Vi selger innovative løsninger. Elfa Distrelec tilbyer alltid innovative løsninger. Dekningsmål for liggende panel. Finn hvordan legge panel her.

Liggende panel er vanligvis mest arbeidskrevende med hensyn til lengdetilpasning og nøyaktig kapping. Spesielt må tilpasningen i hjørnene være presis for å få et godt resultat.

Mål vegghøyden og beregn bredden på det øverste bordet og ta hensynt til taklisten. Stående og liggende panel kan naturligvis legges på eksisterende trevegg uten videre. På «åpen vegg» krever liggende panel ikke annet spikerunderlag enn stendere og avslutninger, mens stående panel også må ha spikerslag mellom stenderne.

Emballasjen er mikroperforert, og tåler derfor ikke vann og fukt. Vann og høyt fuktighetsnivå vil kunne skade produktet. Relativ luftuktighet bør aldri overstige 70%. Gjør rommet bredere.

Med liggende panel får man en helt annen effekt i rommet. Av samme prinsipp som en horisontalstripet genser for oss til å se bredere ut, gjør liggende panel det samme med rommet.

Effekten er kanskje ikke noe å trakte etter over magen, men i stua er situasjonen en helt annen. Avflaking (særlig på høvlede flater) på grunn av for lang tid fra montering til overflatebehandling.

See full list on viivilla. Utlektet, luftet og drenert kledning gir best beskyttelse av veggkjernen og rask uttørking av kledningen når den er blitt fuktet opp. Klimapåkjenningene forventes å øke i årene framover (mer nedbør, sterkere vin høyere temperatur). Samtidig vil økt isolasjonstykkelse med mindre varmetap gjennom ytterveggen gi redusert uttørking av fukt som har trengt inn bak kledningen.

Utlektet kledning er derfor særlig viktig på steder med stor slagregnspåkjenning. Tilstrekkelig avstand til terreng, riktige beslag og detaljutforming som begrenser fuktopptaket, er også viktig for å redusere påkjenningene på kledningen. Gode takutstikk reduserer slagregnspåkjenningene.

Det anbefales å bruke trykkimpregnerte eller tremodifiserte bord på steder med store klimapåkjenninger. Mørke farger absorberer mer sollys enn lyse farger. Det medfører høyere temperatur og raskere uttørking av kledningen, men kan gi noe mer kuving og sprekkdannelse i bordene. Høy temperatur kan også hindre soppvekst i trekled.

Liggende kledning består av bord med rektangulært tverrsnitt som er lagt med et lite omlegg over hverandre. Denne kledningen leveres også med enkel fals. Kledning uten fals gir et skarpere relieff i overflaten enn kledning med fals, fordi hele bordets tykkelse blir synlig.

Ukantede bord kan også monteres som enkel, liggende kledning, men det krever omhu ved monteringen fordi ukantede bord legges med margsiden inn. Nederste bord må understøttes med en tilpasset utfôring slik at bordet får samme vinkel som de øvrige bordene. Enkel, Iiggende kledning. Overflatebehandling brukes først og fremst for å gi kledningen ønsket farge og struktur, og for forsegling av utsatt endeved.

Overflaten på ubehandlet trevirke brytes raskt ned av sollys og gir et dårligere underlag for overflatebehandlingen. Behandlingen bør derfor utføres så raskt som mulig etter at kledningen er satt opp.

Kantene på kledningsbordene kan med fordel avrundes noe for bedre feste av overflatebehandlingen. Hvis man overflatebehandler kledningen, kan man senere velge en annen fa. Det kan teknisk sett fungere bra. Over tid vil kledningen bli værgrå, og mest der klimapåkjenningene er størst.

Sollys bryter ned limstoffene i veden (ligninet) slik at overflaten eroderer. Prosessen gir kledningen en relieffvirkning. Ubehandlet kledning har tradisjonelt vært mest brukt på sekundære bygninger som driftsbygninger og uthus, men brukes nå også som kledning på bygninger generelt.

Kledningen som skal overflatebehandles, bør gis en førstegangsbehandling med oljebasert spesialgrunning så raskt som mulig, og helst innen tre uker etter at kledningen er satt opp. Har kledningen stått eksponert for vær og vind i mer enn ca.

Pigmentert grunning kan gi fargeforskjeller ved bruk av beis som overflatebehandling. Oljebasert spesialgrunning anbefales som underlag for både løsningsmiddelbaserte og vannfor. I dag leveres det også panel til ytterkledning som er forhåndsbehandlet for å være mer værbestandig og samtidig redusere ditt etterarbeid.

Her er det flere alternativ: 1. Soppbeskyttet kledninger påført en fargeløs væske som reduserer fuktopptaket i treverket, samtidig som det beskytter mot svart- og råtesopp. Denne behandlingen reduserer senere soppvekst på overflaten, men panelet må overmales.

