Senebetennelse i skulder kan gi smerter i skulder og armen. Skuldersmertene blir gjerne verre ved bevegelse og det kan være vondt å løfte armen.

Dette vil kunne føre til nedsatt funksjon i det aktuelle kroppsområdet. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva senebetennelse er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer. Gradvis opptrening vil ofte føre til bedring i funksjon og plager.

Overdreven styrkebruk eller tung, gjentatt bruk av en sene kan føre til betennelse. Når det gjelder senebetennelse i skulderen, vil det overbrukte leddet være skulderleddet, som forbinder overarmsbeinet, kragebeinet og skulderbladet. Slike plager kommer gjerne etter ensidig belastning av håndleddet, og de medfører smerter, hevelse og nedsatt funksjon i hånden. Vanligvis blir man da bare støl, men noen ganger kan man få en reell senebetennelse.

En senebetennelse eller tendinitt som det også heter oppstår som følge av akutt overbelastning, som ved hard fysisk trening. En slik betennelse går oftest over i løpet av noen dager eller innen 1-uker.

Betennelser i muskel- og skjelettsystemet oppstår oftest som følge av overbelastning og medfølgende skader og irritasjon av senevev. En vanlig årsak til senebetennelse i skulderen er som nevnt at supraspinatussenen eller andre sener kommer i klem under akromionområdet ved visse bevegelser, såkalt «impingement». Det oppstår dermed friksjon mellom sene og knokkel, noe som kan føre til skader på senen og videre til akutt senebetennelse.

Smerter forekommer særlig ved bevegelser over skulderhøyde. Svømmere er derfor spesielt utsatt for denne type senebetennelse. Skaden er også vanlig innenfor andre idretter som tennis og håndball. Yrker som involverer tungt og ensformig arbeid og arbeid som foregår med armene hevet over hodet er også utsatt, som for eksempel elektrikere, snekkere og malere.

See full list on fysionett. Symptomer på senebetennelse og generelle smerter i skulderen bør undersøkes av fysioterapeut eller lege. Resultatet av kliniske tester sammen med kartlegging av symptomer og pasienthistorie avgjør diagnosen. Det er derfor viktig å avslutte alle smerteprovoserende aktiviteter umiddelbart når man merker at symptomer på senebetennelse oppstår.

Svært mange som oppsøker behandling har ofte gått alt for lenge med smerter i skulderen, og det som i utgangspunktet var en tendinitt (senebetennelse) har rukket å bli en tendinose. Tendinoseer en tilstand som innebærer at tilhelingsprosessen i senen har stoppet opp og tilstanden har blitt kronisk og degenerativ. Ved tendinoser eksisterer det ikke noen aktiv betennelse i senen og behandling av tendinoser er derfor fundamentalt forskjellig fra behandling av tendinitt.

Klinisk ser man at svært mange av pasientene som leger henviser til fysioterapi for senebetennelser i skulderen, eller tendinitt, i realiteten lider av tendinose. Behandling hos fysioterapeut bør begynne så tidlig som mulig, helst i den akutte fasen slik at tilstanden ikke utvikler seg til en degenerativ og kronisk tilstand.

Går man for lenge med smerter og passiv skulder uten riktig veiledning og behandling kan skulderen bli stiv, mens bevegelighet og funksjon blir nedsatt og faren for å utvikle langvarige kroniske plager øker. Det kan også oppstå smerter i nakke og øvre del av ryggen som følge av smerteavvikende atferd og kompensatoriske bevegelsesmønstre. Målet med behandlingen av senebetennelser i skulderen er i første omgang å dempe betennelsen.

Når de akutte betennelsesymptomene har gått over kan man begynne med spesifikke øvelser og mobilisering for å gjenopprette normal funksjon og bevegelsesmønster i skulderleddet og omkringliggende strukturer. Fysioterapeuten vil sette opp et treningsprogram med utvalgte styrkeøvelser for skulderen.

Treningsintensiteten doseres etter toleranse. Opptrening av supraspinatussenen og omkringliggende mus. Det er lurt å bruke støttebandasjeslik at leddet blir avlastet og hevelsen redusert.

Med ro og hvile er de fleste kvitt senebetennelsen i løpet av et par uker. Unngå akutte overbelastinger, som for eksempel tunge løft 2. Variere arbeidsstilling og ta noen strekkpauser 4. Bruke en ammepute dersom du ammer En betent sene bør trenes langsomt opp igjen. En fysioterapeut kan lære deg riktige og gode øvelser.

Akutt senebetennelse behandles med betennelsesdempende og smertedempende medisin (NSAIDs), for eksempel preparater med virkestoffet ibuprofen eller diclofenac. Ikke alle kan bruke NSAIDs.

Smertestillende medisiner med paracetamol kan være et alternativ til NSAIDs. Reseptfrie, betennelses- og smertedempende medisinerkan brukes i kortere perioder for å lindre smertene. Langvarig senebetennelse bør alltid behandles i samråd med lege.

