Mye "knepping og knirking" i skuldre og nakke, vrir jeg på nakken knitrer det på en måte, som når det ligger sand mellom to plater eller tannhjul. Går til fysioterapeut som behandler med massasje, noe som hjelper der og da men som har gitt lite fremgang på tross av behandling over lang tid.

Hos mennesker består den av syv ryggvirvler – beinklumper stablet oppå hverandre – som fortsetter i samme dur nedover ryggen, før raden ender ved rumpa. Nakken er komplekse greier. Langs nakkeraden, løper flere blodårer. Disse frakter blod til hjernen, og inni ryggraden går også nervesystemet – med alle signalene til og fra hjernen som styrer kroppen din.

Med tanke på hvor livsviktig nakken er, er det ikke rart om noen kanskje blir bekymret av knekkelyder i nakken. Det du imidlertid hører, er sannsynligvis – og heldigvis – ikke lyden av ryggvirvler som klinker sammen, men heller samme type lyd som du hører når du «knekker» fingrer. Denne lyden kommer fra led og ledd knytter knokler sammen, uten at beinene våre gnikker og skraper mot hverandre. Du kan se for deg et ledd som to glassplater som ligger oppå hverandre.

Mellom disse «glassplatene» – eller leddflatene – ligger en liten skvett leddvæske, som lar platene gli pent over hverandre. See full list on forskning.

Det som lager knekkelyden når du «knekker opp» fingrer, tær og andre led er at du trekker disse platene fra hverandre. Volumet øker i rommet mellom leddene, og skaper et tomrom. Denne lille gasslomma klapper sammen igjen, og et knekk!

Det samme negative trykket er mye det samme som når du sliter med å løfte den våte stekepanna fra kjøkkenbenken. Når det gjelder kneppelyder i nakken oppstår de sannsynligvis i de små såkalte sideleddene, som er på siden av hver virvel, sier Per Brodal, nevrobiolog, og professor i medisin. Det hender at det kommer noen lignende lyder ved at sener glipper over hverandre og sånt, men det er mer vanlig ved ankelen.

Et raskt søk på internett om cracking neck, resulterer i en rekke nyhetsartikler med skrekkeksemplene: En tjuefire år gammel ambulansearbeider som ble delvis lam etter et voldsomt knekk, da hun strakk seg litt i nakken. Tjueseksåringen fra Oklahoma som rev over en blodåre til hjernen og mistet følelsen i halve kroppen, da han ville tøye sin såre nakke.

NBChar lagt ut en video der en professorforklarer hvorfor det kan være så farlig. Et fellesord som dukker opp i søk om dette er farlig eller ikke, er slag, blodpropper og rifter i viktige blodårer. Alle de tre ekspertene forskning. Tim Raven er kiropraktor, og jobber for tiden med en doktorgrad i nakke.

Han sier at sammenhengen mellom profesjonell «oppknekking» av nakke og slag, har vært undersøkt i flere store studier. På fagspråket kalles tøyin. Først er det viktig å vite at denne typen slag som ofte nevnes er ekstremt sjeldent, sier Raven. Der så de på tilfeller av en bestemt type slag, og om pasienten hadde vært hos enten kiropraktor eller fastlegen i forkant av hendelsen.

Det viser seg å ikke være større risiko for slag om man har vært hos kiropraktor fremfor allmennlege. Siden kiropraktorer ofte bruker manuell behandling på nakken, og legen ikke gjør det, var konklusjonen at det var en tilfeldig sammenheng mellom slag og «knekking» av nakken. Raven sier samtidig at det ikke er gjort studier på om «selvknekking» har noe for seg.

Forskning viser oss at belastning på blodårene med manipulasjon ikke er tilstrekkelig til å skade karveggen. Det må foreligge svakhet fra før. Slike svakheter er en sjelden sak, og kan påvirkes helt tilfeldig av normale nakkebevegelser, som for eksempel vasking av hår, sier han.

Gro Camilla Riis, manuellterapeut ved Norsk idrettsmedisinske institutt (NIMI) og lektor ved OsloMet, trekker også frem studier gjort på forholdet mellom (profesjonell) manipulasjon og slag, av både norske myndigheter og forskere i Australia. Det er ikke noe forskning jeg k. Det har ingenting med manipulasjonen å gjøre.

Hun forteller at som profesjonell behandler, så må hun stille mange spørsmål om pasientens helsehistorie, før hun kan avgjøre om det er trygt å gjennomføre en behandling eller ikke. Hvis jeg lener hodet til én side, og så knekker det, og så lener jeg hodet til den andre siden, så knekker det?

Dette er helt ufarlig. I sjeldne tilfeller er det rapportert om alvorlige bivirkninger, så han mener at det er viktig at slik behandling utføres av erfarne klinikere som kan vurdere hva som er trygt for den enkelte pasient. Han sier samtidig at når man blir eldre, kan årene som løper tett langs nakkevirvlene bli stive og eggeskall-aktige. Han sier det er sannsynlig, men ikke sikkert bevist, at sterke bevegelser av nakken kan føre til at disse blodårene lukkes, og fremkalle hjerneslag.

Derfor mener han at man bør være ekstra tilbakeholden med manipulasjon av nakken hos eldre. Noen mennesker med leddgikt har en svakhet i de øverste nakkeleddene fordi leddbåndene er svekket. Men jeg er sikker på at verken kiropraktorer eller manuelle terapeuter anvender manipulasjon av nakken i slike tilfeller, sier han. Uansett er manipulasjon av nakken noe som bør utføres av.