Trykkimpregnert furukledninghindrer sopp og insektangrep. Impregneringen, som bør overflatebehandles på lik linje med annen kledning, trekker langt inn i treverket og gir varig beskyttelse. Grunnet kledninger materialer som er behandlet med vanntynnet, akrylforsterket grunning som inneholder soppdrepende midler. Materialene er behandlet under optimale forhold på trevirke som er garantert tørt.

Grunningen påføres tre av sidene og gir det en værbestandig overflate som egner seg godt for videre behandling. Du kan også få grunnet kledning som er påf. Det finnes en rekke forskjellige kledningsprofiler (utvendig panel) på markedet, og det er ikke alltid like lett å velge hva som er best.

Hvis du er selvbygger, kan det lønne seg å ta kontakt med en arkitekt eller byggmester for å få råd om hva som er best, både praktiske og estetisk, før du bestemmer deg. Dersom du skal bytte kledning, bør du også være forsiktig med å skifte panelprofil, for det kan endre hele bygningens karakter og utseende.

De gamle håndverkerne sorterte alltid kledningsbordene før oppsetting. Ferdig profilerte bord som «weatherboards» og falsede eller pløyde kledningsbord kan naturligvis ikke sorteres, men vanlig uprofilert og ukantet kledning, spesielt stående, bør sorteres.

Når kledningsbordene tørker, vil bord som ikke er kantskåret kuve (bue seg). For at denne kuvingen ikke skal lage åpninger mellom bordene i stående kledning, bør underliggerne settes opp med margsiden inn, mens overliggerne får margsiden ut. Dermed klemmes bordene mot hverandre under tørking og kuving, og veggen holder tett (se tegning).

Også liggende, ufalset kledning kan sorteres, men her bør alle bordene enten settes opp med margen ut eller alle med margen inn, slik at kuvingen skjer samme vei. Justerte bord har imidlertid én glatt side og én ru side. Det er alltid den ru siden som skal vende ut, derfor må sorteringen gjøres med dette i tankene.

I en isolert vegg må kledningen «løftes» litt ut fra veggen, slik at det blir et gjennomgående luftesjikt på baksiden av bordene, nedenfra og opp. Poenget med dette er at fuktighet som trenger inn bak kledningen, eller fuktighet som trenger gjennom veggen innenfra, skal kunne tørke opp. Dermed unngås mugg- og råteskader og fuktblærer i malingen.

En slik lufting oppnår du ved å sette opp lekter utenpå vindsperren, og som kledningen spikres på. Lektene har imidlertid en funksjon til: De skal klemme skjøtene i vindsperren slik at vinden ikke trenger inn bak den. Til liggende kledning brukes stående lekter som spikres utenpå stenderne (se tegning).

Ved stående kledning brukes det liggende lekter utenpå tversgående losholt eller utenpå- lagte spikerslag. Det skal være åpent nederst og øverst, slik at luften kan sirkulere på baksiden av kledningen og tørke opp.

Vær klar over at stående kledninger med plan bakside også krever at utlektingen lektes ut (krysslekting), ellers vil det dannes t. Det finnes mange typer og profiler liggende kledning, og dersom den skiftes ut, er det viktig å bruke opprinnelig profil, slik at inntrykket ikke endres. En liggende kledning får som oftest høye hus til å virke lavere enn om det hadde vært kledd med stående. Dette er en faktor man bør ta hensyn til når husets fasade planlegges.

Hjørnene kan enkelt dekkes inn med bord (hjørnekasser), men det er også andre løsninger. En fordel med liggende kledning er at siden vannet renner nedover vil de nederste bordene alltid være mest utsatt for råte ‒ og de er lette å skifte ut uten å måtte rive store deler av veggen.

Det er altså ikke nødvendig med helt den samme overlappingen hele veien. Ukantet kledning, såkalt seterpanel eller villmarkspanel, settes opp etter samme prinsipp, men her må overlappingen være større. For at bordene skal bli «vannrette», må du finne midtlinjen og vatre ut fra den. Margsiden skal vende ut, og leverandørene av slik kledning skjærer av og til kanten kontra, slik at riktig side gir seg selv.

Heller ikke her må du bruke mer enn én spiker per spikerslag, men grov kledning krever grovere spiker, iallfall 1mm! Stående kledning, med under- og overliggere, finnes i en rekke varianter.

De har den fordelen at du kan justere bordene sideveis, og bruke smalere eller bredere bord over og under vinduer og over dører for å få kledningen til å «gå opp». Ta en stump underliggerbord og merk av bredden gjentatte ganger bortover veggen eller spikerlekten. Blir det feil i første forsøk, prøver du igjen ved å trekke sammen eller utvide avstanden noen millimeter.

