Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Verdens dyreliv forsvinner i et rasende tempo. Bli fadder i WWF nå! Ingen flere arter skal dø ut.

Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. Vår ambisjon er å bidra til en mer bærekraftig framtid ved å levere fornybar energi. Vi jobber aktivt for å nå FNs bærekraftsmål.

Vi opplever allerede klimaendringer i Norge. Framover vil vi få høyere temperaturer, mer nedbør, flere regnflommer og mer skred. Spennet mellom disse verdiene avhenger av tilfeldige variasjoner og mengden av menneskeskapte klimagassutslipp. Klimaendringer har alvorlige konsekvenser.

Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Median økning i gjennomsnittstemperaturen i Norge er ca. C med middels utslipp og ca.

Tilsvarende tall for slutten av århundret er henholdsvis 7°C og 5°C. Temperaturøkningen er ventet å bli størst i nord og større om vinteren enn om sommeren.

Vann- og avløpssystemene vil i mange byer ikke takle den forventede økte nedbøren. Fiske vil endre seg da torsk og sild vil gyte på nye områder. I tillegg vil en rekke planter og dyr ha problemer med å tilpasse seg et endret klima.

For Norge som helhet kan det bli en dobling av dager med kraftig nedbør, og nedbørintensiteten på dager med kraftig nedbør kan øke med cirka prosent. Foreløpige analyser tyder på at for intens nedbør med kortere varigheter enn ett døgn, kan økningen bli større, anslagsvis prosent for 3-timers nedbør.

Det er lett å tenke seg at det er havnivåstigning og ekstreme værhendelser som for eksempel orkaner, flom, tørke og hetebølger som vil påvirke oss mennesker. Men også mindre merkbare og langsomme endringer kan få store konsekvenser for menneskers helse og økonomi. Sårbarhet betyr at en lett kan bli skadet.

Et par eksempler vil illustrere hva dette kan bety: En bygd som utelukkende baserer seg på fiskeoppdrett er sårbar fordi endringer knyttet til denne ene næringen (det kan for eksempel være mer fiskesykdom eller algeoppblomstring) kan få store konsekvenser. En by som ligger lavt ved en elvebredd er sårbar fordi en økt vannføring kan sette hele bebyggelsen under vann.

Tilpasningskapasitet er mulighetene et samfunn har til å iverksette tiltak for å være bedre rustet til møte klimaendringer. Har man penger og tekniske muligheter til å sikre den flomutsatte byen? Hvordan er mulighe. Noen av klimaendringene som vil ha positive virkninger for økonomi og samfunn.

For eksempel kan avlingene i jordbruket øke i noen deler av verden. Derfor kan det bli både vinnere og tapere på en global klimaendring. FNs klimapanel (IPCC) har gått gjennom virkningene i ulike deler av verden, og slår fast at taperne vil bli betydelig flere enn vinnerne. Det er stor forskjell på konsekvensene av en moderat oppvarming av jorda og en kraftigere klimaendring.

Jo sterkere klimaendring, jo mer dramatiske og negative endringer ventes. Tempoet i klimaendringene har også stor betydning. Vi mennesker har utformet samfunnene våre ut i fra de eksisterende klimaforholdene.

Raske endringer i klimaet kan derfor gå særlig sterkt ut over næringsgrunnlag og bosetting. For oss nordmenn betyr ikke litt snøfall så mye fra eller til, mens det i Hellas fort blir kaos. Forhold man ikke er vant til kan være vanskelige å takle.

Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. See full list on yr. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge.

Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Virkningene vil være størst for de arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder. Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover.

Arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse, vil kunne utvide sine. For å stå bedre rustet til å møte ekstremhendelser som flom og orkaner vil det være aktuelt å forbedre varslingssystemer og katastrofeberedskap. De spesielt sårbare sektorene, som for eksempel skiturisme, vil måtte tilpasse seg de endrede klimaforholdene for å unngå store tap.

Sektorer som for eksempel fruktdyrking må forberede seg på et gunstigere klima ved å skaffe tilveie nye eplesorter og så videre. I noen områder vil det være nødvendig å begrense utbygging av hus i områder som i framtiden vil kunne bli mer utsatt for flom, storm, snøskred og jordskred.

Svak økonomi gjør at de har vanskelig for å tilpasse seg klimaendringer. Mer tørke, flom og andre ekstremhendelser vil virke negativt inn på vann- og mattilgang, helse og infrastruktur og svekke utviklingen i Afrika. Havnivåstigning vil gi hyppigere flommer og mer kysterosjon. Flere land i Afrika er særlig utsatt for dette.

Kornhøsten forventes å gå ne noe som kan gi matmangel, spesielt i land med lite mat-import. Elvene i de nordlige og sydlige landene i Afrika vil få redusert vannføring. Smittebærende insekter vil få utvidede aktivitetsområder, noe som vil føre til en oppblomstring av sykdommer som spres på denne måte (malaria med flere). Sør, Nord- og Vest-Afrika.

Flere plante- og dyrearter vil bli utryddet, noe som igjen får negative konsekvenser for landbruk og turisme. I Asia er det stor forskjell på landenes sårbarhet for klimaendringer.

De fattige er svært sårbare og vil ha vanskelig for å tilpasse seg, mens de rike er lite sårbare og vil ha lett for å tilpasse seg. Ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner øker i de varmeste delene av Asia. Redusert produksjon innen landbruk og fiskeoppdrett i tropiske områder. Dårligere tilgang på vann flere steder i sør, mens det blir bedre tilgang flere steder i nord.

