Hvor mye isolasjon/ For det første: hvor mye ekstra isolasjon kan du legge? Nye hus kan i dag ha opptil 4millimeter isolasjon i veggene. Vi er forhandler av GLAVA isolasjon. Se beregninger her, eller kontakt oss for befaring og priser.

Som sagt jeg ville isolert veggen litt ekstra da dette ikke trenger å koste så mye ekstra i forhold til total u-verdi på veggene. Vi lurer på å bygge en ny enebolig nå, men så synes vi det var litt lite isolasjon.

Stenderne monteres ca. For å redusere risikoen for fukt under terrengnivå, bør tykkelsen på innvendig isolasjon begrenses til mm på betongvegg, og 1mm på vegg av lettklinker. Montert med luft rundt seg i gulv, vegg og tak Aluthermo Quattro er et såkalt refleksivt isolasjonsmateriale, med en tykkelse på mm. Kan brukes som isolasjon i gulv, tak og vegg, og krever en luftspalte på mm på begge sider.

Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer.

Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon.

Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer.

I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv.

En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer.

Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm.

På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass.

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma.

Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett.

Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt.

Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger.

Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen.

Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk.

Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset.

Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Vanlig akryl er ikke godt nok da den over tid blir for stiv.

For å redusere faren for kondens på innsiden av damp-sperren bør minst tre ganger så mye isolasjon legges på utsiden som på innsiden av dampsperren. I eldre hus er isolasjonen i veggene betydelig dårligere enn i tilsvarende moderne hus, om det ikke er foretatt utbedringer.

Siden det er en kjeller så vil jeg ikke friste skjebnen ved å ha all for mye isolasjon helt inn til veggene pga fare for kondens og fuktighet osv. Det er en misforståelse. Legger du for eksempel 2mm isolasjon i en vegg, kan du plassere dampsperren slik at det er 1mm isolasjon ut mot kulden, deretter en dampsperre, og så de siste mm isolasjon inn mot innerveggen. For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at halvparten av den totale isolasjonstykkelsen legges utvendig.

Dermed unngår du å lage hull i dampsperren når du monterer stikkontakter eller henger opp ting på veggen med spiker eller skruer. Etterisoleringen i eksempelet bringer deg opp til dagens forskriftsnivå.

Fordelen med å benytte en tykk vindtettplate er at man oppnår en ekstra tilleggsisolering, da trefiberplater gir opptil % isolasjon i forhold til tykkelsen. Med andre or 25mm Hunton Vindtett gir 20mm ekstra isolasjon.

Den ekstra mengden isolasjon vil kreve at du setter opp nye stendere. Mens resten av konstruksjonen står støtt på en grunnmur, vil det nye stenderverket kun henge rett på veggen.