Gjennom flere hundre år har morfin vært det sterkeste smertestillende stoff som er tilgjengelig. Ved siden av smerte, demper det også hoste, åndenød og diaré. Gjenopplivning kan være nødvendig. Nyfødte, hvis mødre fikk opioidsmertestillende under graviditeten, bør overvåkes for tegn på neonatalt abstinenssyndrom.

Derimot er morfinpåvirkning på brekningssenteret i hjernen en vanlig årsak til at du blir kvalm, særlig i starten av morfinbehandlingen. Dette forveksles ofte med allergi. Morfinallergi er svært sjelden. Ulindret kvalme og oppkast over lang tid er sterkt reduserende for livskvaliteten.

Det er beklagelig at disse plagene har hatt relativt lav prioritet i den lindrende behandlingen hos kreftpasienter. I dag får problemet økende oppmerksomhet. See full list on nhi. Med få unntak, skal alle som begynner med morfin, samtidig starte med avføringsmidler (medisin mot forstoppelse).

Forstoppelse er den mest hårdnakkede av alle morfinbivirkningene. I tillegg til morfin, fører også redusert aktivitetsnivå, fiberfattig kosthold og lavere inntak av mat og væske til forstoppelse hos kreftpasienten.

Hos pasienter der behandling for å forebygge forstoppelse har vært forsømt, kan det være mye vanskeligere å løse den problematiske forstoppelsen som har oppstått, enn å finne en god løsning på selve smertebehandlingen. Behandling av forstoppelse bør være en kombinasjon av rikelig drikke, riktig kost, mest mulig fysisk aktivitet og bruk av avføringsmidler som både stimulerer tarmen og mykner tarminnholdet.

Det er klokt å føre en behandlingsdagbok der også avføringsvanene registreres. Avføring hver tredje dag er minstekravet. Hvis avføring uteblir, bør økt dose avføringsmidler vurderes.

Døsighet er en bivirkning som avtar gradvis i løpet av noen uker, og du kan etterhvert regne med en normalisering av den psykiske funksjonen. Hos eldre og ved langtkommet sykdom, kan døsighet, tendens til forvirring og andre påvirkninger på bevisstheten imidlertid være mer problematiske.

For noen kan døsighet være et tegn på at man endelig har fått fred fra smerten. Munntørrhet er en vanlig plage ved morfinbruk. I likhet med en del andre medisiner som gis for å lindre kreftpasienters plager, reduserer morfin spyttproduksjonen.

Kostrå god munnhygiene, trøskebehandling, fluortabletter, kunstig spytt og spyttstimulerende sugetabletter er nyttige tiltak. Apoteket selger flere reseptfrie midler som kan redusere problemet med munntørrhet. I "munnpleiesettet" er slike midler samlet i en behandlingspakke.

Sjenerende svetting, særlig om natten, er problematisk for noen. Kjøligere soverom, svalt natt-tøy og god kroppshygiene vil hjelpe, selv om effekten er begrenset. Skyldes svettingen svingninger i kroppstemperaturen, kan problemet noen ganger bedres med medikamenter.

I vanlige doser er det ingen risiko for at du skal slutte å puste. Allerede etter noen ukers behandling har hjernens åndedrettssenter blitt mer motstandsdyktig mot denne virkningen av morfin, en virkning som kan være til stede helt i starten av behandlingen.

Kombinasjon med beroligende medisin, som Valium, kan forsterke en undertrykkende virkning på åndedrettet. Dersom det det blir startet en annen smertelindrende behandling som raskt reduserer styrken på smerten (f.eks. epidural behandling med lokalbedøvelse eller såkalt halvkroppsbestråling ved utbredte skjelettmetastaser), hos personer som bruker morfin, kan morfinet i kroppen begynne å virke mye kraftigere med fare for undertrykkelse av åndedrettet.

Hos disse pasientene må reduksjon av morfindosen være planlagt eller allerede iverksatt når virkningen av den nye behandlingen innsetter. Ved langt fremskreden sykdom er morfin et godt lindrende middel for pasienter som plages med åndenød. Slik brukes morfin.

Smertestillende kan brukes i form av tabletter, dråper, stikkpiller, flekker og injeksjoner. Den individuelle dosen må bestemmes for hver pasient.

Den vanlige morfin -dosen er mellom og 1milligram per dag. Langtidsvirkende: Oksykodon (Oxycontin, Reltebon), morfin (Malfin, Dolcontin), oksykodon-nalokson (Targiniq), fentanyl (Abstral, Durogesic, Instanyl), uprenorfin (Norspan) og tapentadol (Palexia). Paracetamol eventuelt med tillegg av ibuprofen.

Dersom dette ikke gir tilstrekkelig smertelindring, vurderes morfin. Riktig morfindose er den som gir barnet smertelindring, dosen kan økes dersom barnets smerte øker eller ved langvarig bruk og toleranseutvikling. Du kan føle deg mer søvnig hvis du tar beroligende legemidler, sovemedisiner, andre smertestillende midler som morfin og kodein (også som hostemedisin), og alkohol. Samtidig bruk av tramadol og Marevan (warfarin) kan i noen tilfeller gi økt effekt av warfarin (økt INR).

Unngå samtidig bruk av naturlegemiddel som inneholder Johannesurt. Akutte virkninger og varighet av morfin. Nye kvalmestillende medisiner, utviklet for pasienter som får cellegift­ og strålebehandling, har også kommet pasienter som får morfinbehandling til gode.

Virkningen av morfin inntreffer umiddelbart ved injisering, og etter ca min ved spising. Sterke smertestillende legemidler (morfin og morfinlignede) Riktig bruk. Dosen må tilpasses hver enkelt pasient.

Ofte er det nødvendig å øke dosen gradvis til man finner den dosen. Du bør snakke med legen om hva du kan gjøre for.

Både morfin og petidin har farmakologisk aktive metabolitter som akkumuleres ved nyresvikt, mens petidin omdannes til en potensielt krampeinduserende metabolitt som utskilles langsomt også ved normal nyrefunksjon. Stærke smertestillende midler.

Disse midler kan især ved start af behandlingen give kvalme, som kan afhjælpes med kvalmestillende midler. Fentanyl, oksykodon, buprenorfin eller hydromorfon kan derfor være rasjonelle valg ved behov for sterke opioider til pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Kroppen venner seg til morfinen etter en stund. Den slutter likevel ikke å være effektiv mot smerten selv om du har fått den en lang periode. Det er veldig sjeldent at man ikke tåler morfin.