Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en egen veileder for skolen som har overskriften Utvikling av sosial kompetanse. I forordet skriver direktør Petter Skarheim at i tråd med Kunnskapsløftet skal arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyre all opplæring. Elevene må også ha kunnskap om hvilke ferdigheter som kreves i ulike situasjoner og kunne vurdere hvilke ferdigheter det er riktig å benytte til enhver tid. See full list on utdanningsforskning.

Til nå har det vært fokusert mest på elevenes sosiale kompetanse. Veilederen (09) fokuserer også på sosial kompetanse i et relasjonelt perspektiv. Under viktige forhold når man skal legge til rette for utviklingen av sosial kompetanse hos elevene, trekkes relasjonsbegrepet fram: «Læring av sosial kompetanse innebærer blant annet arbeid med å bedre relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere» (s.

36). I en review-undersøkelse bestilt av Kunnskaps. De grunnleggende ferdighetene i grunnskolen kom med Kunnskapsløftet og omtales blant annet i Læreplaner for fag i dette læreplandokumentet: Grunnleggende ferdigheter i faget utgjør et eget avsnitt i alle læreplanene for de ulike fagene. Deretter står det noe om hvordan de fem ulike ferdighetene forstås i det aktuelle skolefaget.

En sjette grunnleggende ferdighet kunne ha følgende overskrift i LK 06: Å kunne vise sosiale ferdigheter. En kort definisjon av sosiale ferdigheter kunne stå i tilknytning til avsnittet om grunnleggende ferdigheteri de respektive fagplanene i Kunnskapsløftet. Mens en mer helhetlig framstilling av sosiale ferdigheter som en del av begrepet sosial kompetanse, kanskje kunne synliggjøres i en egen sosial læreplan. Allerede den gang talte han varmt for å utvikle en slik læreplan.

Tida er desto mer moden i dag. Det handler om at elevene skal gjøres best mulig i stand til å mestre de sosiale utfordringene som kan dukke opp i en stadig mer kompleks tilværelse, både i arbei samfunnsliv og fritid. Samtidig viser flere forskningsundersøkelser at det også er en positiv sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og skolefaglige prestasjoner (ibid.).

Generelt sies det ofte at skolens sosiale mål er implisitte i skolens daglige virke, at disse målene på en eller annen måte finnes igjen i alle fag. Men det synes å mangle klare, konkrete planer for.

Kvaliteten på relasjonen mellom lærerne, mellom lærere og foreldre eller mellom lærere og elevene, står sjelden på dagsorden når man snakker om utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Det bør være skolens ledelse som tar ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet med læring av sosial kompetanse i skolen. Det er en felles oppgave for de foresatte og skolen å utvikle kompetente barn og unge både sosialt og faglig.

Lærerne må formidle og drøfte verdier, regler, krav og forventninger til sosialt kompetent atferd med foresatte og elever og tydeliggjøre hvilke sosiale ferdigheter elevene forventes å praktisere på skolen og hjemme. En god elevog foreldremedv. Den brede tilnærmingen skulle både gi kunnskap og ruste eleven til et meningsfullt liv som enkeltperson og samfunnsborger.

En slik bred basiskompetanse ville også ha omfattet sosial kompetanse. Men Kunnskapsløftet endte i stedet opp med et smalt kunnskaps- og kompetansebegrep. Han påpeker at den gamle generelle delen av læreplanen ikke er oppdatert eller fornyet og i praksis lagt død. Sosiale ferdigheter kom ikke med.

Når vi samtidig flere steder kan lese uttalelser fra forskere og næringslivsfolk som trekker fram god sosial kompetanse som det viktigste for å greie seg godt i dagens samfunn, er det grunn til en viss bekymring for den sosiale læringen i dagens grunnskol. Vi trenger en skole som prioriterer både de teoretiske skolefagene, de praktisk-estetiske fagene og personlige og sosiale verdier.

Det blir ofte en kunstig motsetning mellom det å prioritere elevenes faglige kompetanse og det å prioritere elevenes sosiale kompetanse. Faglig og sosial læring kan gå hånd i hånd og gjensidig befrukte hverandre.

Men i en tid hvor vi gjennom Kunnskapsløftet opplever så stor oppmerksomhet på elevenes faglige læringsutbytte, er det en fare for at vi fokuserer for lite på elevenes psykososiale arbeidsmiljø og utvikling av deres sosiale ferdigheter. En innføring av sosiale ferdigheter som den sjette grunnleggende ferdighet i grunnskolen kan være et viktig bidrag til å opprette en mer naturlig balanse mellom faglig og sosial læring og bidra til at elevene får en styrket helhetlig livsmestringskompetanse.

Ferdighetene kan grupperes under overskrifter som samarbei selvkontroll, selvhevdelse og empati. En artikkel om utvikling av sosiale ferdigheter i idretten. Slik gir du barnet sosiale ferdigheter.

Vær lyttende, tilgjengelig, anerkjenn og sett ord på følelser. Barnehagen kan forsterke barnets vansker, dersom personalet ikke har den rette holdningen, eller nødvendig kompetanse. Maria Lofstad Pedagogisk leder i Gullstølsbotn Barnehage, Bergen. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill.

Barn er sosiale helt fra fødselen, og de kommuniserer med voksne og hverandre både gjennom kroppslige og språklige handlinger. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og for at det skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Et barn som samhandler godt med andre, kan både tilpasse seg fellesskapet og være en synlig deltaker som hevder sin plass.

Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres. Rammeplanen: Barna skal møtes med empati og få mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse.

Empati er evnen til å leve seg inn i en annen persons situasjon og forstå hvordan den andre har det. En som er empatisk, klarer å skille mellom egne og andres tanker og følelser.

På den måten er det mulig å forstå at en annen kan oppleve en gitt situasjon annerledes enn en selv ville gjort. En empatisk person har ikke bare evnen til å se om en annen er glad eller trist, men han eller hun evner også å forstå andres motiver for handling.

I barnehagen vil det handle om at barna kjenner at det gjør noe med dem, for eksempel at det gjør vondt inni dem når de ser at en annen er lei seg, eller når de opplever at noen sårer en annen. Dette er grunnleggende i samspillet mellom barna. Empati kommer ofte til uttrykk gjennom handlinger. Barna kan for eksempel tenke at de selv kan gjøre noe i en situasjon som er vanskelig for en annen.

Empati gjør barna bedre i stand til å kommunisere. Barn utvikler sosial kompetanse først og fremst i det daglige, uformelle samspillet med andre i hverdagen. Vi tar likevel med eksempler på hvordan noen barnehager velger å arbeide for å rette søkelyset mot sosial kompetanse.

Felles for eksemplene er at voksne inviterer de litt større barna til refleksjon. Barna setter ord på egne tanker, meninger og følelser. Det «å være sosial», er en egenskap som utvikles i samhandling med andre fra vi blir født. Og det er som med alle andre kompetanser, at trening gjør en god.

En ferdighet er en lært kapasitet til å utføre forhåndsbestemt aktiviteter og arbeid ofte med et ikke ubegrenset innskudd av ti energi, eller begge deler. Ferdigheter kan ofte deles inn i områdene generelle og spesifikke ferdigheter. Hva er sosial kompetanse?

I skolesammenheng er det nyttig å ta utgangspunkt i fem grunnleggende dimensjoner: empati, samarbei selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. En definisjon som begrenser seg til atferdsproblemer i skolen: Atferdsproblemer i skolen er atferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger.

Definisjon av entreprenørskapskompetanse Kilde. Sammenhengen mellom ferdigheter fra ungdomsskolen og.