Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Ingen flere arter skal dø ut. Bli med i kampen idag! Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. WWF Verdens naturfond. Vår ambisjon er å bidra til en mer bærekraftig framtid ved å levere fornybar energi. Vi jobber aktivt for å nå FNs bærekraftsmål. Det kan være endring i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør, vannføring (flom) eller vind. Det er forskjell på vær og klima.

Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned.

Du må i stedet måle endringer over år og tiår. Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer. See full list on fn.

Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksi CO2. Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren.

Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg. De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker.

Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon.

Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som COnår det forbrennes. Naturen har alltid hatt et kretsløp der COblir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog.

Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse. Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tilleggtil de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes.

I tillegg må vi finne gode måter å fjerne COfra atmosfæren på. Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring. Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene. Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene.

I følge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til: 1. FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser. Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling. Hvem skal få slippe ut mest klimagass? Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her?

I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitettil å håndtere det. Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett.

Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss. Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre.

Samtidig rammer klimaendringene som allerede er her hardest i fattige land. Vi kan fortsatt unngå de mest katastrofale klimaendringene, men da må de globale utslippene av klimagasser reduseres raskt. Bruk av fossil energi – som kull, olje og gass – er den største kilden til utslipp av COtil atmosfæren.

For å lykkes med å begrense klimaendringene, må derfor bruken av fossil energi fases ut. Endringene kan henvise til en endring i gjennomsnittlige værforhol eller en tidsvariasjon av vær rundt langsiktige gjennomsnittsforhol for eksempel flere eller færre ekstremværhendelser. Hva er klimaendringer/ FN mener menneskers forurensing og bruk av naturressurser skaper de klimaendringene vi ser i dag.

Slik blir klimaendringene i alle norske kommuner. Men også mindre merkbare og langsomme endringer kan få store konsekvenser for menneskers helse og økonomi.

Sårbarhet betyr at en lett kan bli skadet. Klimaet på jorden har alltid endret seg. Et par eksempler vil illustrere hva dette kan bety: En bygd som utelukkende baserer seg på fiskeoppdrett er sårbar fordi endringer knyttet til denne ene næringen (det kan for eksempel være mer fiskesykdom eller algeoppblomstring) kan få store konsekvenser.

En by som ligger lavt ved en elvebredd er sårbar fordi en økt vannføring kan sette hele bebyggelsen under vann. Tilpasningskapasitet er mulighetene et samfunn har til å iverksette tiltak for å være bedre rustet til møte klimaendringer. Har man penger og tekniske muligheter til å sikre den flomutsatte byen?

Noen av klimaendringene som vil ha positive virkninger for økonomi og samfunn. For eksempel kan avlingene i jordbruket øke i noen deler av verden. Hvordan er mulighe.

Derfor kan det bli både vinnere og tapere på en global klimaendring. FNs klimapanel (IPCC) har gått gjennom virkningene i ulike deler av verden, og slår fast at taperne vil bli betydelig flere enn vinnerne. Jo sterkere klimaendring, jo mer dramatiske og negative endringer ventes.

Tempoet i klimaendringene har også stor betydning. Vi mennesker har utformet samfunnene våre ut i fra de eksisterende klimaforholdene.

Raske endringer i klimaet kan derfor gå særlig sterkt ut over næringsgrunnlag og bosetting. For oss nordmenn betyr ikke litt snøfall så mye fra eller til, mens det i Hellas fort blir kaos. Forhold man ikke er vant til kan være vanskelige å takle.

Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren.

Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret.

Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Virkningene vil være størst for de arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder. Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover. Arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse, vil kunne utvide sine.

For å stå bedre rustet til å møte ekstremhendelser som flom og orkaner vil det være aktuelt å forbedre varslingssystemer og katastrofeberedskap. De spesielt sårbare sektorene, som for eksempel skiturisme, vil måtte tilpasse seg de endrede klimaforholdene for å unngå store tap. Sektorer som for eksempel fruktdyrking må forberede seg på et gunstigere klima ved å skaffe tilveie nye eplesorter og så videre.

I noen områder vil det være nødvendig å begrense utbygging av hus i områder som i framtiden vil kunne bli mer utsatt for flom, storm, snøskred og jordskred. Svak økonomi gjør at de har vanskelig for å tilpasse seg klimaendringer. Mer tørke, flom og andre ekstremhendelser vil virke negativt inn på vann- og mattilgang, helse og infrastruktur og svekke utviklingen i Afrika.

Havnivåstigning vil gi hyppigere flommer og mer kysterosjon. Flere land i Afrika er særlig utsatt for dette. Kornhøsten forventes å gå ne noe som kan gi matmangel, spesielt i land med lite mat-import.

Elvene i de nordlige og sydlige landene i Afrika vil få redusert vannføring. Smittebærende insekter vil få utvidede aktivitetsområder, noe som vil føre til en oppblomstring av sykdommer som spres på denne måte (malaria med flere). Sør, Nord- og Vest-Afrika.