Større utbredelse av sykdommer på grunn av økning av smittebærende insekter og mer ekstrem varme. Noen regioner vil oppleve stor nedgang i turisme.

Australia og New Zealand har generelt stor tilpasningskapasitet og er derfor lite sårbare. Unntaket er urbefolkningsgruppene.

Mer tørke vil gjøre vanntilgang til et viktigere spørsmål og øke sannsynligheten for skogbranner. Blant annet gjelder dette korallrevene. Konsekvensene for jordbruket forventes til å begynne med i hovedsak være positive.

Men ved ytterligere klimaendringer vil det for enkelte typer jordbruk og i enkelte områder bli mer negative enn positive konsekvenser. Mer nedbør i nor og mindre nedbør i sør. Europa har generelt god tilpasningsevne. Sørlige deler vil dermed bli noe mer sårbar for tørke.

Biologiske soner, for eksempel tregrensene, vil forflytte seg nordover og oppover. Kystområder vil være mer utsatt for flom og erosjon, noe som vil være til skade for kystbosetting og jordbruk. Noen arter vil miste sine nisjer og dermed kunne bli utrydningstruet. Isbreene i alpine landskap vil reduseres kraftig.

Permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt) forsvinner flere steder. Tradisjonelle turiststeder vil bli berørt av temperaturøkninger, dette gjelder både sommerdestinasjoner (flere hetebølger) og vinterdestinasjoner (snømangel).

Latin-Amerika er sårbare for klimaendringer, og har liten tilpasningskapasitet, spesielt når det kommer til ekstremhendelser. Både flom og tørke vil skje hyppigere. Flommene vil svekke vannkvaliteten i enkelte områder. Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke.

Dette innebærer økt risiko for tap av liv, skade på eiendommer og forstyrrelser i økosystemer. Jordbruket forventes å få lavere avkastning. I enkelte regioner vil næringsgrunnlaget bli truet av dette.

Den geografiske utbredelsen av smittebærende insekter vil utvides mot polene og oppover i fjellene og flere vil bli eksponert av sykdommer som malaria, deng-feber og kolera. Mer værskader ventes og dermed også økt forsikringspremie på slike forhold. Generelt stor tilpasningskapasitet og dermed liten sårbarhet.

Kyst-bosettinger, næringsvirksomhet, infrastruktur og økosystemer (spesielt knyttet til mangrove-trær) vil bli negativt påvirket av havnivåstigning. I sum vil klimaendringene være positive for jordbruket, men konsekvensene vil variere mellom ulike regioner og typer jordbruk.

Enkelte unike økosystemer som prærie- og våtlandsområder, alpin tundra og kaldtvannssystemer vil bli utfordret. Sykdommer som smittes gjennom insekter (blant annet malaria, deng-feber og elefantsyke) vil utvide grensene i Nord-Amerika.

Sykdom og død knyttet til luftkvalitet og hetetokter ventes å øke. Biomangfold: Ved graders oppvarming vil prosent av 80.

Mat: For hver grads oppvarming, blir de årlige, globale avlingene redusert med: korn prosent, ris prosent, mais prosent og soya prosent. Våre handlinger det neste tiåret vil være avgjørende for utviklingen av klimaendringene.

Norge har forpliktet seg til disse avtalene og hensynet til klimaendringene spiller en viktig rolle i utviklingssamarbeidet. Norges arbeid med tilpasning til klimaendringer skjer parallelt med tilsvarende initiativer i en rekke land. En viktig side ved klimaendringene i Norge er økt ekstremvær. Inntil for et par hundre år siden hadde disse i all hovedsak naturlige årsaker, men menneskelig virksomhet har i stadig større grad påvirket energiutvekslingen.

I tiden fremover vil trolig også klimaendringene påvirke måten vi driver landbruk på i Norge. Dette gjelder særlig for vannkvaliteten i vassdragene som ligger i nærheten av dyrket mark, som for eksempel i bekker og elver. Et anslag – basert på flere klimamodeller – er prosent mer regn i gjennomsnitt over hele landet. Jeg forstår at store overskrifter har skremt mange, uriktige påstander sprer seg raskt i sosiale medier i dag.

Klimaplanen som er lagt frem vil skape nye markeder for grønne løsninger, det skaper jobber, særlig i distriktene, det sikrer Norge flere ben å stå på i fremtiden, og det gjør Norge til et enda bedre sted å vokse opp. Noen steder vil det bli mindre nedbør, mens det vil regne og snø mer i andre områder. På verdensbasis vil ekstremvær og naturkatastrofer som orkaner og sykloner komme oftere og oftere.

Gjennom natur- og samfunnsvitenskapelige analyser av klimaendringer og sårbarhet får vi en oversikt over hvor utsatt Norge er for flom, skred og storm, hvordan klimaendringer vil påvirke dette, og hvordan vi kan kartlegge desårbare stedene i landet. Det settes også søkelys på hvor godt norske kommuner jobber med å tilpasse seg konsekvensene av. I Norge kan klimaendringene føre til at nye vekster og flere innhøstinger blir vanlig i jordbruket.

Men bonden må trolig regne med flere problemer med jordarbeiding på grunn av nedbør, flere sopp- og insektangrep og større behov for vanning om sommeren. Hva slags konsekvenser vil klimaendringene få for jordbruket i Norge i framtiden?