Osp er vanlig i hele Norge. Trærne finnes i skog, både bartredominert og lauvtredominert, men osp danner sjelden store, rene bestander. Denne arten har ikke krav om rikt jordsmonn og er ofte å finne på næringsfattig grunn.

Selv om hvert ospetre sjelden blir mer enn 1år, kan selve det genetiske individet, det vil si klonen med gamle og nye rotskud bli svært gammel, sannsynligvis mer enn tusen år. Osp Vitenskapelig(e) navn:: Populus tremula L. Osp – verdens reddeste tre. Utbredelse og karakteristikk.

Stammen går høyt opp gjennom krona. Bruk Materialer av osp er svært godt egnet til ytre kledning, blant annet fordi den nesten ikke sprekker og fordi den i møte med sol og regn, etter hvert får en vakker patinert gråfarge og en “myk” overflate. See full list on lauvtrebruk.

Osp har et av verdens lyseste trevirke og nyhøvlet ospepanel brukt innendørs beholder sitt lyse utseende uten å falme. Fo rdi virket ikke inneholder harpiks og har lave verdier for varmeledning (konduktivitet), er det spesielt godt egnet til bruk som paneler og benksviller i badstuer. Osp danner en fin overflate etter høvling og har lav varmeledningsevne som gjør at du ikke svir bakenden.

Heller ikke ”svetter” materialene ut kvae. Derfor er ospa bedre egnet til badstu enn noe annet nordisk treslag. I Finland saunan’s hjemlan har osp lange tradisjoner som badstumaterialer både til benker og panel.

Fra gammelt av ble ospa mye brukt til emballasje for oppbevaring av matvarer og til spiltau for hest. Ospeveden er forholdsvis lett og homogen.

Fargen er gulhvit og lys, og holder seg lys også over tid. Skåret virke fra slike trær har en pen, flammet struktur, særlig i et tangentialt snitt. Virket krymper relativt lite. Testing av trelast viser at osp med fordel kan benyttes også til konstruksjonsformål, fordi det raskt avgir fuktighet, og dermed reduserer faren for angrep av sopp og bakterier.

En forutsetning er at virket har mulighet til å tørke. Når trevirket settes under høyt trykk, endrer egenskapene seg slik at det blir elastisk.

Veden kan skjæres, skrelles, dreies og pusses uten store problemer. Polering er imidlertid krevende. Veden lar seg lett lime, lakkere, male og beise.

Høvling av virket er normalt lett, men kan være mer krevende hos virke med strekkved. Ubehandlet ospevirke er lite varig i kontakt med jord (mindre enn år). Osp brukt som kledning må aldri føres helt ned mot bakken, der fuktigheten er stor og mulighetene for å tørke opp er små.

Yteveden lar seg lett impregnere, men kjerneveden er ikke impregnerbar. Osp (Populus tremula) er utbredt over hele landet. De største osperessursene i Norge finnes på Sørlandet og Østlandet. Ospa er meget lyskrevende og trives best i lier med skredjord eller fin moldrik morene med friskt vannsig.

For å unngå råte må ospa vokse raskt opp og avvirkes så snart treet er hogstmodent. På vassjuk og næringsfattig mark vil den vokse for langsomt og råtne. Osp blir sjelden et gammelt tre, vanligvis ikke over 1år. Prøveveggene besto av ulike paneltyper, både liggende og stående.

En prøvevegg står i skogkanten ved Birkenes Bygdemuseum og den andre ved kysten i Sangerei Lillesand i Aust-Agder. Løvtrespesialisten har levert osp glattpanel 14x70mm og 14x95mm til en hytte i Trondheimsområdet.

Se de fine bildene vi har fått av kunden hvor det er montert i taket, og liggende på vegg. Samtidig øker det mulighetene for vanninntrenging. Det gjør at bladene. Og når fukt trenger inn, enten det skyldes regn eller kondens, så sveller treet.

Og motsatt, når det tørker, så krymper det. Naturen driver fortløpende en slik vekselprosess, og resultatet er gjerne sprekkdannelser.

Hytte ved Kråkerøy, Fredriksta snart et par måneder etter at panelet er på plass. NB: Mye regn eller vannansamlinger fører også til råtesopp.

Slik sopp medfører reduksjon av både vekt og styrke. I verste fall smuldrer treet helt opp. En tommelfingerregel er å montere slike utvendige panelbord med mm luftespalter på alle kanter.

Praksis viser for eksempel at slike mm luftespalter i liggende ospekledning, med dimensjon 23x141mm, og skrådd grader i topp og bunn, tettet seg i løpet av én dag med mye slagregn sist høst. Ved vind og tørke ble prosessen reversert, om enn noe saktere. Hadde kledningen vært stående, ville antagelig problemet ha vært mindre, da vannet ville ha bedre muligheter til å renne bort.

Likevel ser det ut til å gå bra med de liggende bordene. Et gjennomgående tema i diskusjonen om ubehandlete trefasader er striper etter rennende vann. Vannet finner alltid sine veier og lager skjolder underveis.

Mest synlig blir disse der hvor treet gråner lite. Noen vil kanskje si at dette er et resultat av mangelfull detaljering. Andre vil kanskje mene at det er en planlagt del av det arkitektoniske uttrykket.

Uansett, de lysere feltene er der, fullt synlige. Stavkirker er nærmest perfekte eksempler på bruk av ubehandlet tre i fasaden.

De er konstruerte med korte veggflater og store takutstikk, for å få fuktigheten bort. Dermed sier det seg selv at løsningene ikke blir så optimale.

