Morfinallergi er svært sjelden. Derimot er morfinpåvirkning på brekningssenteret i hjernen en vanlig årsak til at du blir kvalm, særlig i starten av morfinbehandlingen.

Dette forveksles ofte med allergi. Nye kvalmestillende medisiner, utviklet for pasienter som får cellegift­ og strålebehandling, har også kommet pasienter som får morfinbehandling til gode. Ulindret kvalme og oppkast over lang tid er sterkt reduserende for livskvaliteten. Det er beklagelig at disse plagene har hatt relativt lav prioritet i den lindrende behandlingen hos kreftpasienter.

I dag får problemet økende oppmerksomhet. See full list on nhi. Med få unntak, skal alle som begynner med morfin, samtidig starte med avføringsmidler (medisin mot forstoppelse). Forstoppelse er den mest hårdnakkede av alle morfinbivirkningene.

I tillegg til morfin, fører også redusert aktivitetsnivå, fiberfattig kosthold og lavere inntak av mat og væske til forstoppelse hos kreftpasienten. Hos pasienter der behandling for å forebygge forstoppelse har vært forsømt, kan det være mye vanskeligere å løse den problematiske forstoppelsen som har oppstått, enn å finne en god løsning på selve smertebehandlingen.

Behandling av forstoppelse bør være en kombinasjon av rikelig drikke, riktig kost, mest mulig fysisk aktivitet og bruk av avføringsmidler som både stimulerer tarmen og mykner tarminnholdet. Det er klokt å føre en behandlingsdagbok der også avføringsvanene registreres. Avføring hver tredje dag er minstekravet.

Hvis avføring uteblir, bør økt dose avføringsmidler vurderes. Døsighet er en bivirkning som avtar gradvis i løpet av noen uker, og du kan etterhvert regne med en normalisering av den psykiske funksjonen. Hos eldre og ved langtkommet sykdom, kan døsighet, tendens til forvirring og andre påvirkninger på bevisstheten imidlertid være mer problematiske. For noen kan døsighet være et tegn på at man endelig har fått fred fra smerten.

Munntørrhet er en vanlig plage ved morfinbruk. I likhet med en del andre medisiner som gis for å lindre kreftpasienters plager, reduserer morfin spyttproduksjonen. Kostrå god munnhygiene, trøskebehandling, fluortabletter, kunstig spytt og spyttstimulerende sugetabletter er nyttige tiltak.

Apoteket selger flere reseptfrie midler som kan redusere problemet med munntørrhet. I "munnpleiesettet" er slike midler samlet i en behandlingspakke. Sjenerende svetting, særlig om natten, er problematisk for noen.

Kjøligere soverom, svalt natt-tøy og god kroppshygiene vil hjelpe, selv om effekten er begrenset. Skyldes svettingen svingninger i kroppstemperaturen, kan problemet noen ganger bedres med medikamenter.

I vanlige doser er det ingen risiko for at du skal slutte å puste. Allerede etter noen ukers behandling har hjernens åndedrettssenter blitt mer motstandsdyktig mot denne virkningen av morfin, en virkning som kan være til stede helt i starten av behandlingen. Kombinasjon med beroligende medisin, som Valium, kan forsterke en undertrykkende virkning på åndedrettet.

Dersom det det blir startet en annen smertelindrende behandling som raskt reduserer styrken på smerten (f.eks. epidural behandling med lokalbedøvelse eller såkalt halvkroppsbestråling ved utbredte skjelettmetastaser), hos personer som bruker morfin, kan morfinet i kroppen begynne å virke mye kraftigere med fare for undertrykkelse av åndedrettet. Hos disse pasientene må reduksjon av morfindosen være planlagt eller allerede iverksatt når virkningen av den nye behandlingen innsetter.

Ved langt fremskreden sykdom er morfin et godt lindrende middel for pasienter som plages med åndenød. Gjennom flere hundre år har morfin vært det sterkeste smertestillende stoff som er tilgjengelig.

Smerte blir lindret gjennom virkning på spesielle nervestrukturer i hjernen og ryggmargen. Ved siden av smerte, demper det også hoste, åndenød og diaré. Gjenopplivning kan være nødvendig.

Men stoffet kan også misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet. Når opioider brukes mot akutte, sterke smerter, er det mindre fare for utvikling av avhengighet. Brukt som rusmiddel og etter gjentatte inntak, er de sterkt avhengighetsskapende. Hosterefleksen hemmes ved bruk av morfin.

Bivirkninger av morfin kan omfatte forstoppelse, svimmelhet, eller søvnløshet. Mer alvorlige potensielle bivirkninger av morfin som forvirring, kramper, eller bremset hjerte- eller pustefrekvens. Svimmelhet, kløe, og en mild hud utslett er blant de vanligste bivirkningene av morfin.

Nalokson kan brukes som antidot mot morfin: Nalokson kan gis både diagnostisk og terapeutisk. Dosen gis langsomt intravenøst, og kan gjentas hvert 3-min inntil normal respirasjon. Opioider er stoffer, der udvindes af rå opium. Der en lang række syntetiske stoffer, som er i familie med opioider, hvor de mest kendte præparater er fentanyl, oxycodon, ketogan og metadon.

Virkestoffet fentanyl er et opioid (morfinlignende stoff). Det virker ved å endre smerteoppfattelsen og heve smerteterskelen.

Første gang du bruker fentanyl depotplaster kan det ta noe tid før du får smertestillende effekt. Heroin inneholder ofte også andre stoffer i sterkt varierende mengder, for eksempel kodein, som også kan påvises. Ved Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning har instituttet påvisningsmetoder for de fleste legale og illegale opioider i blod og urin, samt noen av deres omdannelsesprodukter.

Det kan ta om lag ½ time eller noe mer etter inntak, før smertelindring oppnås. Samtidig behandling med MAO-hæmmere (midler mod depression eller Parkinsons sygdom) kan give kramper, forhøjet temperatur og ændret blodtryk. Mens M-3-G så langt vi vet er uten smertelindrende virkning, er M-6-G mer potent enn morsubstansen med henblikk på bl.

Til sammenlikning angis det for morfin at en langsom intravenøs dose på 5-mg om nødvendig kan gjentas med 4-timers intervall inntil ganger i døgnet. Virkningen av morfin inntrer straks etter intravenøs administrasjon, men maksimal analgetisk effekt oppnås etter ca.

Virkning Heroin har meget rask halveringstid (minutter), men aktive omdannelsesprodukter, (6-monoacetylmorfin (6-MAM), morfin og morfin -6-glukuronid) gjør at heroinvirkningen kan vare fra fire til åtte timer. Naltrexon blokkerer for virkningen av herion og morfin, men det var først over ti år senere, på 80-tallet, at to forskere ved Pennstate College of Medicine i USA oppdaget at Naltrexon kunne ha.