Koffein virkning

Koffein virkning

Metabolisme og farmakokinetikk. Kjemisk klassifiseres koffein til puriner, og tilhører. Koffein er et alkaloid. Et vanlig norsk kaffe- og teforbruk gir.

Arterier eller pulsårer, er blodårer som fører blod fra. Smertestillende midler er legemidler og andre tiltak som. Fagansvarlig for kategorier: Ernæring 2Biografi Birger.

Lipider er en fellesbetegnelse for de egentlige fettstoffene. Store norske leksikon. Logg inn eller registrer deg ☞. Ved primær hypersomni (for mye søvn) sover personen mer enn.

Selv om koffein fyller mange av kriteriene for å være et avhengighetsskapende middel, betraktes ikke forbruket som et helsemessig og samfunnsmessig problem. Stoffet er definert som et rusmiddel, fordi det stimulerer sentralnervesystemet og forårsaker økt årvåkenhet.

Den som har et inntak av koffein på mer enn 2mg i døgnet risikerer imidlertid å utvikle både avhengighet og medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Foto: arthurhidden – Fotolia.

Koffein virkning

Daglig inntak av koffein kan også føre til avhengighet. Folkehelseinstituttet opplyser at dersom du inntar koffein daglig over ti får du fysisk toleranseutvikling.

Det betyr at kroppen venner seg til koffein, og vi må drikke mer kaffe for å få samme oppkvikkende virkning som første dag vi drakk kaffe. Virkninger av koffein.

Innenfor kjemi og farmakologi snakker man ofte om halveringstid. Dette er tiden det tar for at konsentrasjonen av et stoff skal være halvert. Olav Spigset forteller at halveringstiden til koffein er på rundt fem timer. Tiden det tar før koffeinnivået synker til halvparten er i gjennomsnitt fem timer.

Etter ti til timer er det så lite koffein igjen at man ikke vil ha noen effekt lenger. Spigset forklarer at den stimulerende effekten av koffein fortsatt er der selv om mengden er halvert.

Hos noen er halveringstiden kortere eller lenger enn det som er vanlig. En halveringstid på fem timer er gjennomsnittet i befolkningen. Hos de som har en langsom nedbryting kan halveringstiden være på opp til ti timer. Dersom man da drikker en kopp kaffe klokken tolv på formiddagen kan man få problemer.

See full list on forskning. Det er mengden enzymer i leveren som bestemmer hvor raskt nedbrytingen av koffeinet skjer.

Enzymer er proteiner som finnes i utallige varianter i kroppen, og som er viktige hjelpere i alle de ulike kjemiske reaksjonene som skjer her. Mengden av disse enzymene kan variere fra person til person.

Ulike legemidler kan også påvirke nedbrytingen, sier Spigset. Noen legemidler kan speede opp nedbrytingen slik at man trenger mer kaffe for å få de stimulerende effektene, mens andre legemidler blokkerer nedbrytningen av koffeinet. Han forteller også at kvinner som er gravide eller som går på p-piller har en litt langsommere nedbryting av koffein. Dette fører til at de får høyere konsentrasjoner av koffein i kroppen.

Dette kan føre til uheldige bivirkninger av koffein, slik som indre uro, skjelving og hjertebank. Det er også slik at røykere ofte bryter ned koffein raskere enn ikke-røykere. Hvis man røyker trenger man altså mer kaffe fo. Reseptorer er som små låser som koffeinet setter seg i som en nøkkel, og når koffeinet stimulerer reseptoren gir dette en stimulerende effekt til hjernen.

Hvis disse reseptorene blir stimulert mye og ofte blir de etter hvert mindre følsomme overfor koffeinet og dermed får man en toleranseutvikling, det vil si en mindre stimulerende effekt ved samme kaffemengde. Dersom man ikke får i seg nok koffein som gir den effekten man er vant til, kan man få såkalte abstinenser, der man får plager som følge av at man ikke har fått i seg nok koffein.

Dette kan for eksempel skje når man er vant til å drikke mye kaffe på jobben og så tar helg og ikke drikker like mye kaffe hjemme. Disse abstinensplagene er vanligvis uskyldige, slik som for eksempel hodepine. Men det er de samme prinsipielle mekanismene som ligger bak koffeinabstinens som abstinenser ved bruk av tung. Spigset påpeker at mengden koffein du får i deg selvfølgelig vil påvirke effekten man får, selv om halveringstiden av selve koffeinet er den samme.

Cola og te inneholder mindre koffein enn vanlig kaffe per desiliter. Energidrikker inneholder i underkant av det samme som kaffe per desiliter, men vi drikker ofte mer energidrikk av gangen enn det vi gjør med kaffe. Dette kan skape ugunstige effekter av koffein, ikke minst hos barn og unge, som vanligvis ikke har utviklet toleranse overfor koffein.

Det kan altså se ut til at kollegaen har rett når han eller hun takker nei til «to-kaffen» på grunn av søvnproblemer. Det finnes selvfølgelig alltid et element av placebo ved subjektive oppfattelser av ting, slik som å ikke få sove, men det eksisterer i stor grad en reell fysiologisk effekt av koffein på s. Effekten av koffein på barn er sterkere enn hos voksne fordi nervesystemet fortsatt er under utvikling.

Uønskede effekter av koffein kan inntreffe hos barn selv ved et relativt lavt inntak. Ifølge Mattilsynet bør ikke barn og ungdom få i seg mer enn mg koffein per kilo kroppsvekt per dag. Kommer man under minutt så varierer resultatene mye mer, og det er uklart hvorvidt koffein har en virkning eller ikke.

Kaffe Dette gjør koffein med kroppen Du bør ikke drikke mer enn kopper per dag. En nyere studie av Maridakis et al. Mengden koffein som ble brukt tilsvarte ca kopper kaffe, men det gjenstår å se om kaffe vil ha samme virkning som koffein alene.

Ifølge MedicalNewsToday har virkningen av koffein en halveringstid på omtrent timer. Det er ingen angitt tidsgrense for hvor lenge du kan beholde effekten av en kopp kaffe. KAFFE: Mange av oss trenger flere kopper om dagen for å fungere.

Koffein virkning

Det er store individuelle forskjeller i omsetning og virkning av koffein. Den oppkvikkende effekten kan også være et uttrykk for koffeinabstinens. Professoren vil imidlertid fortsatt fraråde å helle i seg kaffe før sengetid.

Den stimulerende virkningen av koffein har ulik varighet og grad fra person til person. Hos sensitive personer, barn og gravide kvinner kan små doser gi hjertebank og skjelving. Ekstrem forsiktighet må utvises ved bruk til barn med anfallssykdommer.

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdomår: Bør ikke brukes.

Emma

Emma wrote 52028 posts

Post navigation