Det finnes prydgress som kan spre seg og andre som holder seg i sin tue. Noen er vintergrønne, andre visner ned om høsten.
Vintergrønt prydgress trenger du ikke å klippe ne du kan bare frisere vekk de stråene som er blitt stygge i løpet av vinteren. Dvergpampasgress skal egentlig holde seg vintergrønt, men det har som kjent vært en lang og kald vinter, så både aks og gress har visnet. Det kan hende at plantene rett og slett ikke har tålt kulda, men det kan også hende at de vil komme på nytt fra rota. Og vintergrønne busker som tuja, barlin einer og rododendron, kan gjøre.
Prydgress vintergrønt. Hakonegress (Hakonechloa macra) er et prydgress som passer svært godt som. Hvis prydgresset ditt ser gult og vissent ut om våren skal det klippes ne slik at det bare står igjen 5-cm.
Hvis gresset derimot er vintergrønt, altså er en sort som skal beholde fargen også om vinteren, kan du nøye deg med å frisere litt. Du kjenner kanskje best til gran, furu og barlin men andre vintergrønne kan være laurbærhegg, einer og mange andre planter. Fra å være en litt sær interesse for feinschmeckere, vil åra som kommer gi dem en plass i første rekke blant hageplanter.
De fleste stauder er anonyme utenom blomstringstida. Tilogmed om vinteren er mange prydgress fine. Gressplantene finnes i flere varianter, og man kan både velge de som går mot burgundertoner eller de som går mer mot sølvgrå eller blågrønne toner som Blåsvingel. Vintergrønne planter gjør hagen vakker hele året og spesielt i vinterhalvåret vil de gi deg et lunt og hyggelig hagemiljø.
Pennisetum kommer i flere fargevarianter. Til mer eller mindre vintergrønne gress, som for eksempel Luzula nivea eller Carex comans: bruk fingrene eller en rive til å “kjemme” gjennom gresset. Til større og grovere gress, som for eksempel Calamagrostis, trenger du beskjæringsaks.
Når du beskjærer skal du la det stå igjen en stubb på 5-cm. Salgsstørrelse: liters potte. Roser- del 3- og clematis. Reagerer raskt på nitrogenrik gjødsel hjertegress norske villarter, hagete, eksotiske, Elefantgress (Miscanthus floridulus sy gigantea) tåler vin vil ha det lett fuktig.
Tuedannende gress med blågrønne blad som blir nydelig vinrøde på sommeren. Delikate vinrøde blomsterspir som står lenge. Trives i en solrik beliggenhet, ikke for tørt. Pampasgrass er svært populært, og har blitt utrolig etterspurt som tørket prydstrå til inne.
Vi har klart å få tak i noen få av den aller fineste arten. Denne blir en kjempe, og gir deg svært holdbare strå. Mange sorter av prydgress har ikke behov for mye vanning eller gjødsling. Kinagress Silke er det mest grasiøse av alle prydgressene våre.
Når vi for mange år siden fikk denne flotte planten inn hos oss, tenkte vi at den var for eksotisk til å være sann. Men kunde etter kunde rapporterer om den flotteste planten ever. Den er fin som dekorasjon blant vintergrønne busker, andre prydgress, eller stauder. Høyreiste, grasiøse gress som svaier i vinden eller stikkete, sølvfagede tuer – gress må med.
Mulighetene er uendelige. BAMBUS OG PRYDGRESS. Bambus er en eksotisk plante som i de siste tiårene har blitt et vanlig innslag også i norske hager og anlegg.
Den er vakker og vintergrønn og har med sin myke form stor prydverdi. Bambus kan plantes enkeltvis, to eller flere i sammen og den er også kjempeflott til hekk. Flott kontrastplante.
Men en vintergrønn hage eller veranda kan også bestå av stauder, klatreplanter, takløk og prydgress. Rhododendron, mahonia og eføy er eksempler på vekster som byr på seg selv gjennom vinteren der kulda ikke biter som verst. Sypresser, med unntak av trådsypress, trives imidlertid dårlig mange steder i Norge.
Er du på jakt etter en busk som er grønn om vinteren og ikke blir for høy er glansmahonia kanskje noe for deg, Bladene er blanke og fine og om våren blomstrer den i knallgult. Senere kommer det doggete, blå bær. Ridderspore – En høy staude som bør plasseres solrikt og få næringsrik og fuktig jord.
Unngå vindfylt plassering. HOSTA: Denne stauden er svært hardfør. I den murte plantekassen ved inngangsdøren ble det plantet ulike sorter prydgress. Dette skaper dynamikk i bedet.
