Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Ingen flere arter skal dø ut. Bli med i kampen idag! Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. WWF Verdens naturfond. Våre handlinger det neste tiåret vil være avgjørende for utviklingen av klimaendringene. Det betyr at alle utslipp som da er igjen må balanseres ved å fjerne CO2fra atmosfæren, for eksempel ved karbonfangst og -lagring eller skogplanting.

Samtidig har alle utslippsbanene til FNs klimapanel som sikrer begrensing av temperaturøkningen til 5°C inkludert fjerning av CO2. Det betyr at det ikke holder å stoppe alle klimagassutslipp – vi må også ta opp ekstra CO2fra atmosfæren for å sikre at temperaturen ikke øker mer enn.

See full list on energiogklima. Menneskeskapte klimaendringer og menneskeskapte klimagassutslipp er et globalt problem. Når vi slipper ut klimagasser i Norge, fører det til en styrket drivhuseffekt globalt. Derfor må det også løses på et globalt plan.

Alle land må bidra og kutte sine utslipp. Formelt skjer et slikt globalt samarbeid mellom stater gjennom FN og FNs klimakonvensjon (UNFCCC, United Nations Framework Convention on Climate Change).

Her skal vi se nærmere på Kyotoprotokollen og Parisavtalen, men først det som ligger faggrunnlaget til arbeidet: FNs klimapanel. Slik energisystemet nå er innrettet, er verden avhengig av fossile energikilder når vi skal produsere strøm, varme opp og kjøle ned bygg, transportere varer og mennesker, og drive industriprosesser.

Selv om det bygges ut stadig mer sol- og vindkraft, og det selges rekordmange elbiler, vokser energiforbruket enda mer som følge av befolkningsvekst og økt velstandsnivå. Aller størst var veksten i Kina. Igjen er det store regionale forskjeller: Mens kullkraftforbruket er på retur i USA og Europa, er det fremdeles vekst i kullkraftbruken i Asia.

Gjennomsnittsalderen til kullkraftverk i Asia er år – mens levetiden er rundt år. Nøkkelen til store utslippskutt er atelektrisiteten kommer fra fornyba. Soleenergiepoken er det mange som snakker om. I fremtiden ser mange for seg at all energi kommer fra solenergi.

Men i dag har vi ikke teknologien til dette. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. Det er forskjell på vær og klima. Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned.

Du må i stedet måle endringer over år og tiår. Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer.

Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksi CO2.

Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg.

De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker. Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som COnår det forbrennes.

Naturen har alltid hatt et kretsløp der COblir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse. Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tilleggtil de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes.

Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag. I tillegg må vi finne gode måter å fjerne COfra atmosfæren på. Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring. Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene.

Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene. I følge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til: 1. FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser. Hvem skal få slippe ut mest klimagass?

Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling. Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her?

I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitettil å håndtere det. Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett.

Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss. Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre. Samtidig rammer klimaendringene som allerede er her hardest i fattige land.

Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. O’Brien, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, har forsket på klimaendringer i år.

Siden det er vi mennesker og samfunnet som skapte klimaproblemet, er det også vi som sitter med løsningen, påpeker hun. Vi må finne globale løsninger på en rekke områder.

I COWI forplikter vi oss til å utvikle robuste løsninger som vil redusere eller hindre skader som klimaendringer fører med seg. Jordens overflate er varmere enn den ville ha vært uten atmosfæren, fordi den mottar varme fra to kilder: fra solen og fra atmosfæren. Drivhusgasser tar opp i seg varmestrålingen fra jorden og holder på varmen vi får fra solen.

Uten drivhusgassene ville jorden hatt en middeltemperatur på rundt minusgrader, i dag er den årlige middeltemperaturen på jorden rundt varmegrader. Drivhuseffektenpå jorden fungerer som et varmende teppe: Tenk på deg selv under et teppe i et kaldt rom. Du representerer jorden, en varm kropp som stråler ut energi, det vi vanligvis kaller “varme”.

Teppet representerer det atmosfæriske laget av klimagasser. Når varmeenergien forlater kroppen din, blir den tatt opp av fibrene i teppet. Jo tykkere teppet er, jo varmere blir du.

På samme måte er det med atmosfæren: Jo høyere nivå av drivhusgasser i atmosfæren, jo mer av varmen fra solen beholdes på jorden. COer den viktigste drivhusgassen. Men hvordan vet vi egentlig det? Over prosent av jordens overflate består av hav.

Det kan du lese mer om i ekspertint. Havet spiller en stor rolle for verdens klima og ikke minst for økosystem og mennesker. Når CO2-nivået i atmosfæren øker, gjør det at den holder på mer varme. Men varmen tas i all hovedsak opp av havet: Rundt prosent av overskuddsvarmen som følge av menneskeskapte klimagassutslipp tas opp i havet!

