I Norge finnes underartene skogrogn (subsp. aucuparia) og fjellrogn (subsp. glabrata). Fordi arten spres med fugl og pattedyr, finner man ofte mye rogn og andre arter i slekta på steder der fuglene søker ly, for eksempel i skogkanter. Tre, blad og frukt (rognebær). Arten finnes for øvrig over hele Europa og østover til Sentral-Asia hvor grensen mot andre, nærstående arter kan være vanskelig å trekke.
UTBREDELSE: Utbredt i Europa, det vestlige Sibir, tempererte deler av Asia og nordlige Nord-Amerika. Treslaget blir også dyrket som prydtre og er dekorativt både under blomstring, når det står med store klaser med rognebær, og når det får vakre høstfarger.
Raun, ofte uttalt raudn, har vært vanligst på Sørvestlandet nordover til Sogn og i dalstrøkene fra Telemark til Hemsedal og Gausdal, mens rogn har dominert fra Telemarkskysten på Østlandet og Sunnfjord på Vestlandet nordover gjennom det nordlige Norge så langt rognen finnes. Best utvikling får den i frodige lier med friskt vannsig.
Arten tåler skygge som ung, men har behov for mer lys og rom for å kunne utvikle seg til større trær. Dette gjelder spesielt hunner med rogn og unge individer. Når man prøver å beregne tettheten av bestanden ved tråling på bunnen får man derfor et altfor lavt tall.
Storbritannia, Irlan Sverige og Danmark, teller derfor krepsehuler ved hjelp av undervannsvideo og bruker antall huler per areal som et tetthetsestimat. Rogn blir sjelden over 1år.
Den kan vokse på nær sagt all slags mark. Tidligere ble rogn også brukt til å lage ski. Barken kan brukes til garving. Løv fra rogn ble i tidligere tider anvendt som dyrefôr.
Rognebærmøll finnes over hele landet. Vertplanten i Norge er rogn, Sorbus aucuparia, men den finnes i en rekke andre Sorbus arter. Det fins mange sagn og råd om hva rogna kunne brukes til.
Rogneveden er slitesterk og har vært brukt til ulike redskap. Farget og saltet rogn selges i Danmark som. Både hann- og hunn-kråkebollen lager rogn. Rogna er det eneste spiselige i dette taggete sjødyret.
Når de fem rognsekkene i kråkebollen er fulle, fyller de nesten hele hulrommet inne i skallet, og da er rogna på sitt beste. Den er myk og har en helt spesiell søtlig og særegen smak. Det r de partiet i hode-brystregionen hos denne hunnreka er rogn som ikke er gytt.
KJ NNS-SKIFTE Dypvannsrekene har en spesiell livssyklus. De som har spist reker har trolig lagt merke til at det bare er de store rekene som har rogn. De minste rekene er tynnere, og har aldri noen rogn. Man finner den dessuten i barskogsområdene i Finnmark, og spredt i Nordland og Troms.
Utbredelse: Den finnes i innlandet i Sør- og Midt-Norge, men mangler på Vestlandet. Den globale utbredelsen strekker seg fra Norge og østover gjennom barskogsbeltet til Sibir og såvidt Indre Mongolia.
Eldre krabber skifter skall hvert tredje eller fjerde år, men kan likevel produsere rogn to eller tre ganger uten skallskifte. Hunnen fester eggene under ‟halen”, og det tar åtte måneder før eggene klekkes.
Taskekrabbe med rogn. Eggene festes under ‟halen” og klekkes etter åtte måneder. Torsken har en stor utbredelse. I sesongen på nyåret kan det også være store mengder lever og rogn i torsken som ofte serveres til.
Utbredelse i kulturen Svartsurbær (innfødt til Nord-Amerika), refererer vanligvis til en bestemt type Arona. Formerte frø (arter Rowan), stiklinger (Sorte rogn ) immuniserings sovende knopper eller stilker.
Dersom man skal lage gelè, bør man bruke knapt modne eller akkurat passe modne bær og frukter. Art: Hvitrogn (Sorbus koehneana). Artsgruppe: Karplanter. Risikokategori: Lav risiko (LO).
Vurderingen gjelder: Fastlands-Norge med havområder. Denne er foreslått kalt Sorbus gilgitana. Vekstformen er mer opprett, og høstfargene går mer mot oransje enn hos kashmirrogn.
På grunn av apomiktisk frøsetting og deres avgrensede utbredelse føres de to som egne mikroarter skilt fra Sorbus cashmiriana. Fra denne første generasjonen av QTL-innOva IPN rogn ble totalt 3millioner fisk fordelt på lokaliteter fulgt opp og prestasjonene sammenlignet med ikke QTL-fisk.
Feltundersøkelsen viste at både 0-åring og 1-åring av QTL-fisk hadde betydelig lavere dødelighet (Figur 1) og færre IPN-diagnoser (og mot og 7) enn 0-åring og 1-åring av ikke QTL-fisk dager etter sjøsetting. Fertile hybrider er dokumentert med rogn S.
