Skogen dekker % av Norges areal, og ca. Urørt urskog finnes knapt i Norge i dag, men flekkvis finnes skog som er lite påvirka av menneskelige inngrep, helst gammelskog, men også noen mindre lommer med urskog. Skog er også viktig i kampen mot global oppvarming og klimaendringer, fordi planter absorberer COog omdanner dette til oksygen.

Indikatoren er en del av FNs bærekraftsmål nr 15. See full list on fn. Skog, fjell og vidde dominerer. I de ubebygde områdene er det åpen fastmark og skog som dominerer.

Skog dekker litt over millioner hektar og utgjør nesten prosent av Norges landareal. Produktiv skog, det vil si skogsmark som kan produsere minst én kubikkmeter trevirke per hektar og år, utgjør millioner hektar og dominerer det norske skogarealet med prosent. Bartredominert skog dekker prosent av skogarealet, mens prosent er lauvtredominert.

Nasjonalparker og naturreservater med skog som vernetema utgjør prosent av skogarealet. I skogen er det mest gran, 4millioner kubikkmeter, og volumet gran har økt ganger siden den første landstaksten. Den største økningen i volum er det imidlertid furua og lauvtrærne som står for. I dag står det 2millioner kubikkmeter furu og 2millioner kubikkmeter lauvtrær i de norske skoger.

Med en tømmerpris på 3kroner per kubikkmeter representerer det en tømmerverdi på over 2milliarder kroner. Hogsten har ligget på rundt millioner kubikkmeter de siste 1årene. Tilveksten har økt.

Er det plantet tettere enn tidligere, eller vokser trærne bedre enn før? For å forklare utviklingen må vi først og fremst ta utgangpunkt i hvordan skogtilstanden var for 1år siden.

Befolkningsvekst og industriell vekst hadde gitt økt etterspørsel etter tømmer og høyere tømmerpriser, og førte til at skogen den gang var dels uthogget og glissen, forklarer Hylen. Der står det: «Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst, (…), at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall».

Man fryktet at skogen skulle forsvinne på grunn av stor hogst og liten omtanke for gjenveksten. Det var disse bekymringene og mangel på kunnskap om tilstan.

For landet sett under ett utgjør nå arealet av hogstmoden skog, det som kalles hogstklasseprosent av den produktive skogen. Alderen på gammelskogen varierer med treslag og bonitet, det vil si skogmarkens produksjonsevne.

For gran er minimumsalderen for gammelskog 1år for de beste bonitetene og 1år for de laveste. For furu er tilsvarende alder for gammelskog på de beste bonitetene eldre enn 1år og for de mindre produktive skogene 1år, mens grensene for lauvskog er satt til henholdsvis og 1år.

I gammelskogen har også mengden dødt trevirke økt, og da mest i gammel skog der bestandstreslaget er gran. Her er også resultatene basert på skogtilstanden på d. Dødt trevirke er et viktig levested for mange arter sopp og insekter, og død ved er derfor av stor betydning for artsmangfoldet i skogen.

Det er nå til sammen 1millioner kubikkmeter dødt trevirke i produktiv og uproduktiv skog i Norge. I gjennomsnitt er det litt over ni kubikkmeter dødt trevirke per hektar skogsmark.

Landsskogtakseringens registreringssystem definerer dødt trevirke som stående trær, det som kalles gad med brysthøydediameter som er fem centimeter eller mer og liggende død ve det som kalles læger, med stammediameter på ti centimeter eller mer, én meter fra rotenden. Dette gjør at vi kan sammenligne utviklingen på prøve. Tallene fra Landsskogtakseringen viser altså at det er blitt større arealer med gammelskog og flere kubikkmetere med død ved? Hva er forklaringen på det?

Det er nok flere årsaker til den utviklingen, forklarer Hylen. Mye av den skogen som hogges i dag står relativt nære vei og er dermed lett tilgjengelig. Dette fører til at tømmer fra skog som må transporteres langt, oftere får stå i fred og bli eldre. I tillegg må skogbruket ta miljøhensyn i følge lover og forskrifter.

For å få solgt tømmer må skogeieren også dokumentere at kravene i Norsk PEFC skogstandard er fulgt. Ved hogst skal det settes igjen livsløpstrær på hogstflater, kantsoner mot vann, vassdrag og myrer.

I tillegg er skogbruket pålagt å sette igjen nøkkelbiotoper, det vil si områder som inneholder viktige livsmiljø for arter. Dødt virke, stående eller liggende på bakken er eksempler på slike livsmiljøer.

Dagens praksis fører derfor også til at det prod. Skog regnes som et av Jordens viktigste økosystemer (se biom). Området må være så stort at areal og tetthet i forening gir vilkår for et eget skog – eller bestandsklima som skiller seg fra klimaet i omgivelsene. I Norge regnes et område som skog når trehøyden er minst fem meter og avstanden mellom trærne ikke over m. Skogbruk er pleie og hugst av skog med sikte på å utnytte den økonomisk.

Natur og geografi setter rammene for det norske skogbruket. Landet strekker seg over flere klimasoner, fra arktisk sone lengst i nord til temperert sone i sør, og variasjonene i klima og vekstforhold er store. Stort og tett, men også mer vernet skog.

De nye skogtallene viser at mye av Norge dekkes av skog, og at den blir større og tettere. Skogstatistikken forteller at hele prosent av Fastlands- Norge er dekket av skog. Av dette er prosent produktiv skog, det vil si skog som kan produsere minst kubikkmeter stammevirke per hektar hvert år.

Flesteparten av de truede artene i Norge bor i skogen. I årtier har vi hogd ned våre blandingsskoger, erstattet dem med ensartede tette granskoger og mistet unike – og for mange arter livsviktige – naturområder på veien. Lurer du på hvor mye av Norges areal som er dekket av skog eller som er bebygd?

Dette og annet knyttet til arealbruk og arealressurser finner du svar på her. Skog har vi mer enn nok av i Norge.

Ikke mindre enn prosent av norsk landareal er skog, og det utgjør rundt millioner mål. Det beste av alt er at nesten millioner mål er produktiv skog.

Med så mye skog, på statlige og private hender, er det ikke lett å tjene mye penger på å eie skog. Omlag prosent av all skog og prosent av den produktive skogen i Norge er nå vernet. Forskjellen i prosentandel skyldes i hovedsak at marginal fjellskog inngår i mange nasjonalparker.

Framover vil det særlig prioriteres at skogvernet fanger opp lavtliggende og høyproduktiv skog som er viktig for rødlistede arter og naturtyper. Nettsidene til Landskogtakseringen finner du her. Skogvolumet fordeler seg nå sånn på treslagene: gran (prosent ), furu (prosent ), løvskog (prosent ). Siden den tid er det bevilget milliarder kroner til skogvern, noe som har medført at 5km produktiv skog har blitt vernet.

Vi er verdens syvende største vannkraftprodusent, og prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Regnskogfondet hevder at regnskogen kan inneholde opptil prosent av landjordas dyre- og plantearter. Poenget her er at den lokale biogeofysiske effekten bare er en del av klimapåvirkningene knyttet til skogplanting.

Hvor og hvordan – ikke om. Karbonkretsløpet må tas hensyn siden det gir større klimapåvirkning når vi snakker om planting av skog på nye arealer i Norge.