Drivhuseffekten er en naturlig prosess som holder jorda varm. Menneskeskapte klimautslipp forsterker drivhuseffekten, slik at temperaturen øker. Det er bred enighet om at dette skyldes en forsterket drivhuseffekt, gjennom en menneskeskapt økning av drivhusgassene i atmosfæren.

Menneskelig aktivitet påvirker mengden og sammensetningen av drivhusgasser i atmosfæren. I senere tid har konsentrasjonen av drivhussgasser i atmosfæren økt, særlig med tanke på CO2.

Det er en tydelig vekst etter den industrielle revolusjonen. En ser også at den globale middeltemperaturen har en klar økning. Uten den ville gjennomsnittstemperaturen vært minus °C. Selv om det globale klimaet ikke er stabilt, har klimaendringene de siste hundre årene vært betydelige sett i et tusenårsperspektiv.

Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag °C over de siste 1år og at hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder. See full list on yr. De fleste forbinder klima med det gjennomsnittlige været. Noen ganger snakker man om lokalklima.

Andre ganger er det snakk om klima i større regioner eller til og med hele kloden. Det er når man får avvik fra det gjennomsnittlige klimaet i en lengre periode at man kan snakke om klimaendringer. Når man skal måle klima eller klimaendringer, er det først og fremst temperatur og nedbør man ser på.

Andre sider ved klimaet er luftfuktighet, vindstyrke- og retning, trykkforhol skydekke og solinnstråling. I global sammenheng er det likevel særlig temperatur som blir brukt for å måle langtidsutviklingen av klimaet. Det er svært mange faktorer som er med på å bestemme klimaet på jorden.

Delvis er det snakk om ytre drivkrefter som solstråling. Drivkreftene på jordkloden virker i et samspill mellom ulike delsystemer som atmosfære, hav, biosfære (de levende organismene), snø og is. Disse drivkreftene og delsystemene er i mange tilfeller koplet sammen på måter som enten kan forsterke eller svekke hverandres betydning.

Dette kalles tilbakekoblingseffekter. Når strålingen vi mottar fra Sola blir sterkere eller svakere, påvirker det naturligvis temperaturen på Jorda.

Over tusenvis av år bidrar små variasjoner i Jordas bane rundt Sola til vekslingen mellom istider og varmere perioder (se Istider og jordas stilling i forhold til sola). Variasjon i solaktiviteten – forandringer i Solas magnetfelt som blant annet synes som mørkere solflekker og lysbluss – kan også endre energiutstrålingen fra Sola (se En ganske vanlig stjerne). I løpet av solflekksyklusene på omtrent år utgjør ikke variasjonen i sollyset mer enn prosent.

Når det gjelder variasjon i solstrålingen over lengre tidsrom, er usikkerheten stor. Det er bare for de siste årene vi har direkte satellittmålinger av styrken på sollyset. Den direkte virkningen av variasjon i solstrålingen har antakelig bidratt til klimaendringene vi har sett de siste 1årene, men det er enighet om at den er for liten til alene å forklare hele oppvarmingen som har funnet sted.

Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag °C. Den naturlige drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser: 1. Karbondioksid (CO2) 3. Ozon (O3) Klimagassene (også kalt drivhusgasser) og skyer har den egenskapen at de slipper gjennom inngående solstråling relativt uhindret, mens de absorberer utgående varmestråling fra jorda.

Denne energien sendes ut igjen som stråling i alle retninger. Noe av dette sendes tilbake til jordoverflaten. Dermed gjør klimagassene at mer av varmen bevares i jordatmosfæren, mens mindre forsvinner ut i verdensrommet igjen.

Menneskenes aktiviteter har også tilført atmosfæren mindre mengder av en rekke andre klimagasser som ikke forekommer naturlig i atmosfæren. CO2-konsentrasjon betyr mest (omkring %) for den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten. De menneskeskapte utslippene av COskyldes først og fremst bruk av fossile brensler (kull, olje og gass) og avskoging i tropiske strøk.

Menneskenes utslipp utgjør bare en liten del av tilførselen av klimagasser til atmosfæren, og virkningen er liten i forhold til for eksempel effekten av naturlig forekommende vanndamp. Problemet er at klimasystemet er veldig komplisert og følsomt, og til og med små endringer.

