Rådgivning – du vil ikke tro de ti toppresultatene! Søk etter positivt på Teoma. Den er et resultat både av teknologiske framskritt og av politiske valg.

Teknologiske nyvinninger har gjort transport og informasjonsutveksling billigere og enklere. Når landegrensene ikke hindrer kontakt, blir verden mer åpen. Mer kontakt mellom mennesker betyr at vi får mer kunnskap om hverandre og om hverandres kulturer og samfunn Økonomisk globalisering Det sker gennem øget samhandel, stigende investeringer og andre former for samarbejde på tværs af landegrænser.

Siden den samfunnsøkonomiske veksten ofte er et resultat av effektiv bruk av ressursene, har den utløst mer velferd som kan brukes til å bekjempe fattigdom. De økonomiske virkningene av globaliseringen er generelt positivt for land engasjerende i global handel, øke inntekt per innbygger av innbyggerne i disse landene.

I noen lan de rike får mer penger, mens de fattige mister tilgang til finansielle og naturressurser tatt av globale selskaper. I de senere år, føles det mye av problemet med globalisering og er vant til å se i nyhets hendelsene i de anti-globaliseringsgrupper i møter verdens ledere. Noen av disse demonstranter protesterer metoder heller vill.

Det internasjonale pengefondet (IMF) definerer det som "en økende økonomisk avhengighet av landene i verden, forårsaket av den økende volum og variasjon av grensekryssende transaksjoner i varer og tjenester, samt internasjonale kapitalstrømmer, akselererer den utbredte spredning av teknologi&quot. Men hva betyr dette og hvorfor globalisering vekker lidenskaper mot ham. Og som har positive sider? See full list on 24monde.

Men også teknologisk, sosial og kulturell utvikling, som i noen tilfeller er egenverdi, men noen ganger ignorerer. Hensikten med at verdenshandelen er tilrettelagt av en bedre flyt av penger teoretisk ledsaget av en intensjonserklæring.

Og "tvunget landets demokratisering og transformasjon av samfunn og kulturer forene dem mot en fremtid med global økonomisk utvikling der det er muligheter for andre land å vokse. Høres fint, men det er sant eller muligens fortsette å berike den vanlige med innsatsen til de som jobber ute håpet å forbedre? Det største problemet av vitalitet av globaliseringen er at det er basert på en forretningsmodell som har blitt foreldet ekspansjonistiske falsk idé om nyliberalisme.

Som om planeten hadde ingen grenser for økonomisk vekst av den gamle skolen. Enrique Leff Simmerman, meksikanske miljøforkjemper og økonom, medlem av flere grupper og medlem av flere faglige instanser og miljømessige og økologiske foreninger oppsummerer spørsmålet: "Miljø rasjonalitet ansikter fatale strategier globaliseringens Dette innebærer anerkjennelse av merkets bærekraft. Det kan bidra til at vi forstår hverandre bedre, blir mindre redde for det fremmede og mer tolerante.

Kulturell globalisering handler om fremveksten av en slags “global kultur”, et stadig større sett av referanser som mennesker i alle verdens land forholder seg til. Ungdom over hele verden hører på den samme musikken, har de samme heltene og ønsker seg de samme statussymbolene. Forskerne er uenige i oppfatningen om hvilken grad av felleskultur dette innebærer, men det er i hvert fall klart at tendensen er økende.

I tidligere tider var det dessuten bare de øverste samfunnslag som fulgte internasjonale trender, nå gjelder det alle. Politisk globalisering handler om utenrikspolitikkens inntreden på nær sagt alle områder, eventuelt opphøret av skillet mellom innenriks- og utenrikspolitikk.

På den ene siden bruker politikerne stadig mer av sin tid på deltakelse i internasjonale eller globale institusjoner hvor overnasjonale strategier og spilleregler diskuteres og samkjøres. På den andre siden finnes det i dag knapt et saksfelt hvor politikerne utelukkende kan forholde seg til et rent nasjonalt perspektiv.

Omfanget av internasjonale regelverk og forpliktelser er enormt, dessuten kan man få store problemer (f.eks. med rentenivået) dersom man prøver å gå sin egen vei uten hensyn til at man er koblet på et internasjonalt system. Den internasjonale handelen har aldri vært større i dag, og mesteparten av den foregår innad i og mellom transnasjonale selskaper som opererer over hele verden.

Samtidig er kapitalmarkedene deregulert, hvilket betyr at det ikke lenger finnes noen standard med fast verdi. Valutasvingningene som følger av dette er blitt utgangspunktet for en av verdens største næringer – valutaspekulasjon. Selv et land med god økonomi kan havne i krise dersom det skjer store valutasvingninger i et annet land – vi er vevd sammen i et slags skjebnefellesskap.

Utallige forskere har forsøkt å forstå dynamikken i denne prosessen, og alle universiteter og læresteder med respekt for seg selv studerer fenomenet. Det er bred enighet om at den teknologiske utviklingen er svært viktig, fordi den har skapt en enorm mobilitet. Alle anerkjenner også at politiske og økonomiske interesser utgjør sentrale drivkrefter, men det er stor uenighet om hvilken av disse faktorene som har føringen.

