Vi arbeider for at vår virksomhet skal bidra til overgangen til fornybar energi. Vi jobber aktivt for å nå FNs bærekraftsmål. Sola er kilden til alt liv på jorda, og en viktig drivkraft for klimaendringer.

Den totale solinnstrålingen ved toppen av atmosfæren er ikke bare avhengig av hvor mye energi sola avgir til enhver ti men også posisjonen og orienteringen av jorda i forhold til sola. Variasjonene i jordens posisjon bidrar til å forklare de langvarige temperaturendringene på jorda, slik som under istidene.

Der er tre måter jordens posisjon endres i forhold til solen, det er hvor rundt banen er, det er hvor mye jordens akse heller sammenlignet med jordens bane, og det er hvilken retning denne helningen peker på forskjellige steder i jordens bane. Alle tre måtene skjer over forskjellige tidsrom, altså sykluser. Den første har en syklus på mellom 100.

Vi her på Bjerknessenteret studerer hvordan klimaet har vært på jorden tidligere for å forstå bedre hvordan jordens posisjon påvirker klimaet. Du kan lese mer om dette arbeidet. See full list on bjerknes. Uten en atmosfære til som holder tilbake en bit av energien som vi får fra solen, så ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært -grader Celsius.

Herfinner du en utdypende forklaring på drivhuseffekten. Der kommer også stråling fra ytre kosmos som påvirker klimaet ved å starte skydannelse i atmosfæren, spesielt lave skyer som reflekterer sollyset før det omdannes til varme.

Teorien baserer seg på at kosmisk stråling hjelper skyer å bli dannet. For klimaet vil skyer i nedre del av atmosfæren ha en nedkjølende effekt.

Hvor mye kosmisk stråling som når jorden er avhengig av hvor godt solens magnetfelt beskytter oss mot strålingen. Jo mer aktivitet det er på solen, jo sterkere er magnetfeltet.

Tilbakekoblingsmekanismer. En naturlig eller menneskeskapt klimaendring kan ha konsekvenser som igjen påvirker klimaet. Observerte endringer i nyere tid. Hva er klimaendringer/ Noen mennesker tror at unaturlig faktorer er også årsaker til klimaendringer.

Teorier som klimasvingninger er oppstått på om skritt har utløst en økt ønske om å forstå de faktorene. Jordens klima har alltid vært under endring. COer en klimagass som slipper gjennom innkommende solstråler og absorberer en del av energien fra utgående varmestråling fra jorden.

Med økende CO2-innhold vil stadig mer av den utgående varmestrålingen bli fanget i atmosfæren, og følgelig øker oppvarmingen. Enkeltstående tilfeller av ekstremvær kan ikke entydig knyttes til klimaendringer.

MEN det er sannsynlig at ulike former for ekstremvær vil endre seg når klimaet endrer seg. For eksempel er det observert en tydelig tendens til mer ekstremnedbør gjennom de siste år i mange deler av verden, deriblant Europa. Dette i motsetning til hva noen hevder.

Når så hyppigheten av ekstreme værhendelser endrer seg og dette er i tråd med vår forståelse for hvordan klimaet fungerer, kan vi slå fast at endringene er (delvis) et resultat av klimaendringer. Riktignok får vi en nedkjølning etter store utbrudd som varer i 3-år. Etter den tid er partiklene som skygger for solen ikke lenger til stede i atmosfæren. En serie med gjentatte vulkanutbrudd vil i beste fall dempe eller utsette den globale oppvarmingen.

Konspirasjonsaktige teorier om at det er den politiske dagsorden som har gitt premissene for den vitenskapelige forståelsen av klimaendringer og global oppvarming, er totalt ubegrunnede. I den grad det er iverksatt nasjonale og internasjonale tiltak for å begrense den globale oppvarmingen, har dette vært et resultat av et stadig sikrere vitenskapelig grunnlag (og ikke omvendt). Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid.

Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned. Du må i stedet måle endringer over år og tiår. Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet.

Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer. Det er forskjell på vær og klima. Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksi CO2.

Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg. De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker.

Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Naturen har alltid hatt et kretsløp der COblir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse.

Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tilleggtil de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes. Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag.

I tillegg må vi finne gode måter å fjerne COfra atmosfæren på. Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene.

Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene. I følge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til: 1. FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser.

Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling. Hvem skal få slippe ut mest klimagass? Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her? I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitettil å håndtere det.

Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett. Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss.

Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre. Samtidig rammer klimaendringene som allerede er her hardest i fattige land. Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv.

Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Det finnes mange miljøproblemer som er globale. Foruten klimaendringer kan globale miljøproblemer knyttes til begreper som bærekraftig utvikling, biologisk mangfol ulike former for forurensning og såkalte globale fotavtrykk.

Bærekraftig utvikling vil si Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (FNs definisjon). Flere av verdens fattige land opplever vekst og utvikling, noe som fører til økt press på jordkloden.

Denne veksten må være bærekraftig, og rike land må ta ansvar både for å hjelpe fattige land og for omstilling i eget land. Biologisk mangfold er mangfoldet av liv på jorden. Det som kan true mangfoldet er arealendringer, klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overhøsting. Forurensninger utslipp av miljøgifter og farlig avfall.

Det globale miljøproblemet som er mest prekært er klimaendringene, eller den menneskeskapte globale oppvarmingen. Alternative løsninger på disse omfattende probl.

Det kan være vanskelig å forstå alle de ulike sammenhengene som fører til klimaendringer, men de aller fleste klimaforskere er enige om at mennesker bidrar til at verden blir varmere. Det store problemet er at forbrenning av fossilt brensel (kull, olje, gass) fører til utslipp av CO2. Globale klimaendringer – drivkrefter 2. Problemene er globale og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse dem.

Internasjonale avtaler som begrenser utslipp av COog andre klimagasser, slik som Parisavtalen, er viktige for å begrense klimaendringene. Mange var veldig fornøyd med at en klarte å bli enige om en avtale i Paris, men nå trekker USA og president Trump seg fra denne avtalen. Vindkraft sysselsetter allerede flere i USA enn kullkraft og det ersterke krefter i USA som bidrar til å kutte COutslippene.

Bekymringene er størst for hva dette betyr for det internasjonale samarbeidet og klimaforskningen. De fleste land ønsker å få avtaler med minst mulig omkostninger for sin egen økonomi.

De fattige landene synes de rike landene, som har sluppet og sl. Vi mennesker er årsaken til problemet, og vi sitter på løsningen. Her inne vil du finne fakta og informasjon om klimaendringer.

Læreplan i naturfag. Innledning om klimaendringer 2. I filmen diskuteres flere årsaker til at klimaet naturlig forandrer seg. Klimaet på jorden har alltid endret seg.

I så fall holder det overenstående resonnement til støtte for dagens klimamodeller naturligvis ikke. Det vil derfor være gledelig hvis det fremover satses tilsvarende mye på forskning i karakteren av og årsaker til naturlige klimaendringer som på de teoretiske effekter av COog andre drivhusgasser.

Last ned hele evalueringen her. Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt. Vi trenger mat for å kunne overleve. Endringer i teperaturer, nedbørsmønstre og ekstremvær endrer mulighetene til å produsere mat, både på land og i havet.

Den forekommer på Jorden og andre planeter som har atmosfære. Klimamodeller er eventyrfortellinger Professor C.