Utslipp av svoveldioksid (SO2) omdannes til partikler som reflekterer sollys og dermed reduserer solinnstrålingen. Slike partikler gir også avkjøling gjennom å påvirke skyenes utbredelse og egenskaper, men det er vesentlig usikkerhet knyttet til betydningen av denne effekten. De forskjellige klimagassene har forskjellig virkning på klimaet. Det er også forskjellig hvor lenge utslipp av de ulike gassene fortsetter å påvirke atmosfærens sammensetning.

COhar for eksempel en forholdsvis svak, men svært langvarig virkning på klimaet, mens metan har en langt kraftigere, men mer kortvarig virkning. I forbindelse med tiltak for å redusere utslippene av klimagasser (og internasjonale avtaler som Kyotoprotokollen) har man for enkelthetens skyld beregnet en felles skala slik at de ulike gassene kan sammenlignes.

Ved hjelp av den såkalte GWP-skalaen (Global Warming Potensial) kan utslipp av andre klimagasser som CH, N2O, HFK, PFK og SFregnes om til såkalte CO2-ekvivalenter. Det er vanlig å anta at å redusere utslippene med ett tonn COhar samme virkning som å redusere utslippene med ett tonn CO2-ekvivalenter av en hvilken som helst annen gass.

Siden gassene har ulik leveti spørs det hvilken periode man sammenligner klimaeffekten. Om drivhuseffekten blir forsterket som følge av menneskelige aktiviteter, vil dette først og fremst føre til en økt global gjennomsnittstemperatur. Men så enkelt er det ikke.

Den globale middeltemperaturen har økt med om lag °C over de siste 1år. Selv om dette tallet ser lite ut, kan de regionale endringene være mye sterkere. Forskere har nylig funnet tegn fra fortiden på at klimaet i enkelte områder har endret seg med over °C over en tiårsperiode, selv om den globale gjennomsnittstemperaturen er endret svært lite.

Forskjellen mellom det høyeste og det laveste tallet skyldes delvis usikkerhet om hvordan det globale klimasystemet virker, men først og fremst skyldes det usikkerhet om hvor store utslippene blir. Disse anslagene tar ikke hensyn til eventuelle nye tiltak for å redusere utslippene. Konsekvenser av økt drivhuseffekt IPCC, FNs klimapanel, slår fast at vi med % sannsynlighet har menneskeskapte klimaendringer på jorda.

Den økte drivhuseffekten har ført til oppvarming av luft, jord og hav, og vil føre til ytterligere oppvarming dersom vi ikke reduserer bruken av kull, olje og gass. Begrepene ’global oppvarming’ og ’ drivhuseffekt ’ anvendes som regel for å beskrive økning av jordens gjennomsnittlige lufttemperatur gjennom tidene. Uten drivhuseffekten ville temperaturen på jorden i gjennomsnitt vært −°C, mens middeltemperaturen i virkeligheten er °C.

Ein skil mellom naturleg og menneskeskapt drivhuseffekt. Dei viktigaste gassane som medverkar naturleg til drivhuseffekten i jordatmosfæren, er vassdamp, karbondioksi metan, lystgass og ozon. Alle desse gassane finst naturleg i atmosfæren, men menneskeleg aktivitet kan endre konsentrasjonen av gassane, og dermed intensiteten i drivhuseffekten.

Hei, Jeg lurer på hva er forskjellen mellom den naturlige drivhuseffekten og den menneskeskapte drivhuseffekten. Det siste sekelet har vi fått en forsterket drivhuseffekt som gjør at temperaturen på jorda stiger. Det skyldes primært økt utslipp av CO ifølge forskning.

I det vitenskapelige miljøet er det stor enighet om at klimaendringer handler om økte CO2-utslipp – og at klimaendringer er menneskeskapt, sier Killingtveit. Du representerer jorden, en varm kropp som stråler ut energi, det vi vanligvis kaller “varme”.

Hele atmosfærens CO2-økning kan ikke være menneskeskapt. Segalstad imøtegår i dette innlegget kritikk tidligere framkommet på forskning.