. Det viktigste er å vite at du kan gjøre tiltak for å forbedre situasjonen.
Man kan ka tinnitus på det ene eller på begge ørene. Når man da beveger på hodet vil trykkforandringene i øret være mye kraftigere enn normalt.
Smertene i seg selv kan komme fra skjelett, mellomvirvelskiver, blodårer eller nerver i skuldre og nakke. Typisk for denne hodepinen er at den oftest er sterkest bak i hodet og gjerne på en side.
Smertene kan dog stråle ut mot øyet og tinningen og skulder og arm på den samme siden som smertene sitter i hodet. Andre typer vertigo kan være vanskelige å beskrive og årsakene er mange.
Det betyr at en rekke symptomer som kvalme, svimmelhet, hodepine, hode, nakke – og ansiktssmerter kan komme fra nettopp dette området. Denne funksjonen gjør at de hele tiden sender proprioseptiv informasjon til sentralnervesystemet om hvor hodet befinner seg til en hver tid.