Kjenn at smerten forsvinner etter bare minutter med bruk! Bli kvitt dine ryggsmerter med Din Holdning – Ryggbelte. Hvilke smertestillende er egentlig best mot ryggsmerter/ En ny studie viser at det smertestillende legemidlet ibux ikke har noen særlig virkning på ryggsmerter. For et par år siden konkluderte Den Norske Legeforening med at heller ikke paracetamol hjelper mot vond rygg.

Vimovo to ganger daglig er et greit alternativ mot ryggsmerter. De inneholder naproxen, som er et såkalt betennelsesdempende og smertestillende medisin, i samme gruppe som Ibux, Voltaren m. I tillegg er der tilsatt et magebeskyttende stoff, esomeprazol, for å beskytte mot magebivirkninger av Naproxen-delen av medisinen. Akutte korsryggssmerter er vanlig og oftest av kort varighet.

Bruk av muskelrelakserende medikamenter og opioider bør unngås pga. Smertestillende legemidler kan hjelpe, mens ryggen blir bedre. En forstrekning av ryggmusklene, som for eksempel etter tunge løft 2. Slitasje på ryggvirvlene.

Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) tørker ut 4. Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps, men prolaps er ikke hyppigste årsak til ryggsmerter Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig årsak til ryggsmertene, finnes det noen risikofaktorer. Arbeidstakere som løfter eller sitter mye stille, har høyere risiko for å få ryggsmerter enn andre. Det gjelder for eksempel langdistans.

See full list on helsebiblioteket. Ryggsmerter kan komme akutt eller gradvis, og kan variere fra milde til intense. Smerter kan gjøre det vanskelig å gjennomføre dagligdagse gjøremål som å kle på seg, bevege seg eller sove.

Men uansett hvor sterke smertene er, vil ryggsmertene sannsynligvis bli bedre av seg selv. De fleste har bare smerter i ryggen, men noen har smerter nedover i ett ben i tillegg.

Smertene kan være lokalisert til lysken, baken, låret eller stråle ned i foten. Denne smertetilstanden kalles isjas, fordi isjiasnerven i benet er berørt. Dersom symptomer som nummenhet eller prikking utvikler seg, bør du kontakte lege straks.

Til tross for at det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som forårsaker ryggsmertene, finnes det behandlinger som kan lette smertene og holde deg i aktivitet. Ofte er det behov for en kombinasjon av ulike behandlingsformer. Aktivitet kan redusere smertene og bidra til at du blir raskere bra.

Du bør unngå å sitte eller ligge stille for lenge. Det ble tidligere anbefalt å holde sengen ved ryggsmerter, men det er lite hensiktsmessig. Etter et par dager stivner leddene, noe som gjør det vanskeligere og mer smertefullt å bevege ryggen. Ved lengre sengeleie blir musklene svakere og gir derved dårligere støtte til ryggsøylen.

Det kan over tid forverre smertene. Ved sterke ryggsmerter anbefales det å være forsiktig og unnlate å gj.

Etter en episode med ryggsmerter er det økt sannsynlighet for å få ryggsmerter igjen senere. Så mange som av 1 får tilbakefall innen til måneder. Første episode kan være den mest alvorlige.

Forskning viser at regelmessig mosjon kan forebygge ryggsmerter i korsryggen (lumbago). Du bør oppsøke lege ved kroniske ryggsmerter, og ved behov kan legen gi deg henvisning videre til fysioterapeut eller en ryggspesialist. Hvis ryggsmertene varer mer enn uker, er det større risiko for å få vedvarende smerter. Noen ganger kan det være nødvendig med tilleggsbehandlinger som for eksempel samtalebehandling (CBT), avansert smertebehandling, legemidler og muligens kirurgi.

Diskuter dette med legen din. Budskapet i denne kortvarige behandlingen var at all aktivitet er bra. Derfor er det en fordel å gå på jobb framfor å være sykemeldt.

Dette er en behandling som tidligere har vist god effekt på ryggpasienter, både de med kroniske og akutte smerter. Den hjelper mange, men ikke alle.

Forskningen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Friskvernklinikken og Uni Helse. De langtidssykemeldte pasientene ble tilfeldig delt inn i tre grupper etter at alle hadde fått den korte behandlingen. En gruppe fikk gruppetrening tre ganger i uka ledet av en fysioterapeut.

Behandlingen gikk over en tremånedersperiode. Den andre gruppen fikk gruppeterapi ledet av en psykiater i like lang ti men bare én gang per uke. Den tredje gruppen fikk ikke noe videre behandling utover den første.