Det er viktig å lese pakningsvedlegget nøye før bruk. Ved langvarig senebetennelse (over et par uker) kan legen din vurdere annen behandling.

I noen tilfeller vil legen sette en kortisonsprøyte inn i leddet. Omtrent halvparten blir bra etter en injeksjon med kortison, mens andre trenger flere injeksjoner. I sjeldne tilfeller av kronisk senebetennelse kan legen finne det nødvendig med operasjon.

Operasjonen går da. Sener er dannet av bindevevshinner som omslutter musklene. Hinnene flyter sammen i muskelens ende, og danner kraftige sener som fester seg til skjelettet.

Senene omgis av seneskjeder som sørger for bedre bevegelighet. Dette gir smerter og nedsatt bevegelighet i leddet. Alle kroppens sener kan bli betente, men det er vanligst å få senebetennelse i skulder, albue (tennisalbue og golfalbue), håndled kne og hæl.

En senebetennelse skyldes vanligvis langvarig og ensidig muskelarbeid (belastningsskade), for eksempel ved lite variert trening, amming eller på grunn av jobb som krever mye skriving på tastatur eller andre gjentatte bevegelser. Dersom du får diagnosen senebetennelse tror du kanskje at det er en betennelse forårsaket av bakterier eller virus, men da tar du feil.

Noen ganger kan man kjenne at det "knirker" i senene. Man er utsatt for å utvikle denne typen betennelse ved overbelastning som skyldes gjentatt ensidig bruk av håndleddet.

Enkelte yrker innebærer en risiko for slike tilstander, for eksempel yrker som medfører mye og intens skriving på tastatur. Du er også ekstra utsatt ved graviditet, hvis du har leddgikt og ved eventuell skade mot håndleddet. Typiske symptomer, hvor smertene sitter og hvordan de oppsto, er som regel nok til å stille diagnosen.

Legen vil dessuten foreta en grundig undersøkelse av håndleddet ditt og kan gjøre funn som bekrefter diagnosen. Andre prøver eller undersøkelser har liten verdi. Hensikten med behandlingen er å avlaste håndleddet og fingrene slik at betennelsen går tilbake. Dette er det primære behandlingstiltaket sammen med støttebind og smertestillende tabletter.

Ved medikamentell behandling er "giktmedisiner" (NSAIDs), som er betennelsesdempende og smertestillende, hovedmiddelet. Også innsprøyting av steroidermed samme virkning, kan være aktuelt der betennelsen ikke går over etter et par uker.

Dersom betennelsen varer i over uker, kan det være aktuelt å henvise til fysioterapeut. Ved belastning og styrketrening innen smertegrensen kan bruk av elastisk støttebind lette gjennomføringen av behandlingen.

Kun i kroniske tilfeller vil det bli aktuelt med kirurgi. Man vil da splitte seneskjeden for å øke rommet senen kan bevege seg i. Denne tilstanden tyder på en betennelse av senene inne i skulderleddet og kan føre til smerter og stivhet i skulderen.

Det er to hovedårsaker til betennelse av sener i skulderleddet. Denne smertefulle tilstanden kommer av overbelastning av skulderen, enten langvarig overbelastning eller ved akutte hendelser som belaster skulderen veldig mye. Symptomene kommer enten snikende, eller slår til med full styrke om det dreier seg om akutt senebetennelse. Hva er dine symptomer?

Uansett hvor i kroppen du får senebetennelsen, om det er i ankler, knær, hofter, albuer, skuldre eller håndled er symptomene de samme. I starten vil du merke at du har øm muskulatur rundt det aktuelle leddet. Denne lidelsen er mest vanlig hos de over 40. Mekaniske faktorer.

Løfting av skulderen, på grunn av visse typer arbeid eller fysiske aktiviteter, som innebærer en økning i friksjonen av senen og overdreven bruk av sektoren, kan generere mikrotraumer og senere senebetennelse. Frossen skulder kalles også skulderkapsulitt, og er en betennelse i leddhinnen som omgir skulderleddet, samt ofte i det omgivende bløtvevet.

Leddhinnen klistrer seg etter hvert sammen med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt bevegelighet i skulderen. Har fått senebetennnelse i skulderen, gjør kjempe vondt og klarer ikke å bevege den uten at det kjennes ut som noen stikker en kniv i skulderen min. Er blitt sykemeldt siden jeg bruker armen mye i jobben og det er jo umulig nå.

Ved varighet mer enn et par uker, vurderes steroidinjeksjon eller ortosetilpasning. I kroniske tilfeller hvor konservativ behandling ikke virker etter 4-måneder, anbefales operasjon med spalting av seneskjeden i lokalbedøvelse.

Pasienten er i normal aktivitet etter 2-uker. Prosedyren rapporteres å være vellykket hos ca. Ward ØVELSE 2: Bruk en strikk som du fester i for eksempel et dørhåndtak.

En vond skulder kan skyldes mange årsaker og behandlingen avhenger av en.