En kunstig satellitt er et romfartøy som kretser rundt en planet, og utfører en rekke forskjellige oppgaver. De fleste moderne satellitter har en levetid på år eller mer. Når vi snakker om naturlige satellitter, refererer vi ikke til himmellegemene som er i bane over en annen større himmellegeme.

Imidlertid når vi refererer til kunstige satellitter vi snakker om ethvert unaturlig objekt som kretser rundt et himmellegeme. Den kunstige satellitten er en menneskeskapt maskin som lanseres i verdensrommet eller i jordens bane for datainnsamling, kommunikasjon og andre formål. Vi forstår ved satellitt ethvert objekt som dreier seg om et annet av større størrelse og generelt når noen nevner ordet satellitt de refererer til en maskin.

Kunstige satellitter på jorden er delt inn i bruk og forskning, avhengig av oppgavene de utfører. Disse er geodetiske og geofysiske satellitter, astronomiske orbitale observatorier, etc. Anvendte satellitter er kommunikasjons satellitter, navigasjons satellitter, meteorologiske satellitter for forskning av. For å få satellitten opp i bane, trengtes en bærerakett.

Satellitt er eit objekt som går i bane rundt ein himmellekam. Ein satellitt kan anten vere naturleg (ein måne) eller kunstig (plassert i bane av menneske).

I daglegtale blir ordet satellitt oftast brukt om kunstige satellittar, og denne artikkelen handlar om kunstige satellittar. Det første eksperiment med en kunstig satellitt var det amerikanske prosjektet SCORE. Andre eksperimentelle satellitter fulgte.

Disse brukte både passive (refleksjon) og aktive (forsterkere) retransmisjonsprinsipper. Definisjonen på ordet satellitt er «et legeme som beveger seg i bane rundt et himmellegeme». Det sier oss ikke så mye, så vi må dele det opp litt mer. Vi snakker derfor om naturlige satellitter og om kunstige satellitter.

Jorda har kun en naturlig satellitt, månen. De kunstige satellitter De er kjøretøy eller enheter som er uttrykkelig bygget for å bli skutt ut i verdensrommet uten behov for et mannskap for å bane rundt jorden eller noe annet himmellegeme.

De første ideene om å bygge kunstige satellitter kom fra science fiction-forfattere, som Jules Verne og Arthur C. Likevel, paradoksalt nok, bidro denne store vitenskapelige og teknologiske prestasjonen i stor grad til den kalde krigen mellom de to supermaktene: USA og Sovjetunionen. Forskning designet for å gjennomføre studier av himmellegemer, Jorden, ytre rom.

NASA deler opp i seks hovedtyper med kunstige satelliter: Forskning, vær, kommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og militære formål. Den største kunstige satellitten som for tiden går i bane rundt Jorden er den internasjonale romstasjonen, ISS.

Satellitter i denne høyden sirkler jorden veldig raskt og banene deres brytes raskere ne noe som betyr at de til slutt faller tilbake til jorden hvis de ikke holdes oppe av thrustere. Den internasjonale romstasjonen er i LEO og de fleste satellitter i LEO flyr gjennom termosfæren, selv om de ved LEOs øvre grense når inn i eksosfæren. Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 3. Denne siden ble sist redigert 20.

Selv om satellitten var liten og primitiv, blir hendelsen i dag sett på som starten på ro-malderen. Dette kan inkludere naturlige satellitter, men refererer normalt til kunstige satellitter.

En satellitt er teknisk definert som et objekt som kretser en planet. Naturlige satellitter er steinete kropper som bane planeter eller mindre planeter.

I tillegg mener forskerne å ha observert over 500. Sputniks bane kunne finnes. Digitaliseringen øker og ny teknologi tas i bruk i NIBIO, blant annet gjennom forskning på bruk av kunstig intelligens i håndteringen av geodata.

NIBIO har egne forskningssentra for presisjonsjordbruk og presisjonsskogbruk. Forskerne bruker blant annet maskinlæring til analyse av bilder fra satellitter, fly eller droner.

Text is available under the CC BY-SA 4. Images, videos and audio are available under their respective licenses. Internett, en mengde TV- og radiokanaler, GPS, flytrafikkstyring, værprognoser. Menneskeskapte satellitter er kunstige satellitter som går i ulike baner avhengig av hva som er formålet med satellitten. Hastigheten på satellitter må være høyere i lave baner enn i høye baner.

Omgrepet kunstig satellitt vert stundom nytta for å skilja dei frå naturlege satellittar. For naturlige satellitter, også kjent som måner, se Naturlig satellitt. Områder med mye vegetasjon gir dårlige målinger, forklarer Dehls, og sier at fremtidens satellitter kan gjøre det mulig også å få bedre registreringer i skogområder. InSAR Norge presenteres gjennom en 3D karttjeneste som viser tidsserier av bevegelse på landoverflaten i Norge.

Jordens kunstige satellitter flyver rumfartøjer, der lanceres i jordens kredsløb og roterer rundt om det i en geocentrisk kredsløb. De er beregnet til at løse anvendte og videnskabelige problemer. For første gang fandt lanceringen af en kunstig satellit af jorden sted den 4. For eksempel udfører de forskellige telekommunikationsfunktioner.

På den anden side fragmenter deraf, der udgør det såkaldte "rumskrot&quot. Det er ikke noe nytt at menneskene benytter verdensrommet for å finne ut hvor de befinner seg, eller for å bestemme retningene, det som vi også i dag kaller ”himmelretningene”.

Disse gir mye nøyaktigere informasjon enn sol og stjerner, og dessuten virker de uavhengig av. Og at den flyttingen lar seg gjøre, skyldes en kombinasjon av nye satellitter, gratis adgang til bilder og muligheten for å analysere dem med kunstig intelligens.

Utviklingen har for alvor skutt fart i løpet av de siste par årene, og framover kan vi bare forvente oss større datamengder. Bæreraketter er store, kraftige raketter med to eller flere trinn som bringer satellitter og andre romfartøy opp i verdensrommet. Utdaterte satellitter tomme for drivstoff blir i dag til romsøppel og utgjør et stort problem i verdensrommet.

Nå jobber SINTEF med utvikling av roboter som kan reparere satellittene mens de går i bane rundt jorden.