I Rena militærleir er en del av det regelmessige vedlikeholdsarbeidet å skifte bord som råtner eller sprekker. Kostnadene for dette er mye lavere enn å vedlikeholde en malt fasade. Fasader i furu på Rena militærleir med innlandsklima med lite regn.

I tørt vær, som på bildet, ser man godt hvordan vannet finner sine veier. LPO arkitektkontor. Selve gråningsprosessen kan være nokså ujamn, og det kan fort ta flere år før alle er fornøyd.

Over tid vil ubehandlete treoverflater tæres bort av vær og vin men denne erosjonen går svært langsomt. I et gjennomsnitts sørnorsk klima kan det være snakk om 5-mm på hundre år. I særlig værharde strøk kan ubehandlete fasader «spises opp» langt fortere.

Levetid for ubehandlet tre er primært knyttet til tre forhold: Råteresistens, sprekkdannelser, som særlig kan være et problem med impregnert virke, samt oppsug av vann. Treslag som suger lite vann kan vare lenge, selv om de har lav råtemotstand. Gran er et eksempel på dette.

I en slik sammenheng er det derfor ingen forskjell om et tre, for eksempel lerk, har vokst opp i Norden eller i Sibir. Hos bartrærne er vårveden lys, mens sommerveden er mørkere. Derav kommer årringene.

Veksten om sommeren er nesten k. Gråning er en kombinasjon av lysnedbryting og soppvekst, av såkalte fargeskade- og muggsopper. Disse kan etablere seg og vokse også på steder hvor det bare sporadisk er fuktighet.

Lignin er treets bindemiddel. På en ubeskyttet treoverflate vil sollys raskt føre til en fotokjemisk nedbryting av lignin. Viktigst er lysets UV-del, men også synlig lys har effekt. Regnet tar prosessen et steg videre.

Nedbrutt lignin vaskes bort. Overflaten blir samtidig mekanisk svekket. Den består gradvis av mer eller mindre nedbrutte cellulosefibere.

Alt etter to til fire uker kan utviklingen ha nådd dette stadiet. Parallelt med at overflatens styrke reduseres, endres fargen.

I første omgang går det mot gulbrunt, men etter åtte til ti uker vil delvis gråfarge vanligvis være på plass. Ved sterk eksponering til sol, som ved sjøen eller på fjellet, vil grå patina være ganske dominerende etter f. Et viktig spørsmål i forhold til bruk av ubehandlete trematerialer er forholdet mellom yteved og kjerneved. Kjerneved er veldig bra hos begge med hensyn til lang holdbarhet. Særlig gjelder dette for furu og lerk.

Men det er viktig at det er 1prosent kjerneve siden innslag av yteved raskt kan medføre problemer. Furu har mye sukker i ytveden, og dette kan snart bli viktig næring for sopp og eventuelt råte.

I furuas kjerneved finnes nesten ikke slike kullhydrater, og sopp er dermed ikke et problem. Rein kjerneved gir også en jevnere farge enn ytved. Den blir noe mørkere og heller gjerne mot brunt.

Et alternativ til furu og lerk kan være å bruke tettvokst gran. På den andre siden kan gran ikke impregneres, slik som furu. Tettvokst gran er tung, og den sveller og krymper mye. Blant de mest brukte nordiske treslagene er det eik som har lengst levetid.

Men eik er dyrt, og det er et tungt materiale å arbeide med. I Europa er det særlig Norge, Østerrike og delvis Sveits som har opplevd en økende bruk av ubehandlete trefasader. I Norge brukes metoden på alt fra små fritidshus til store offentlige bygninger.

I Sverige har det lenge vært en tradisjon for såkalt engangsbehandling heller enn å la treet være ubehandlet. Vanligvis brukes da jernvitriol (som oftest grått) eller slamfarge (gjerne falurødt, men etter hvert også i andre farger).

Her hjemme har prof. Knut Einar Larsen ved Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) utgitt en fagboki fasader i tre.

Mye av innholdet i boka ble basert på to tidligere diplomutgaver: «Utvendige kledninger i tre – estetiske og tekniske egenskaper» av sivilarkitekt Catrine Hval og «Ubehandlete trefasader – problemer og muligheter» av sivilarkitekt Kristine Hafsøe. Begge diplomoppgavene har mye nyttig informasjon for enhver som er interesse. Bruksområde: Allètre, kirkegårder,og solitærtre. Formering: Vevskultur.

Bildene må ikke kopieres, lastes ne eller publiseres andre steder uten skriftlig tillatelse fra fotografen. Treets blader er karakteristiske i sin runde form, og sitter på en lang og flattrykt stilk. Moelven leverer Osp termotre som kan benyttes i badstue.

Fordelen med termotre er høy stabilitet og lite bevegelse siden restfuktigheten er under %. OSP: Osp ble i tidligere tider mye brukt som medisin til dyr, og da spesielt til hester. Som medisin for folk har osp spilt mindre rolle. Avkok av barken har imidlertid blitt gitt mot innvollsorm hos barn og mot kroniske magelidelser.

Oreslekten Alnus acuminata: Vitenskapelig(e) navn:: Alnus Mill. Kjøp Badstubenk Osp Kärnsund hos Byggmax. Og for å fjerne denne ospa, så venter du til våren.

Så anbefaler jeg å kjøpe konsentrert Roundup på dl. Gjennomsnittsverdier for fysiske egenskaper hos norske lauvtreslag.

Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Ser den – og får minner fra da vi flyttet hus for år siden og pappa fikk felt et tre som mildest talt skygget for alt lys inn i huset. Husker han gravde et rimelig stort hull og brukte vinsj for å fjerne stubbe og en hel del røtter.