Hektar er ikke en SI-enhet, men godkjent for bruk med SI. Av dette er omtrent millioner hektar produktivt skogareal, det vil si skogareal som kan produsere mer enn én kubikkmeter trevirke per hektar per år. De volummessig og økonomisk viktigste treslagene er gran, furu og bjørk. En skog eller skau er et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær.

Ofte defineres et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn på lokalklimaet, det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over meter og avstanden mellom dem mindre. Det totale skogarealet har trolig økt de siste år, og dekker i dag litt over millioner hektar, herav ­om lag millioner hektar produktiv skog.

Dersom hele areal et består av hogstmoden skog med kubikkmeter per dekar og en nettoverdi på f. I tillegg vil arealet ha en verdi fordi det kan settes i gang ny skogproduksjon, nye trær som blir hogstmodne om – 1år. Skog dekker litt over millioner hektar og utgjør nesten prosent av Norges landareal. Produktiv skog, det vil si skogsmark som kan produsere minst én kubikkmeter trevirke per hektar og år, utgjør millioner hektar og dominerer det norske skogarealet med prosent.

Bartredominert skog dekker prosent av skogarealet, mens prosent er lauvtredominert. Nasjonalparker og naturreservater med skog som vernetema utgjør prosent av skogarealet. See full list on nibio. I skogen er det mest gran, 4millioner kubikkmeter, og volumet gran har økt ganger siden den første landstaksten.

Den største økningen i volum er det imidlertid furua og lauvtrærne som står for. I dag står det 2millioner kubikkmeter furu og 2millioner kubikkmeter lauvtrær i de norske skoger. Med en tømmerpris på 3kroner per kubikkmeter representerer det en tømmerverdi på over 2milliarder kroner.

Hogsten har ligget på rundt millioner kubikkmeter de siste 1årene. Hvordan kan dette ha seg? Tilveksten har økt. Er det plantet tettere enn tidligere, eller vokser trærne bedre enn før?

For å forklare utviklingen må vi først og fremst ta utgangpunkt i hvordan skogtilstanden var for 1år siden. Befolkningsvekst og industriell vekst hadde gitt økt etterspørsel etter tømmer og høyere tømmerpriser, og førte til at skogen den gang var dels uthogget og glissen, forklarer Hylen.

Der står det: «Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst, (…), at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall». Man fryktet at skogen skulle forsvinne på grunn av stor hogst og liten omtanke for gjenveksten. Det var disse bekymringene og mangel på kunnskap om tilstan.

For landet sett under ett utgjør nå arealet av hogstmoden skog, det som kalles hogstklasseprosent av den produktive skogen. Alderen på gammelskogen varierer med treslag og bonitet, det vil si skogmarkens produksjonsevne.

For gran er minimumsalderen for gammelskog 1år for de beste bonitetene og 1år for de laveste. For furu er tilsvarende alder for gammelskog på de beste bonitetene eldre enn 1år og for de mindre produktive skogene 1år, mens grensene for lauvskog er satt til henholdsvis og 1år.

I gammelskogen har også mengden dødt trevirke økt, og da mest i gammel skog der bestandstreslaget er gran. Her er også resultatene basert på skogtilstanden på d. Dødt trevirke er et viktig levested for mange arter sopp og insekter, og død ved er derfor av stor betydning for artsmangfoldet i skogen. Det er nå til sammen 1millioner kubikkmeter dødt trevirke i produktiv og uproduktiv skog i Norge. I gjennomsnitt er det litt over ni kubikkmeter dødt trevirke per hektar skogsmark.

Landsskogtakseringens registreringssystem definerer dødt trevirke som stående trær, det som kalles gad med brysthøydediameter som er fem centimeter eller mer og liggende død ve det som kalles læger, med stammediameter på ti centimeter eller mer, én meter fra rotenden. Dette gjør at vi kan sammenligne utviklingen på prøve. Tallene fra Landsskogtakseringen viser altså at det er blitt større arealer med gammelskog og flere kubikkmetere med død ved?

Hva er forklaringen på det? Det er nok flere årsaker til den utviklingen, forklarer Hylen. Mye av den skogen som hogges i dag står relativt nære vei og er dermed lett tilgjengelig.

Dette fører til at tømmer fra skog som må transporteres langt, oftere får stå i fred og bli eldre. I tillegg må skogbruket ta miljøhensyn i følge lover og forskrifter.

For å få solgt tømmer må skogeieren også dokumentere at kravene i Norsk PEFC skogstandard er fulgt. Ved hogst skal det settes igjen livsløpstrær på hogstflater, kantsoner mot vann, vassdrag og myrer. I tillegg er skogbruket pålagt å sette igjen nøkkelbiotoper, det vil si områder som inneholder viktige livsmiljø for arter.

Dødt virke, stående eller liggende på bakken er eksempler på slike livsmiljøer. Dagens praksis fører derfor også til at det prod. Teigen er på ca da, flatt terreng, nær vei. Priser i skogskubikmeter per hektar Priserna på skogsmark brukar anges i kronor per skog sku bikmeter (m³sk).

En mark med mycket ungskog och kalmark ger ju på kort sikt mindre utdelning för ägaren än en mark med mycket avverkningsmogen skog. FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) definerer skog som tresatte områder med mer enn prosent kronedekke. Skogen er en viktig klimaregulerende faktor med spesiell betydning for vannhusholdningen, binding av karbondioksid og frigjøring av oksygen.

Vad kostar en hektar skog/ Förstår att det beror på olika omständigheter men vet någon mellan tummen och pekfingern vad skogen är värd per hektar. Symbolet for hektar er ha. Ettersom ein hektar er 1m × 1m, som er lik hm × hm, er ein hektar lik hm² altså ein kvadrathektometer. I mange land vert hektar bruka for å oppgje flatevidd på skog og landbrukseigedommar.

At et skogsareal er "produktivt" innebærer at arealet produserer mer enn kubikkmeter trevirke per hektar per år. Samtidig: studier som er gjort i tilnærmet urørt skog i Sverige, Finland og Russland indikerer et nivå rundt kubikkmeter per hektar i granskog, og rundt kubikkmeter per hektar i furuskog. Det betyr at mengden død ved i dagens norske skog ligger rundt 15% av nivået i en urskog. Der 3 prosent av kloden var dekket av skog for år siden, er andelen nede på 3prosent nå.

Og hvis noen synes at dette ikke høres så aller verst ut, så er svaret: nettopp! Skogene absorberer omtrent % av de totale globale utslippene av karbon.

Skog som får stå i fred kommer etter tid i en likevektsfase der opptaket og utslippet av karbon er omtrent like store. Skogressursene i Norge er altså omtrent på høyde med resten av verden. Dette er i stor grad urskog som ikke kan binde enda mer CO2.

Men av hensyn til biologisk mangfol livsmiljø og lokalklima, må disse skogene ikke ødelegges. Av den totala skogsmarksarealen räknas 2miljoner hektar som produktiv skogsmark. Det är procent av landarealen.

Därav återfinns cirka miljoner hektar inom nationalparker, naturreservat och naturvårdsområden. Med produktiv skogsmark menas mark som producerar mer än m³sk per hektar och år. Priset är beroende av kvaliteten på skogen, hur många kubik det står, hur gammal den osv.

Priset varierar alltså kraftigt mellan olika objekt.