Det viste seg faktisk at den korte behandlingen hadde like god effekt som de to ulike lange behandlingene, både i forhold til økt deltagelse i arbei funksjon, helseplager og frykt for smerter knyttet til arbeid. Den korte terapien hadde klart best effekt for å få pasienter med muskelsmerter raskere tilbake til arbeid igjen.

De ble derfor mer usikre og forsiktige med å bruke ryggen. De var på vei til å bli friske, men så lenge behandlingen pågikk følte de fortsatt at de var pasienter.

De som fikk en kort behandling og beskjed om at det at det var bra å gå på jobb, gikk ikke inn i denne pasientrollen i samme grad. Det tror jeg er en avgjørende faktor som gjør at de kom fortere i arbeid.

Denne studien bekrefter bare det tidligere forskning har vist, nemlig at kortvarige behandlinger for ryggsmerter virker, mener Harris. Det som er spesielt med denne studien, er at vi hadde pasienter som hadde vært så lenge sykemeldte. Det var få som kom til studien som ikke hadde vært sykemeldt i fire måneder eller mer, mange i opptil sju–åtte måneder, forteller hun. Noen av pasientene hadde nok prolaps.

Men som smerter i ryggen forårsaket av andre faktorer, som for eksempel en muskelbrist, vil også de fleste prolapsene gå over av selv. Mange har faktisk prolaps uten å merke noen symptomer.

Den kortvarige behandlingen hjalp altså også bedre for pasienter med prolaps. Den norske legen og ryggforskeren Aage Indahl er ikke overrasket over resultatet i studien.

Han mener at det meste som drives av behandling mot uspesifikke ryggsmerter, både fysioterapi og kiropraktikk, ikke har vist noen påviselig effekt i studier. Jo flere som behandler, jo mer sykeliggjøring blir det av ryggpasienter, mener han. Dette fører til mange og lange sykemeldinger. Indahl var først ute med å utvikle en modell for en kort kognitiv behandling for ryggpasienter i Norge.

Modellen er nå ganske etablert i behandlingen av ryggpasienter, både på legekontorer og i bedrift. Mye av det vi har trodd om rygg og gjort med smertene er rimelig bortkastet, mener Indahl. Bortsett fra å ikke bruke den, mener han. Vi har blitt lært opp til å tro at ryggen er svak og at skivene er sårbare.

Jeg skjønte tidlig at dette ikke kunne stemme og begynte å interessere meg for kjernemuskulaturen. Indahl sier at de nesten små ryggmusklene har en finreguleringsfunksjon.

Samspillet mellom dem er viktigere enn styrken, sier han. Du kan løfte og sitte akkurat som du vil. Det er ingenting som heter feil bruk av rygg. Livslang tung belastning gir ikke mer slitasje.

Og du får ikke prolaps av å belaste ryggen. Det finnes ingen yrker som har mer prolaps enn andre, sier han. Det farligste vi gjør er å være forsiktig, mener Indahl.

Danske forskere har påvist at nesten halvparten av pasientene med skiveprolaps har en bakterie i bruskskiven. Heidi Økland som opplever det som frustrerende og provoserende å få beskjed om at hun ikke måtte være redd for smertene. Det blir som å si til en som har skikkelig tannpine at hun skal spise knekkebrød og tygge på den vonde siden, sier hun. Les også: En norsk studie er nå i gang med å undersøke om noen ryggsmerter skyldes en bakterie.

Indahl mener det er helt reelt at noen har mer vondt i ryggen enn andre. Og det fins arbeidsoppgaver som gir oss mer vondt i ryggen enn andre, mener Indahl. Vi vet ikke hvorfor noen får mer vondt og mer langvarige smerter i ryggen enn andre. Men vi vet at det svært sjelden handler om en skade, forteller han.

Hvis jeg skifter dekk på bilen, har jeg ganske vondt i ryggen når jeg er ferdig med fire dekkskift. Det betyr bare at jeg har utsatt ryggmuskulaturen til en oppgave som den ikke er trent til mer enn to ganger i året. De pasientene som selv forstår at ryggen er sterk, kommer raskere i jobb enn om de blir lenge utredet og behandlet i helsevesenet.

Men innsikten og kunnskapen må formidles på en skikkelig måte. Pasientenes smerte på tas på alvor. Hun må selv ta valget og oppleve at hun mestrer det, poengterer ryggforskeren. Jan Sture Skouen, professor ved Universitetet i Bergen, forteller at det er store sosiale forskjeller i den norske befolkningen når det kommer til muskel- og skjelettlidelser, – Ofte tilhører pasienter med langvarige uspesifikke nakke- og ryggplager samfunnets lavere sosiale lag, sier han.

Men kanskje er det et nødvendig onde? Men det er ikke nyttig å sette seg ned i sofaen og tenke at du gjerne skulle gått i fjellet når du blir år. Du må gå i fjellet og du må få vondt.

