Andelen slakta lam ut september har steget fra rundt % for år sida til nesten % siste år. Flere og flere lam slaktes rett fra utmarksbeite, eller like etter sanking. Dette setter vare-mottakerne og kjedene pris på, og det sparer fôr og arbeid for saueholderen. Mulighet 2: Lammet er blitt veid flere ganger gjennom høsten og har vist brukbar tilvekst.

Lammet var i en gruppe på lam med vekt fra til 49kg. Klassifiseringa på sau og lam går etter disse bokstavene: E. Såvidt jeg vet er det klassifisering på kjøttfylde, muskelutvikling, fettkvalitet og fordeling på dyret. Fyll gjerne inn om jeg har glemt noe her.

Grunnen til villsau kommer litt dårligere ut (eller kan gjøre det), er pga størrelsen. Her er dei viktigaste faktorane som påverkar slakteprosenten: Søyelam og godt kjøttsette lam har høg slakteprosent.

Sluttfôring av lam trenger informasjon om hvor lang periode du skal sluttfôre, hvor mange lam (dersom du har merket slaktedyra med SL skal programmet hente dette antallet) og hvilken vektøkning og slakteprosent du mener du skal ha på lammene. Ikkje verst for eit lam på rundt månader!

Det skal seiast at dette er ein vitskap med mange usikre punkt. Lammetidspunkt, genetikk, tvillingfødslar, alder på mor og mattilgong til både mor og lam er faktorar som truleg vil vere med å avgjere dette. Vi fekk ikkje utslag på slakteprosent i dette forsøket. Forskingsprosjektet var finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge.

Av Kristin Sørheim, Martha Ebbesvik, Rose Bergslid og Grete Lene Seriksta Bioforsk kompetansesenter for økologisk landbruk Beiteforsøket vart gjennomført i. Forskningsarbeid har vist at kjøtsauen Nor-X har stor evne til muskelvekst og får lam av betre slakteprosent enn andre sauerasar her til lands. Ved å bruka Nor-X som farrase i bruksdyrkryssing med ein norsk sauerase, vil produsentane kunna oppnå betre slaktekvalitet på lamma sine.

Ingen av lamma på Høstetid uten kraftfôr hadde nådd ønsket slaktevekt da forsøket ble avsluttet etter 1dager. Intensiv fôring fører til at lammene blir slaktemodne ved lavere vekter enn vanlige lam.

Tar du levende vekt og deler på to, har du slaktevekten, pluss og minus etter kjøttfylde (rase). Texel har en høyere slakteprosent enn for eksempel spælsau. Lam av lette raser bør være tyngre enn tunge raser.

For NKS vil normal slakteprosent på dei gode lamma vere – %. Den er høgast for dei beste lamma, og vert fort redusert på dyr i dårleg hald. For spælsau er slakteprosenten på dei gode lamma omkring – %. S Lam og Dielam, kategoribeskrivelse. S Kje, kategoribeskrivelse.

S All sau, varebeskrivelse, pussing, slakttyper. S Internkontroll Småfe. S Geit, kategori og varebeskrivelse. S Ung sau og Sau, varenummer.

Gris – Medlemsportal for Nortura S. De utvalgte rånene forventes også å utmerke seg når det gjelder slakteprosent. Vi er generasjon på gården som er et familiebruk.

Vi tenker at Dorpersauen kan komplettere noen av saurasene vi allerede har. Slaktevekt lam Vurdere slaktetidspunkt – Medlemsportal for Nortura S. Samarbeidspartnere på denne oppgaven er TYR, Nortura og Animalia.

Norsk kvit sau og gammelnorsk spælsau. Lamma vil kompensere med å eta meir kraftfôr dersom det blir for lite beite eller kvaliteten på beite blir dårleg. På den andre sida, vil lamma eta mindre kraftfôr dersom ein er flink til å fylgje opp med beitepussing og gjødsling slik at lamma stadig har tilgang på ferskt, proteinrikt og lettfordøyeleg beitegras. Dei siste åra har det vore fokus på frøblandingar til eng med lægre innhald av timotei og høgare innhald av bladgras.

Vi har teke ein prat med Liv Østrem, som er forskar innan grasfysiologi og klimatilpassing ved Nibio Fureneset. Sommarlamma blir selde som heile slakt i butikk. Dei skal difor heller ikkje vera for store. Slakteprosent på slike lam varierer rundt 50.

Lamma ble tatt inn fra beite (permanent innmarksbeite) og avvent Sluttfôring av lam: – Tidlig høsta surfôr gjør kraftfôr unødvendig Noen av forsøkslamma. I haleroten glir fettet mellom fingrene. Så lenge et lam er i god vekst legger det sjelden fett. Plukkslakting etter vekt.

Værlamma er slaktemodne ved høyere vekt enn saulamma. Slike lam har difor lita vom og høg slakteprosent, kanskje rundt 50. Lammet bør ha minst kg slaktevekt for å få grunntilskotet på kr pr kg, det vil seia ca.

Når så intensivt fôra lam blir såpass tunge, kan dei fort bli for feite. Dette er kanskje det beste argumentet for å styre unna "smårasene" og heller gå for litt mer kjøttfulle dyr.