Flere plante- og dyrearter vil bli utryddet, noe som igjen får negative konsekvenser for landbruk og turisme. I Asia er det stor forskjell på landenes sårbarhet for klimaendringer.

De fattige er svært sårbare og vil ha vanskelig for å tilpasse seg, mens de rike er lite sårbare og vil ha lett for å tilpasse seg. Ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner øker i de varmeste delene av Asia. Redusert produksjon innen landbruk og fiskeoppdrett i tropiske områder. Dårligere tilgang på vann flere steder i sør, mens det blir bedre tilgang flere steder i nord.

Større utbredelse av sykdommer på grunn av økning av smittebærende insekter og mer ekstrem varme. Noen regioner vil oppleve stor nedgang i turisme. Australia og New Zealand har generelt stor tilpasningskapasitet og er derfor lite sårbare.

Unntaket er urbefolkningsgruppene. Mer tørke vil gjøre vanntilgang til et viktigere spørsmål og øke sannsynligheten for skogbranner. Blant annet gjelder dette korallrevene.

Konsekvensene for jordbruket forventes til å begynne med i hovedsak være positive. Men ved ytterligere klimaendringer vil det for enkelte typer jordbruk og i enkelte områder bli mer negative enn positive konsekvenser. Mer nedbør i nor og mindre nedbør i sør.

Europa har generelt god tilpasningsevne. Sørlige deler vil dermed bli noe mer sårbar for tørke. Biologiske soner, for eksempel tregrensene, vil forflytte seg nordover og oppover.

Kystområder vil være mer utsatt for flom og erosjon, noe som vil være til skade for kystbosetting og jordbruk. Noen arter vil miste sine nisjer og dermed kunne bli utrydningstruet. Isbreene i alpine landskap vil reduseres kraftig.

Permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt) forsvinner flere steder. Tradisjonelle turiststeder vil bli berørt av temperaturøkninger, dette gjelder både sommerdestinasjoner (flere hetebølger) og vinterdestinasjoner (snømangel).

Latin-Amerika er sårbare for klimaendringer, og har liten tilpasningskapasitet, spesielt når det kommer til ekstremhendelser. Både flom og tørke vil skje hyppigere.

Flommene vil svekke vannkvaliteten i enkelte områder. Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke. Dette innebærer økt risiko for tap av liv, skade på eiendommer og forstyrrelser i økosystemer. Jordbruket forventes å få lavere avkastning.

I enkelte regioner vil næringsgrunnlaget bli truet av dette. Mer værskader ventes og dermed også økt forsikringspremie på slike forhold. Generelt stor tilpasningskapasitet og dermed liten sårbarhet.

Kyst-bosettinger, næringsvirksomhet, infrastruktur og økosystemer (spesielt knyttet til mangrove-trær) vil bli negativt påvirket av havnivåstigning. I sum vil klimaendringene være positive for jordbruket, men konsekvensene vil variere mellom ulike regioner og typer jordbruk.

Enkelte unike økosystemer som prærie- og våtlandsområder, alpin tundra og kaldtvannssystemer vil bli utfordret. Sykdommer som smittes gjennom insekter (blant annet malaria, deng-feber og elefantsyke) vil utvide grensene i Nord-Amerika. Sykdom og død knyttet til luftkvalitet og hetetokter ventes å øke. Det får store konsekvenser for dyrenes livsmiljø – for når livsmiljøet forandrer seg, får dyrene problemer.

Jo fortere endringene kommer, desto vanskeligere blir det. Norge trues hovedsakelig av klimaendringer. Hare, rype og fjellrev er blant dem, men det er flest planter, moser og lav som er negativt påvirket av klimaendringer i Norge. De fleste, arter, er knyttet til fjellet.

Dette innbefatter redusert istykkelse i Arktis, tining av permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt), kysterosjon, endring i isdekket og endring i fordelingen og forekomsten av arter. Men selv om for eksempel villsvin i Østfold er ansett som uønsket, er det ikke alle firbente innvandrere som er ansett som skadelige for lokal fauna. I fremtiden vil mer ekstreme værforhold sette vannressursene under press.

Dette er fordi det blir varmere, og da fordamper mer vann. Når vi studerer hvordan været endres over tid er det ingen tvil om at klimaendringene merkes også i Norge. Her er forklaringen.

Regjeringens klimaplan burde ledet ut av oljealderen. Gratis undervisningsopplegg på viten. Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret.

Den gjør det motsatte. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring. USA og EU vil fornye samarbeid mot klimaendringer USAs klimautsending John Kerry sier i en felles uttalelse med flere EU-topper at USA og EU vil jobbe sammen for sikre at Parisavtalen lykkes.

John Kerry (t.v.), Ursula von der Leyen og Frans Timmermans kom med en felles uttalelse etter at de møttes onsdag for å diskutere felles innsats mot klimaendringene.