Rett etter andre verdenskrig var det størst oppmerksomhet rundt den politiske globaliseringen, man ville samle all verdens folk i en global organisasjon (FN) for å sikre freden. Senere ble den kulturelle globaliseringen viktigst, ikke minst motivert av ønsket om å begrense den såkalte “amerikaniseringen” som raste over kloden.

I dag er det den økonomiske globaliseringen som står i fokus. Historikere påpeker til stadighet at økonomien var omtrent like globalisert før 1. Men i praksis er en slik vurdering f. Grunnen til at landene forplikter seg til å følge slike spilleregler, til tross for at de ofte er upopulære blant de som må lide, er at internasjonal arbeidsdeling har vist seg å være en effektiv vei til velstand.

Vi har nærmest gitt opp å produsere f. På samme måte som globalisering er en prosess, er også utviklingen i WTO en prosess. Nedbyggingen av handelshindre, som gjerne kalles liberalisering, er nemlig langt fra målet om full frihandel.

Alle land har spesielle preferanser som gjør at de vil skjerme deler av sitt eget næringsliv, og WTO-samarbeidet handler derfor først og fremst om å forplikte landene til en gradvis nedtrapping av slike buffere. I Norge og i EU-landene er det først og fremst landbruket som skjermes. Det Vesteuropeiske landbruket ville blitt fullstendig utkonkurrert av andre land dersom vi ikke hadde subsidiert det og lagt toll på.

Det er den økonomiske globaliseringen som gjør at vi nå har fått en stadig mer fremtredende politisk debatt for og mot globalisering. Tilhengere av den økonomiske globaliseringen argumenterer med at globalisering er bra fordi det skaper velstand for alle. I tråd med “likebehandlingsprinsippet” hos WTO, hevdes det at frihandel er en voldsom motor for effektivitet og dermed vekst.

Kritikerne av økonomisk globalisering tar vanligvis utgangspunkt i statistikk som viser at de globale forskjellene mellom fattig og rik øker, liberalisering til tross. BNP per innbygger har også sunket i en rekke regioner, som i Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara.

Her handler det om hvordan transnasjonale selskaper underminerer nasjonalstatenes muligheter til å ta styre utviklingen. På den andre siden opererer de ofte med datterselskaper i såkalte skatteparadiser, slik at deres store inntekter ikke kanaliseres tilbake til fellesskapet. Et eksempel på hvor mektige de er blitt fikk vi da USA nylig fikk sparket lederen for FNs klimapanel.

Det skyldtes (i følge en rekke anerkjente amerikanske medier, forskere og opposisjonspolitikere som Al Gore) at oljeselskapet ExxonMobil ikke ønsket ham. Bush-administrasjonens nære forbindelser til oljeindustrien regnes også som årsaken til at USA ikke signerer Kyoto-protokollen om red.

De frihandelsvennlige globaliseringstilhengerne erkjenner at mye av kritikken er relevant, men slår gang på gang fast at fokus må rettes mot nasjonalstatene og ikke globaliseringen i seg selv. Det er nasjonalstatene som bestemmer WTOs regler, det er nasjonalstatene som lager handelshindre, det er nasjonalstatene som lar de transnasjonale selskapene få stadig mer makt og innflytelse.

Dersom man er uenig i nasjonalstatenes bestemmelser, ja så får man prøve å påvirke nasjonalstatene til å handle annerledes. Debatten om globaliseringen, inkludert den politiske kampen knyttet til den økonomiske utviklingen, har langt fra fått noen konklusjon.

Men noe er man i ferd med å bli enige om, og noen myter er punktert. For det første er det stadig mindre som tyder på at globalisering av kulturen betyr en ren ensretting. Det er riktig at mange språk og kulturfelleskap er i ferd med å forsvinne, men denne historiske prosessen er det først og fremst nasjonalstatene som har ansvaret for gjennom sin i. Mexico, Brasil, Kina og India. Mange ser på globalisering som noe positivt og en utvikling.

Mange land hevder at med fri handel av varer og investeringer er utvikling om kampen mot fattigdommen i praksis, men denne handelen har også negative sider ved seg. Globaliseringen har gitt økonomisk vekst både i rike og fattige lan som f. Viktige drivkrefter bak den økonomiske globaliseringen har bl.

Det finnes mange positive aspekter ved en økende globalisering i verden. Det blir mer fri flyt av varer, tjenester og kapital, noe som fører til at det blir enklere å kjøpe varer fra andre lan noe som igjen fører til at varespekteret blir større. Man diskuterer ofte om globalisering er en positiv eller negativ udvikling. Herunder kan du se forskelle argumenter for de to sider.

Mange mener at den suverene nasjonalstaten er blitt irrelevant ved fremveksten av den nye kommunikasjonsteknologien, økonomisk frie markeder og avståelse av statens myndighet til overnasjonale organer. Sjøfarten åpnet for handel mellom kontinenter og la til rette for det som gjerne beskrives som den moderne globaliseringen. Med den industrielle revolusjon fikk man i tillegg en voldsom økning i produksjonskapasitet, en tilsvarende voldsom befolkningsvekst og nye markeder.

Det betyr at verden stadig blir mindre fordi man kan kommunisere bedre og mer effektivt på tross av geografisk avstand.