Vi trenger ulike belastninger for å holde ryggen frisk. Kilde: Anette Harris m. Noen har hyppigere ryggsmerter enn andre, og det antas at arv kan ha en medvirkende årsak. Personer som er lite fysisk aktive og personer som løfter mye har større risiko for å få ryggsmerter. Ofte finner man ingen enkelt årsak til ryggsmertene, og det kan være en kombinasjon av flere årsaker.

Noen opplever en sammenheng mellom ryggsmerter og hvordan de har det følelsesmessig. Bekymringer og tristhet kan føre til at du strammer ryggmusklene mye, som igjen kan føre til ryggsmerter. Ensidig arbeidsstilling 4. Arbeid som omfatter betjening av maskiner som gir mye risting (borere) 5. Svangerskap (% opplever ryggsmerter under eller etter en graviditet) 9. Dårlig fysisk form 6. Slakke leddbånd (mest vanlig hos unge) 10.

Fysisk aktivitet har forebyggende og behandlende effekt mot en rekke sykdommer, og dette gjelder også ryggsmerter. Ved ryggsmerter er det derfor viktig å komme raskt tilbake i aktivitet og ligge minst mulig stille, men det er viktig å starte forsiktig. Hard trening bør unngås de første ukene. Varmebehandling kan prøves ved akutte ryggsmerter.

Dersom smerten skyldes en betennelse, skal varmebehandling ikke benyttes. Akutte ryggsmerter går vanligvis over av seg selv i løpet av 1-uker.

En nyere studie antyder at paracetamol ikke er bedre enn «narrepillen» (placebo) ved lave ryggsmerter, for eksempel smerter i korsryggen. Legemidler i gruppen NSAIDs, som i tillegg til å være smertestillende også virker betennelsesdempende, kan være effektive. Legemidler i denne klassen inkluderer blant annetibuprofen, og finnes både som tabletter og gel til lokal bruk.

Normalt har man best effekt av legemiddelbehandling ved akutte ryggsmerter dersom legemiddelet tas med jevne mellomrom over en kort periode. Vær oppmerksom på at ikke alle legemidler passer sammen, så forhør deg alltid med farmasøyt eller lege før du starter egenbehandling.

Husk å oppgi alle legemidler du tar, både med og uten resept. Videre er ikke alle smertestillende legemidler.

Paracetamol er Legemiddelverkets anbefaling som førstevalg blant reseptfrie smertestillende på grunn av lite bivirkninger, men kommer dårligere ut når det gjelder effekt. Det fikk legemiddelfirmaet Bayer til å utvikle Aspirin, som raskt ble en stor suksess verden over. Etter å ha dominert markedet for smertestillende medisiner i år, fikk acetylsalisylsyre konkurranse av to nye typer stoffer, paracetamol og ibuprofen, som vi i dag kjenner best fra henholdsvis Paracet og Ibux.

En type som kalles ikke-steroide anti-inflammatoriske midler (NSAIDs) synes å virke best. Ibuprofen og naproksen er et NSAID som kan kjøpes reseptfritt. Vanlige bivirkninger er urolig mage, eventuelt halsbrann.

Da er det viktig at du velger riktig smertestillende, som både gir god effekt og som er trygg for deg å bruke. Ved behov kan leger forskrive sterkere NSAIDs-produkter.

Paracet, Pinex, Ibux, Naproxen og en rekke andre. Eksperter mener det bør forskes mer på andre.

Paracetamol, også kalt Paracet på folkemunne, er Legemiddelverkets anbefaling som førstevalg blant reseptfrie smertestillende. Dette er fordi den gir lite bivirkninger, men har tidligere gitt resultater på at den har liten og dårlig effekt på smerter.

På denne siden kan du lese me om vår behandlingsfilosofi. Ryggplagene behandles med ulike teknikker som massasje, pressur av triggerpunkter, tøying av muskler samt justering av stive ledd.

Vi gir også gode råd til hva du selv kan gjøre, viser deg øvelser og trening for å forhindre at plagene kommer tilbake. Hvis du vet hvor du har vondt – hvorfor behandle hele kroppen?

For kortvarig smertelindring av lette til moderate muskelsmerter kan reseptfrie smertestillende forsøkes. Disse virker som regel godt mot muskelsmerter, og påsmøres direkte på området som gjør vondt. Disse medisinene virker best mot smerte Ny studie trekker fram kjente medisiner. KLASSIKERE: 4mg ibuprofen, virkestoffet i den reseptfrie medisinen Ibux, er effektivt for å forebygge smerte.

Store medisinske leksiko. Opioider er sterke smertestillende.