Dersom det må gjøres ofte for å oppnå den «gode følelsen» som mange gjør, er det nok ikke noe løsning for det som plager vedkommende. Da bør det oppsøkes hjelp til å finne en bedre løsning. Han sier at han ikke kjenner til forskning som bygger opp under det at å knekke opp nakken selv, skal føre til at nakken blir svakere eller påføres noen varig skade.

Raven trekker samtidig fram forskning som viser at fingerknekking er assosiert med redusert gripestyrke og lett hevelse rundt leddet, men sier at dette ikke uten videre kan overføres til leddene i nakken uten en egen studie. Da er det trening som gjelder.

Brodal sier også at det ikke er skadelig i seg selv, så lenge man også styrer det selv, men at du kan risikere en betennelsesreaksjon hvis du knekker ofte. Nevrobiolog Brodal sier lyden bare forteller at leddet blir midlertidig utvidet, og at dette hverken er noe bra eller dårl. Og da blir det vondt.

Så jeg har vanskelig for å se at det i seg selv er gunstig. Noe annet er når en trent kiropraktor behandler personer som har symptomer på låsninger og muskelspenninger. Da vet vi det kan ha god effekt hos mange.

Det blir noe helt annet enn å sitte selv og vende leddet i ytterstilling. Det tror jeg ikke noe særlig på som en gunstig ting. Nevrobiologen sier samtidig at han tror det å tøye og knekke litt for egen maskin, for eksempel foran jobbskjermen, ikke er særlig farlig så lenge man ikke tvinger nakken voldsomt. For det er noe med at når man gjør det selv, så setter du stopp når det blir for ubehagelig.

Så hvis du ikke er helt ekstrem til å holde på med det, så vil jeg ikke tro det er farlig, sier han. Og hvis noen føler at denne selvbehandlingen hjelper veldig godt, så for all del.

Det skal mye til før en person klarer å påføre seg skade med å «knekke» egen nakke. I verste fall kan man få en strekk på muskel, leddkapsel eller leddbånd. Slike skader går over av seg selv etter kort ti eller trenger litt behandling til hjelp. Han sier at evolusjonen har gjort nakken til den strukturen den er, og at den beskytter ryggmargen og nervene mot skader.

Det gir ikke mening å tenke at nakken er så skjør at den ikke tåler noen «vanlige» bevegelser som vi alle sammen kan gjøre. Han definerer alt som er innenfor kroppens fysiologiske grenser som normale bevegelser, selv om bevegelsen av og til er mer eller mindre brå. Han legger samtidig til at alt kan skades, om man er for hardhendt. Hvis vedkommende synes det kjennes godt ut, så er det en helsegevinst i seg selv.

Kanskje får det en person til å slappe mer av og trene bedre, enn om nakken var stiv. Som sagt tidligere, folk gjør dette fordi det kjennes godt ut, sier kiropraktor Raven. De ønsker ikke å skade seg, og dermed er det usannsynlig med skade.

Raven sier at han ikke oppfordrer noen til å «knekke opp» nakken selv, men at man ikke skal skremme dem som allerede gjør det. Men hvis det føles bra, kan ikke det være bra i seg selv? Han sier også man ikke skal være redd for alminnelige bevegelser.

Placebo-effekten er i vitenskapen en betegnelse på et fenomen der man kan føle seg bedre, fordi man tror noe virker. På lik linje vil skader i nakken påvirke kjevefunksjonen. I tillegg gir feilstillinger stram muskulatur, fordi kroppen prøver å kompensere for ubalansen i leddene.

Opplevelsen av knitrelyder i nakken, eller andre lyder fra ledd slik som kneppelyder o. Knasing knitring i nakken Har du smerter i armen? Det kan skyldes forskjellige ting klinikkforalle.

Glossofaryngeal nevralgi forårsaker skarpe og stikkende smerter i mandlene, svelg, mellomøret og tungen Jeg gikk på Effexor for mange år siden. For meg fungerte det veldig bra i begynnelsen. I denne artikkelen tar vi for oss kroppslige lyder som ikke bør bli ignorert.

I de fleste tilfeller kan det være noe som går over av seg selv. Mange vet ikke forskjell. Legg lesebrettet på en pute slik at den holder graders vinkel, i stedet for å ligge flatt på fanget. Ikke bruk for mange puter når du sover.

Flere puter under hodet hindrer at nakken kan bevege seg fritt natten gjennom. Få en god natts søvn. Ha høyre arm hengende langs siden.

Tipp hodet ditt mot venstre skulder, legg den venstre armen din forsiktig oppå hodet for at du skal få strukket nakken litt ordentlig. Hold der i sekunder og gjenta to ganger på hver side.

Synonyme betegnelser på subakromiale smerter: Skulder. Generelle nakkesmerter, eller kink i nakken (som regel en liten strekkskade i en muskel), er som regel ikke farlige og som oftest dreier det seg om midlertidige tilstander som ofte går over av seg selv.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får prolaps eller slitasje i nakken. Traume mot hode, Hjerne, nakke – og kjeveskade. Flere ting kan være av betydning, men ofte er det en kombinasjon av flere årsaker.

Arvelig disponering er nok den viktigste årsaken. Røyking øker også risikoen. Bruk trådløsfunksjonen på telefonen din, eller bruk et headset.

Noen typer lyder fra ledd er helt ufarlige, andre kan bety slitasje. Rutinemessig bildediagnostikk ved nakke- og ryggsmerter bedrer ikke behandlingsresultatet, derfor fraråder vi dette.

Bildediagnostikk er indisert der det er begrunnet klinisk mistanke om alvorlig sykdom og bør også vurderes ved manglende bedring – uker etter symptomdebut.