Du kan isolere ytterveggene dine enten innvendig eller utvendig. Det er fordeler og ulemper ved begge metoder. På denne siden finner du forskjellige metoder og detaljerte veiledninger til begge typer isolering av yttervegger.

Husk dampsperren ved innvendig isolering av yttervegg! På innervegger trenger du ikke plast.

Vegger i våtrom mot uoppvarmede eller begrenset oppvarmede rom skal ha dampsperre i form av plast, smøremembran eller smøremembran og primer. Men det vil ikke forplante seg så mye lyd i materialene i veggen. Andre effekter er en viss brannhemmende effekt, samt det er større muligheter på å variere temperaturer i forskjellige rom, f. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt.

Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader.

I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater).

Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres.

Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma.

Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon.

Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra.

Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes.

Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg».

To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk.

Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak.

Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

Det finnes også spesielle tapeprodukter som kan brukes til tetting. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Tilfarere tilpasset isolasjonstykkelsen plasseres med senteravstand cm. Dersom kjellergulvet ikke er isolert tidligere, bør isolasjonstykkelsen begrenses til mm for å redusere faren for kondens.

Er kjellergulvet skjevt, benyttes plastkiler eller spesielle justeringsskruer i plast. Isoler mellom tilfarerne.

Man kan etterisolere yttervegger av mur på innvendig side dersom det ikke er mulig å utføre tiltaket på utvendig side. Det må gjøres grundig tilstandsanalyse av bygningen før tiltaket igangsettes. På en del murbygninger er ikke tiltaket mulig og det medfører stor risiko for skader på fasade og veggkonstruksjon.

Klikk på spørsmålet og kom direkte til svaret lenger ned i artikkelen 1. Hva er en dampsperre? Hvor skal dampsperren sitte? Er det ikke usunt å bo i et ”plasthus” av dampsperrefolie?

Skal det være dampsperre på badet? En dampsperre er, enkelt forklart, en plastduk som skal hindre at varm, fuktig luft fra oppholdsrommene finner en vei gjennom tak og vegger, og ut i isolasjonen i veggene eller på loftet. Hvis varm, fuktig luft ender her, vil den bli til kondensvann når den møter kulden. Dette kan igjen føre til fuktskader, sopp eller råte i de bærende konstruksjonene til huset.

Det skal plasseres én, og bare én, dampsperre, og den skal sitte på den varme siden av isolasjonen. Uansett om du bygger nytt hus, bygger på eller etterisolerer, er det smart å plassere dampsperren en tredjedel inne i den varme siden av veggen, slik at du ikke en gang i fremtiden kommer uforvarende til å lage hull i den. Den skal sikre huset mot fukt, sopp og råte i konstruksjonen.

Feil plassert dampsperre kan medføre omfattende sopp- og råteskader på husets bærende konstruksjoner, og forsikringsselskapet kan fort begynne å krangle hvis du skal kreve skaden dekket. I “gamle dager” sugde vegger uten isolasjon en del av romfukten, mens utette dører og vinduer hjalp til med å gi en “naturlig ventilasjon”.

Da man begynte å fylle inn isolasjon og tette vinduer og dører, oppsto det krav om at alle lette bygningsdeler skulle være tette fordi varm romluft vil sive ut i isolasjonen i en konstruksjon uten dampsperre. Om vinteren vil den fuktige inneluften kondensere (fortettes) ute i isolasjonen når den blir avkjølt til duggpunktet. Det kjenner du fra dugg på speilet i et kaldt badeværelse når du har tatt deg en dusj. Resultatet er at fukten hoper seg opp i veggen.

En løsning som sjelden var særlig tett. Er huset ditt eldre, har det ikke opprinnelig en dampsperre (men det kan ha fått det montert senere). Du kan ikke se en dampsperre uten å fjerne kledningen i taket eller på veggene. Hvis du gjør det, vil den vise seg som en plastfolie eller en alufolie.

Lydisolere innervegg. Handle Fuktsperre hos Byggmax. Finn løsninger for isolering av forskjellige typer vegger. Blant annet yttervegger, skillevegger, utvendige fasader og kjellervegger.

God isolasjon i vegger og tak er en god investering i boligen. Det reduserer kostnader knyttet til oppvarming og øker bo-kvaliteten om vinteren.

Ettersom veggene utgjør en så stor del av leiligheten, vil isolering ha en betydelig effekt på strømregningen. Grunnen til at boligeiere velger å isolere, varierer avhengig av klima. Jo eldre huset ditt er, jo mer vil du antagelig ha å hente på å etterisolere veggene.

Etterisolering kan gjøres både utenfra og innenfra, men de fleste anbefaler utenfra, både fordi det bygningsteknisk er en god løsning, og fordi det da er lettere å gjøre jobben samtidig som huset fortsatt er beboelig. Folk flest vil isolere kjelleren feil Feil isolering av kalde kjellerrom som bygges om til oppholdsrom, er en gjengangerfeil i eldre hus.

Halvparten av boligeierne tror feil og vil ha isolasjonen på innsiden av kjellermuren. Slik fjerner du sjenerende støy fra nabo, oppgang eller utenfra. Du kan enkelt bygge en ny lett lydvegg mot den eksisterende veggen.

Veggene bygges opp med stendere og sviller i de dimensjoner som er tilpasset ønsket isolasjonstykkelse og bæreevne for bygget. Kjelleren var tidligere sett på som husets åndedrettssystem. Innvendig legges dampsperre og innvendig kledning. Fuktig og allerede innredet kjeller.

Du har en bolig i kjelleren, men den kjennes fuktig og du har synlige eller usynlige fuktskader. Forarbeid: Saner bort det organiske materialet.