Prøver nå og kløyve kubbene med kløyveøks. Virker helt umulig, de er så seige at øksa bare siger inn i treverket. Er det pga årstiden at det er så vrient å få kløyvet disse kubbene.

Har også felt noen eik og den er utrolig enkel å kløyve, hva er s. Fersk furu er som smør når jeg jobber med øks, og når jeg feller trærne på vinteren og bruker de før Mai bør jeg ikke få problemer med blåning. Jeg tror heller ikke veden fryser så lett, og i hvert fall tiner fortere mens den står på rot.

Har kløyvd mye furu og den er stort sett grei (gran er et mareritt i forhold), men noen ganger er de vanskelige. Det er sant at slike små vedkløyvere er tregere med små kubber,men når de blir store går det raskere å kløyve de første kuttene. Uansett er jo øks det morsomste.

Spilene er overflatebehandlet med hvitpigmentert vannbasert lakk. For at årets ved skal ha tid til å tørke ut før fyringssesongen, bør trærne felles så tidlig som mulig på våren.

Hogsten bør ideelt sett skje før treet våkner av vinterdvalen, dvs. Når løvet begynner å vokse ut på greinene, er det allerede en høy vanntransport oppover i stammen. Et annet poeng er at det er tørrere luft og bedre tørkeforhold om våren. Om sommeren er det gjennomgående høyere luftfuktighet.

See full list on krogsveen. Dersom treet hogges etter at det har vokst ut blader på greinene, lønner det seg å la det bli liggende en stund før du kvister. Denne metoden kalles syrefelling. Det som skjer umiddelbart etter felling, er at fuktigheten vandrer ut til bladene og fordamper.

Er det godt og varmt i været, kan det på få dager bli en betydelig reduksjon av fuktigheten i trevirket. Hovedregelen er at treet bør kappes opp i passe lange vedkubber og kløyves så raskt som mulig etter felling. Deretter må veden stables på et tørt, luftig og solrikt sted.

Har du ikke mulighet til å kappe og kløyve før det har gått noen uker, må du etter kvisting plassere stokkene på et solfylt sted i et snøplogformet reis. For å få maksimal fart på tørkingen, bør du med motorsaga eller øksa skjære tre–fire striper av barken i hele stammens lengde.

Tidlig krøkes skal den som god krok skal bli! I tillegg til tidspunktet for når felling, kapping og kløyving finner ste er det mange andre forhold som avgjør om du får tørr nok ved på slutten av året: – Hvilket treslag? Tette tresorter (med høy brennverdi) trenger som regel to sesonger for å tørke.

Hvor grovt eller fint veden er kløyvd? Lengden på vedkubbene. Husk at vanntransporten skjer gjennom endeveden, dermed vil lange kubber tørke senere enn korte. Vår- og sommerværet.

En regnfull sommer med lite sol fører til at veden tørker langsomt. Tørkeforholdene på stedet. Vedstabelen må plasseres slik at den får maksimal tilgang til luft, og vind og sol. Lagring under et takutstikk ved sørveggen er ideelt dersom det er god lufting på baksiden av stabelen.

Vedstabler i terrenget bør dekkes til på toppen. Ved som har tørket ferdig, må lagres på et tørt og luftig sted innendørs før høstregnet setter inn. Brennverdi er et mål på hvor mye energiutbytte man får ut per kubikkmeter (volum med løs ved) og per kilo (vekt). Trær med tett og hard ved har den høyeste brennverdien.

De treslagene som topper lista, er bøk, eik og ask. Aller øverst troner kristtorn. Etter ask følger rogn, alm, lønn, hassel og bjørk. Treslagene med lavest brennverdi er gråor, gran, osp og lind.

I finkløyvd tilstand er de ideelle som opptenningsved. Ellers kan de brukes i lukkede ovner eller ildsteder, men husk at jevnlig fyring med bartre krever oftere feiing enn om det brukes løvtre. Det er viktig at verneutstyret er på plass når motorsaga er i bruk (Foto: Stihl) Oppdragsforlaget. Hard Heads robuste vedkile er tilpasset kløyving av ved.

Den vridde konstruksjonen sørger for at kløyvingen går raskere og enklere. Bjørk, furu, svartor og selje deler tredjeplassen.

De tresortene som egner seg minst for vedfyring er osp, gran og gråor, da disse brenner raskt opp og gir minst varmeutbytte pr. Når du skal kjøpe ve og du blir tilbudt blandingsve lønner det seg å spørre om hvilke tresorter den inneholder, og gjerne fordelingen av dem.

Flere insekter liker og er avhengige av furu, blant andre vanlig furubarveps (Diprion pini), furuskuddmøll (Exoteleia dodecella), rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana), furuspinner (Dendrolimus pini), furufly (Panolis flammea) og furumåler (Bupalus piniaria). Tidligere hadde man mest brukt furu, og økset ut bord av stokken.

Med saga kunne man utnytte stokken bedre, og det ble lettere å bruke gran, som ikke er like lett å kløyve på gammelmåten. Men samtidig har man ikke den samme muligheten til å forme hvert bord. Det er litt av en jobb å kviste, kløyve og hogge ved. Har et stort bjørketre som jeg skal felle i helgen.

Rett furu er det ikke noe problem å kløyve, men det blir vel sikkert noe med risikabelt når det er bøyd og med tennar. Aiai, da må jeg spenne det opp! Furu – i fyringsdeler!

Kanskje bare dele den og surre sammen med en jekkestropp etterpå. Vi leverer materialer i alle dimensjoner og utførelser.

Vesetrud sag er utstyrt med både barkemaskin, stokkvogn, kløyve og dobbeltkante. Saga kan skjære laftetømmer med lengde opp til 8m og diameter 75m. Bjørk og furu havner under midten i listen over brennverdi.

At bjørk er så populær som ved skyldes at det er mye bjørk, den er lett å felle og sage opp, og lett å kløyve. Arbeidsprosessen min begynner meg at jeg sokker og feller en furu.

Jeg ser på stammeformen og planlegger hvor mye jeg kan kløyve av gangen, og hvordan jeg best kan dele opp stammen til emner. Jeg kapper bort centimeter til meter nederst på stammen, fordi veden her er spesielt vanskelig å kløyve. Det er det ikke, selv om bjørk (men kanskje ikke fjellbjørk) er en drøm å håndtere i forhold til gran og furu.

Bjørk trenger rask tørk, men det trengs lite kvisting, og den er lett å kløyve og stable. I ovnen er brennverdien høy, veden skyter ikke glør, og den etterlater en intens bunn av glør.

Neveren er også lettantennelig. Er det sånn at osp aldri vil tørke helt opp hvis ikke man tørker den på rot først?

Jeg har ved nok for førstkommende vinter, så det blir i tilfelle å felle og få det hjem nå så fort som mulig, kappe kløyve "etter hvert" (i løpet av våren en gang), stable det, og la det ligge til neste vinter (altså ikke førstkommende) før det brennes.