Bladlus er omtrent millimeter lange. De har en tynnhudet og eggformet bakkropp, tre par ben og antenner med tre til seks ledd. De finnes på en lang rekke planter.

På nåletrær lever bartrelus og barklus. Andre kan leve på røtter av planter eller i galler. Kroppen består av hode, tre brystsegmenter og åtte bakkroppssegmenter. De sugende munndeler sitter bakerst på undersiden av hodet.

Antennene er 5-leddet. De to første ledd er alltid kortere enn de øvrige. Det forekommer både uvingete og vingete former. Et par ryggrør på bakkroppen er karakteristisk for bladlusene.

Ryggrørene, som er bladlusenes "forsvarsvåpen" da de produserer alarmferomoner, kan være redusert til porelignende åpninger eller mangle helt. På grønnsaker på friland finnes en bladlusart som mangler ryggrør, salatrotlus (Pemphigus bursarius), og også på bærvekstene er det én art som mangler ryggrør, nemlig ripsrotlus (Schizoneura ulmi). Bakkroppen er forlenget med en utvekst som kalles cauda (hale).

Enkelte arter kan være utstyrt med små utvekster langs kroppsidene (marginale tuberkler) og eller langs rygglinjen (spinale tuberkler). See full list on plantevernleksikonet.

Livssyklus er satt sammen av ulike former med kort levetid og tilpasset de livsbetingelser årstidene gir. I tempererte områder erholosyklisk utvikling det vanligste. Det vil si en livssyklus som veksler mellom seksualformer (ovipare hunner og hanner) og partenogenetiske vivipare hunner (hunner som uten befruktning føder nymfer).

Ovipare hunner og hanner blir vanligvis produsert om høsten. Etter paring legger hunnene egg som overvintrer og klekker neste vår. Første generasjon – stammødre (fundatrix) – består av uvingete vivipare hunner.

Senere vivipare generasjoner består av både uvingete og vingete hunner. Hos vertvekslende arter skjer vanligvis overvintring som egg på en treaktig plante (= primærvert). På forsommeren flytter vingete vivipare hunner over på bestemte urteaktige planter (sekundærvert).

Her utvikles flere generasjoner med uvingete eller vingete vivipare hunner i løpet av sommeren. Om høsten dannes vingete vivipare hunner som oppsøker primærverten og er opphav til ovipa. Spredning av bladlus foregår med plantemateriale eller med uvingete eller vingete eksemplarer. Det vanligste og mest effektive er spredning av vingete eksemplarer.

For at vingete bladlus skal ta av for flukt må det være en viss temperatur. Temperaturkravet varierer med bladlusart og -form.

Eksempelvis forlater havrebladlus primærverten når temperaturen om våren overstiger °C. Ved flytting mellom sekundærvertene om sommeren er temperaturterskelen °C, mens de gynopare om høsten tar av for flukt allerede ved °C. Med luftstrømmer kan bladlus transporteres flere hundre kilometer før de lander.

Vivipare hunner identifiserer vertplanten på prøver av plantesaften, mens seksualformene også nytter lukt og farge. Har bladlusene havnet på "feil" plante vil de straks ta av på ny flukt. Næringen suges i det vesentlige av plantenes silvev.

Samtidig med næringsopptaket injiserer bladlusene stoffer som endrer plantenes vekst og metabolisme. De injiserte stoffer er giftige og har ofte større.

Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Skadedyr på veksthusplanter. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Landbruksbokhandelen. Den direkte skade af bladlus ses ofte som krøllede, abnorme sku der udvikles som et resultat af direkte sugning. Hun suger saften fra bladene og ødelegger dermed landingen. Han angriper og hjemme blomster. For å effektivt håndtere det, bør du vite hvor bladlusen kommer fra på planter.

Det skal mye til før bladlus tar knekken på en plante som ellers er frisk og fin. Men planten kan bli svekket. Dette gjør at bladene krøller seg sammen.

Honningdoggen er superpopulær hos maur og det er derfor du ofte vil se små maur i nærheten av lusefamilien. Især om sommeren efter en mild vinter, hvor mange bladlus har overlevet, optræder større kolonier af bladlus i haven. Normalt ses de første bladlus i juni, når vejret begynder at blive varmt. Der er flest bladlus i juni og juli, da kombinationen af varme og fugtigt vejr skaber optimale levevilkår for skadedyret.

Grønne bladlus er noe de fleste hageeiere kjenner til. Emil Blichfeldt Dedikeret til alle gode pædagoger.

En enkelt guldøjelarve kan spise 6bladlus i sin tid som larve, og en mariehøne kan sætte helt op til 5. Hvis vi udrydder bladlusene, vil der altså være mindre mad til deres fjender og det vil uvægerligt påvirke biodiversiteten i haven. Naturlig forebyggelse af bladlus. Det optimale er altid at samarbejde med naturen.

En tredje art, grasbladlus, opptrer av og til. Den overvintrer som egg på hegg og flyr over til korn og gras vanligvis i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Havrebladlusa er enkelte år et alvorlig skadedyr på korn og gras.

Mild vinter giver mange bladlus. Og et bladluseangreb er ingen spøg. Det kan give deforme planter, dårlig vækst samt svamp og virussygdomme, så det er en god idé at bekæmpe bladlusene. Fragmenterede emneord for telefonbog.

Hvis lusa kommer bort fra håret, er det svært liten sjanse for at den vil kunne etablere seg på et nytt hode. Den vil fort bli svak og overlever maksimalt 1-døgn borte fra et hode ( 3).

Både voksne og barn kan få hodelus ( 5). Man kan få lus uansett hårtype og personlig hygiene. Hvor kommer tanker fra er en annerledes og poetisk høytlesningsbok.

Boken legger opp til filosofiske samtaler. Teksten tar leserne med på en utforskende og utvidende reise inn i vår tankeverden og passer for filosofer i alle aldre.

Bergen fylke, Nykirken i Nykirken, Klokkerbok nr.