Denne overskuddsvarmen gjør havet varmere. Havet bremser også den globale oppvarmingen, fordi det tar opp både varmeenergi og CO2. Denne tregheten i systemet hjelper oss, men gjør også at vi betaler for dagens klimautslipp i flere hundreår. Hvis alle karbonutslipp stanset i morgen, ville temperaturen likevel fortsette å øke, og isen fortsette å smelte.

Jorden er allerede én grad varmere siden førindustriell tid. Enda en halv gra og vi er ved det opprinnelige målet: 2°C. C blir ekstremt vanskelig å overholde. C er også svært utfordrende.

Hvis kostnadene ved å holde oppvarmingen under er svimlende, og klimaødeleggelsene ved ytterligere en halv grad er minimale – er det da verdt det? Resultatet var urovekkende.

Mer ekstremvarme – mer intense varmebølger 4. Når vi studerer hvordan været endres over tid er det ingen tvil om at klimaendringene merkes også i Norge. Dette har forskerne observert så langt: 1. Vekstsesongen er blitt lengre, noen arter har forflyttet seg og trekkfuglene kommer ofte tidligere tilbake om våren. De siste tiårene er de våteste døgnene blitt enda våtere. Farene øker for flom og skred.

Overvann vil påføre byer og tettsteder betydelige ekstrakostnader. Et våtere klima presser forsikringspremiene oppover på grunn av flere oversvømmelser og lekkasjer. De færreste samfunnsakt. Selv om vi klarer å begrense temperaturøkningen til °C, er det behov for klimatilpasning og klimaplanlegging.

Disse ti tiltakene kan redde klimaet. Her er ti konkrete tiltak som ifølge klimaprofessor Helge Drange og direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret vil sikre at vi stanser global oppvarming på.

Det finnes mange miljøproblemer som er globale. Foruten klimaendringer kan globale miljøproblemer knyttes til begreper som bærekraftig utvikling, biologisk mangfol ulike former for forurensning og såkalte globale fotavtrykk.

Bærekraftig utvikling vil si Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (FNs definisjon). Flere av verdens fattige land opplever vekst og utvikling, noe som fører til økt press på jordkloden.

Denne veksten må være bærekraftig, og rike land må ta ansvar både for å hjelpe fattige land og for omstilling i eget land. Biologisk mangfold er mangfoldet av liv på jorden. Det som kan true mangfoldet er arealendringer, klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overhøsting.

Forurensninger utslipp av miljøgifter og farlig avfall. Det globale miljøproblemet som er mest prekært er klimaendringene, eller den menneskeskapte globale oppvarmingen.

Alternative løsninger på disse omfattende probl. Dette er først og fremst knyttet til utslipp av drivhusgasser, og da særlig CO2.

Det store problemet er at forbrenning av fossilt brensel (kull, olje, gass) fører til utslipp av CO2. Problemene er globale og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse dem. Globale klimaendringer – drivkrefter 2. Internasjonale avtaler som begrenser utslipp av COog andre klimagasser, slik som Parisavtalen, er viktige for å begrense klimaendringene.

Mange var veldig fornøyd med at en klarte å bli enige om en avtale i Paris, men nå trekker USA og president Trump seg fra denne avtalen. Vindkraft sysselsetter allerede flere i USA enn kullkraft og det ersterke krefter i USA som bidrar til å kutte COutslippene.

Bekymringene er størst for hva dette betyr for det internasjonale samarbeidet og klimaforskningen. Vi jobber aktivt for å nå FNs bærekraftsmål. Konsekvensene av klimaendringer skyldes ikke bare hvordan klimaet endrer seg, men også hvor sårbare og forberedte vi er.

Klimatilpasning handler om investere i løsninger som demper virkningene av klimakrisa, i dag og i framtiden. Vi mennesker er årsaken til problemet, og vi sitter på løsningen. Vi sørger for mer kunnskap om klimaendringer og mulige tiltak. En forutsetning for at samfunnet skal kunne tilpasse seg klimaendringene, er at vi vet hvordan klimaendringene vil påvirke oss.

Regjeringen vil sikre at alle, som kommuner, enkeltpersoner og aktører i næringslivet, har den informasjonen de trenger. Ved å knytte globale klimaendringer til lokale forhol ved hjelp av metaforer for å forklare vitenskapelige begreper, i tillegg til å fokusere på løsninger og resultater, kan mediene gi folk håp og inspirasjon til å delta i arbeidet for en klimavennlig framtid.

Nordiske smart city- løsninger fremmes for byene i det globale C40-nettverket som har behov for bærekraftige løsninger. Vi har tett samarbeid med blant annet Cautus Geo som er spesielt gode på sensorteknologi.