Underliggerne festes med én spiker, x mm, per spikerslag, overliggerne med to stk. Ukantetkledning (villmarkspanel) kan også brukes som stå. Pass på at bordene står i lodd.

Stem bordene opp mot ferdig undertekket takutspring, eller plasser dem på en midlertidig hjelpelekt i nederkant. En slik hjelpelekt er uvurderlig, men må være snorrett!

All stående kledning bør skråsages nederst, slik at bordene får dryppnese, men det viktigste er behandlingen av endeveden. Fest en rett lekt litt lavere enn snoren, som kjøreanlegg for elektrisk kappsag.

Kontroller at linjen er i vater. Ikke press hardt på saga, slik at det blir fliser og vær varsom når du skjærer gjennom det siste bordet. Hodene er grove og blir synlige på veggen, derfor er det viktig at de blir plassert på linje. Spiker plassert i sikksakk gir et sjusket inntrykk.

Oppmerkingen kan du gjøre enten ved å bruke en mal og merke opp plasseringen på hvert enkelt bord på forhån eller ved å feste bordet løst til veggen med én spiker og deretter vatre eller lodde det opp. Bruk vateret, snor eller rettbordet som linjal til oppmerkingen av spikrene på de øvrige bordene. Bruk gjerne et laservater for å markere linja hvor spikrene skal stå. Plasserer laserstrålen på rett sted og marker hvor spikrene skal slås med en blyant eller spiss spiker.

Komplett leggeanvisning finner du her. Start alltid montering i et hjørne, bruk en bit av panelen som slagkloss ved sammenføyning. Den vanligste monteringsmåte er med spiker.

Spiker kan settes i bunn av fjær, på skrå inn i panelen – benytt dor, inntil 1mm bredde. Skal ligge og akklimatisere seg uker.

Der er det skråtak (ca m) med en overgang til flatt tak (bredde ca m). Vannbrettet monteres sammen med be slag slik at evt. Monter vannbrett og beslag før du monterer kledningen. Med stående panel blir virkningen motsatt, rommet virker kortere og høyere.

Bestill nå og få rask levering. Ulik bruk av trepanel forandrer derfor inntrykket av et rom i stor grad. Panel som avsluttes et stykke opp på veggen, brystningspanel, er en gammel innredningsløsning som har vært benyttet mye gjennom tidene. Panelet kan da skjøtes fortløpende mellom spikerslagene, og festes i hvert spikerslag.

For å slå spikerne skikkelig inn uten å skade panelet, bør man alltid benytte en dor. Stående panel monteres på spikerslag med senteravstand cm.

Skal panelet monteres liggende, settes spikerslagene vertikalt med samme senteravstand. Legg listene på gulvet og pass på at de ligger ned til gulvet hele veien. Hvis de ikke gjør det så må du merke av og justere forsiktig med en høvel. På liggende panel og stående glattpanel gir listing seg selv.

Panel med over- og underligger kan avsluttes mot inntrukken list, så slipper man lusing. Er rommet langt og smalt, skal du legge gulvet i rommets lengderetning.

Er rommet kvadratisk, er det som regel best å legge gulvet etter lysretningen, det vil si at skjøtene skal gå i retning den veggen der det er størst lysinnslipp. Om du har valgt et gulv med mønster, bør du også tenke på at du må legge det slik at mønsteret stemmer.

Min kone ønsker et bad med liggende trepanel på veggene. Vi har hatt en flislegger til å legge fliser på gulvet som ser ut som skipsgulv.

Hun skal ikke ha dusj, men et badekar som skal kles inn slik at det ser ut som panel, men helst i noe annet enn fliser. Alle vi snakker med fraråder oss å legge trepanel på veggene.

Og stående eller liggende panel kan ha en innvirkning på om du får en skade eller ikke. Om man bruker liggende, er det som regel en liten fals opp, og så overlapper kledningen gjerne 2-3.

UTVENDIG FURU, STÅENDE PANEL. Utvendig furupanel 24mm. UNDERLIGGERE 19X150MM. Uhøvlet på begge sider. SPESIALDIMENSJONER. Andre dimensjoner på bestilling. Panel leveres standard med en bredde på 120–2mm. Velg stående (loddrett) eller liggende (vannrett) papirretning for hele eller deler av et dokument. Bør kledningen overlappe hverandre (slik som på hus), eller er det nok å legge bordene helt inntil hverandre (det er slik det ligger i dag, men denne er bygd på 50-tallet).

Fjøsen er uisolert. Vi tenker egentlig å gjøre det så billig som mulig, men vil også gjerne at resultatet skal bli så bra som mulig, med begrensede midler.