Finn ut fossilt brensel på Teoma. Ideen om denne visjonæren vil påvirke livet ditt umiddelbart! Sjekk fossilt brensel på Answerroot. Olje og Gass Når fant vi olje? Hva er disse tingene? Hvordan blir olje og gass dannet? Stoffene er av biologisk opprinnelse (planter og dyr), men har gjennom millioner av år gjennomgått omdanningsprosesser i og under jordskorpen.

Når du vil kutte ned på vannforbruket ditt, tenker du kanskje på å bruke oppvaskmaskinen din mest mulig effektivt eller ta kortere dusjer. Det er ikke dårlige ideer, men hvis du går i dybden, som NTNU-forskerne gjorde, vil du finne ut at mye av vannet som brukes på planeten, går til å produsere de tingene du kjøper.

Produksjon av storfekjøtt krever mye vann fordi kuer spiser korn som trenger vann for å vokse. Men fordi kyr er relativt ineffektive til å gjøre om korn til kjøtt, tar det i gjennomsnitt rundt 15 4liter vann for å produsere én kilo storfekjøtt. En gruppe nederlandske forskere så på forskjellen mellom å produsere en liter soyamelk med soyabønner dyrket i Belgia og å produsere en liter kumelk.

Det krevde 2liter vann å lage soyamelk, der prosent av vannet gikk til å dyrke soyabønner. Ferdigmat, sånn frossen. See full list on forskning.

Forskerne har også sett på miljøkonsekvenser per innbygger i hvert land. Informasjonen er noen ganger overraskende. Hver innbygger i Luxembourg har et økologisk fotavtrykk omtrent på størrelse med det hver innbygger i USA har.

Men stort sett følger informasjonen et forutsigbart mønster. Jo rikere et land er, desto mer forbruker innbyggerne. Jo mer en person forbruker, desto større er personens innvirkning på planeten. Men forskjellene mellom enkeltland er ekstremt høy.

Landene med høyest forbruk har omtrent ganger høyere miljøbelastning enn verdensgjennomsnittet, sier hun. USA er verst når det gjelder klimagasser per innbygger. Hver amerikaner har et økologisk fotavtrykk som tilsvarer 1tonn CO2-ekvivalenter. Det er enheten som brukes av forskere til å uttrykke summen av konsekvenser som ulike drivhusgasser har når du regner om til karbondioksid.

Det gjelder for eksempel metan, nitrogenoksid og svovelheksafluorid. USA er tett fulgt av Luxembourg med 1tonn CO2-ekvivalent.

De landene utgjør prosent av det globale bruttonasjonalproduktet og rundt 80–prosent av handelsflyten i Europa, målt etter verdi. Databasen gir også forskerne mulighet for å gjøre sammenligninger mellom seks forbrukskategorier som gir en oversikt over fordelingen av miljøvirkninger mellom mat, bolig og transport. På verdensbasis har transport størst effekt på forbrukernes økologiske fotavtrykk og står for prosent av klimagassutslippene og de største miljøpåvirkningene.

Konsekvensene av transport er ganske jevnt fordelt mellom direkte virkninger fra kjøring og indirekte virkninger, for eksempel fra utslippene som oppstår når bilen er produseres. Mat bidrar til rundt prosent av de globale klimagassutslippene, men så mye som prosent av arealbruken og prosent av vannforbruket.

Fordelen med å identifisere virkningene forbrukernes valg har på miljøet, er at det viser i detalj hvordan vi best reduserer disse virkningene. Husholdningene har en relativt stor grad av kontroll over forbruket sitt, men de mangler ofte nøyaktig og praktisk informasjon om hvordan du kan redusere fotavtrykket, skriver forskerne.

Etter hvert er målet å kunne bruke denne informasjonen til å veilede forbrukerne, sier Ivanova. I mellomtiden er to enkle måter å kutte miljøpåvirkningen din å slutte å spise kjøtt og kutte ned på forbruket, sier hun. En måte å kutte ned på kjøpene er å bruke pengene på en tjeneste i stedet for et produkt.

For eksempel kan du leie en bil eller bli med i en bildelingsordning i stedet for å kjøpe egen bil. Hvis en gjennomsnittlig EU-forbruker velger å kjøpe tjenester istedenfor ferdige produkter, kan dette kutte nær prosent av karbonutslippene fra EUs.

Ved hjelp av disse drivstoffene påvirker miljøet, menneskers helse og til og med verdenspolitikken. Gruvedrift og boring etter fossilt brensel påvirker miljøet, og avfall som slippes ut under prosessering og raffinering operasjoner, samt klimagasser gjort når drivstoff er brent, har bidratt til global oppvarming.

De finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand. Alternativt kunne de vært brukt som råstoff for blant annet plastproduksjon.

Utnyttelsen av fossilt brensel har vært avgjørende for den industrielle utviklingen. Utvikling av klimavennlige energikilder som vannkraft, solenergi, vindkraft, bølgekraft og geotermisk energi er på vei oppover. Mange steder i verden er den fornybare energien den billigste og mest fleksible energien, som er enklest å bygge ut. Stadig forskning og utvikling gjør fornybar energi mer og mer konkurransedyktig.

Men: Selv om fornybar energi er klimavennlig, er den ikke nødvendigvis miljøvennlig. All energiproduksjon påvirker miljøet. Storstilte vannkraftutbygginger fører til betydelige endringer i naturområdene og naturverdier går ofte tapt. Vi må ha fornybar energi, men den må bygges ut på en måte som tar hensyn til natur, miljø og samfunn.

Vindkraftutbygging har blitt et stort konflikttema i Norge. Planene som nå foreligger gir store inngrep i sårbar kystnatur og legger beslag på store naturområder. Fornybar energi er viktig, men bare en del av løsningen.

Atomkraft skaper dessuten radioaktivt. Det aller viktigste tiltaket for en mer miljøvennlig energibruk er ikke å produsere mer, men bruke mindre.

Dersom vi utnytter energien vi allerede har til rådighet på en mer effektiv måte, sparer vi miljøet for klimagassutslipp og naturinngrep. Potensialet i energieffektivisering er enormt. Mye av teknologien for å utnytte potensialet er allerede utviklet, og forskningen på området avdekker stadig flere smarte løsninger både for industri, infrastruktur og bygningsmasse. Norge er i dag ett av landene med høyest elektrisitetsforbruk i verden.

At denne energien i stor grad er produsert ved hjelp av fornybar vannkraft gjør ikke dette tilgivelig. Norge er del av et internasjonalt kraftnettverk, og den fornybare energien vi produserer og ikke bruker kan eksporteres til land der for eksempel forurensende og klimafarlige kullkraftverk er et naturlig alternativ. I tillegg vil den delen av energibehovet som i dag dekkes av fossil energi måtte erstattes av fornybar energi.

Stadig mer av bilparken vil bli elektrisk, i industrien erstattes olje og gass av fornybar energi og oljefyrer i hjemmene våre erstattes med varmepumper eller andre former for oppvarming. Det gjør det enda mer nødvendig å bruke den energien vi har til rådighet på den mest effektive måten. Artikkelen ble sist oppdatert: 27.

For det andre kan selv å fjerne fossilt brensel være skadelig, til og med katastrofalt for miljøet, fra strip-gruvedrift til oljesøl. Til slutt, som innskudd er ujevnt fordelt over hele verden, ofte i mindre politisk stabile nasjoner, kan selskapene lide av strømavbrudd og prisøkninger. De kan også å se hvordan en gjennomsnittsforbruker i hvert land eller region påvirker miljøet målt i CO 2-ekvivalenter, vannforbruk, arealbruk og materialbruk.

Mange land arbeider med å utvikle nye teknologier som vil la oss utvinne disse drivstoffene uten å gjøre så mye skade på miljøet vårt, men etterspørselen etter dem er stor, og dette har vist seg å være en langsom prosess. Mange er veldig opptatt av hvordan disse fossile brensler, spesielt gjennom karbonutslipp, påvirker miljøet. Karbondioksid har økt fra mindre enn 2deler per million (PPM) før den industrielle revolusjon til mer enn 3PPM i begynnelsen av det 21.

Plantematerialet samles lagvis, og etter hvert dekkes lagene av nye bergarter. Da blir de utsatt for høyt trykk og underjordisk varme, som til slutt gjør at de omdannes til det vi kaller olje, kull og gass. Kortbølget solstråling går gjennom atmosfæren og treffer jordas overflate. Jorda absorberer solstråling og blir varmet opp.

Den varme overflaten sender ut langbølget varmestråling. CO2-molekyler kan absorbere varmestråling fra jorda. Noen luftforurensninger er karbondioksi karbonmonoksi hydrokarboner, nitrogenoksider, svoveloksider og ozon, og den vanligste årsaken til disse miljøgiftene er forbrenning av fossilt brensel av mennesker. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon.

Noen eksempler på fossilt brensel er olje (inkluderer derivater), kull og naturgass. Ved denne metoden opererer det store flertallet av konvensjonelle termoelektriske kraftverk over hele verden. Et av de store problemene som står overfor virksomheten i det 21.

Fossile brensel leverer nesten prosent av energien, ifølge US Department of Energy.