Hva vi kan gjøre med klimaproblemet Hvis målet er å begrense menneskeskapt drivhuseffekt, må vi få kontroll over utslippene av klimagasser. Husk at hver gang et nytt produkt lages, hentes nye ressurser fra naturen og ny energi må til for å lage og transportere produktet.

Hvis du kan forbruke mindre, og heller kjøpe produkter av god kvalitet som varer lenge, er du mer klimavennlig. Nordmenn har langt på vei forstått alvoret i situasjonen. Samtidig er mange usikre på hva de bør gjøre. Vi må ta flere virkemidler i bruk for å løse klimaproblemet.

Ved siden av å ta i bruk ny teknologi, må vi være villige til å endre på forbruket vårt. Han trekker frem flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å redusere klimagassutslippene raskere.

See full list on forskning. Vi reiser bare mer og mer.

En utfasing av privatbilismen med forurensende biler vil også kunne resultere i mindre køer, bedre luftkvalitet og mindre støy i byene, sier forskeren. Spiser vi mindre kjøtt, bidrar vi mye i klimaregnskapet. En overgang fra storfe til svin og kylling bidrar positivt til reduksjon av utslippene, men mye mindre enn reduksjon i volum, sier han. Når vi kjøper mindre ting, er det mindre som trenger å bli produsert og transportert.

Tenk nøye gjennom om du har behov for produktet. Kan du leie, låne eller arve? Dersom du må kjøpe, er det viktig å kjøpe produkter med lang holdbarhet som lar seg reparere. Når ting blir ødelagt, vurder om du kan få det reparert før du kjøper nytt.

Byene kan designes på en annen måte. I dag har bilen en viktig funksjon, siden barnehager, skoler og kjøpesentre ikke er plassert der folk bor.

Hvis byene fortettes, vil det fjerne behovet for bilen for å få hverdagen til å gå i hop. Det handler om å gjøre miljøvennlige alternativer som sykkel og kollektivt til det mest praktiske i hverdagen for oss forbrukere. Han mener infrastrukturen utenfor storbyene også må forbedres. Det må være mulig å reise med kollektivt også utenfor storbyene, for eksempel ved utbygging av tog i Nord-Norge.

Vi må tenke langsiktige løsninger, selv om de koster en del å innføre, sier han. Vi har gode erfaringer i Norge med å lage rammeverk og et finansieringssystem som drar forbruk i en mer miljøvennlig retning.

Elbilen er et godt eksempel. Ved å subsidiere miljøvennlig produksjon og skattlegge klima og miljøbelastende produkter mer, har forbrukerne tilpasset seg ved å kjøpe færre dieselbiler og flere elbiler. Han tror slike virkemidler kan brukes på flere forbruksområder.

Hvis vi påvirker produsentene i mer miljøvennlig retning, oppnår vi mye. For eksempel kan man oppgradere jernbanen samtidig som man legger avgifter på flyreiser. Det vil gjøre det mer rasjonelt å reise med tog på «korte» avstander. Her mener han Norge kan gå foran som den rike nasjonen vi er.

Politikerne må legge press på produsentene om å gi forbrukerne bedre informasjon om forventet levetid på produktene de selger. Hvor mange ganger kan en genser vaskes før den er utslitt? Kombineres dette med skattlegging av miljøfiendtlige produkter og transport vil det kunne bidra til å dreie produksjon og forbruk i en mer bærekraftig retning, tror Tangeland. Et annet tiltak vil være å legge til rette for økt lokal produksjon av mat.

Kort og koordinert utkjøring av mat vil bidra til å redusere utslippene fra transport innen år, uten at det går på bekostning av den opplevde levestandarden vi har, sier SIFO-forskeren. Tror du det er mulig å halvere klimagassutslippene innen år? Det blir vanskelig, men jeg tror ikke det er umulig.

Det kommer til å kreve et annet samfunn enn vi har i dag, og både forbrukerne og politikerne må ta grep. Vi må også tørre å diskutere den store elefanten i rommet, nemlig oljenæringen.

Skal Norge bidra til å redusere de globale klimagassutslippene, må vi slutte å lete etter nye oljeområder og fokusere fullt på fornybar energi i stedet, avslutter han. Referanse: Ingun Grimstad Klepp m. Forbruk og det grønne skiftet.

Torvald Tangeland m. Endringer i forbruksutviklingen i Norge. Implikasjoner for det grønne skifte. Det er forskjell på vær og klima. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid.

Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned. Du må i stedet måle endringer over år og tiår.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer.

Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksi CO2.

Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg. De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker.

Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som COnår det forbrennes.

Naturen har alltid hatt et kretsløp der COblir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse.

Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tilleggtil de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes. Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag. I tillegg må vi finne gode måter å fjerne COfra atmosfæren på.

Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring. Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene. Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene. I følge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til: 1. FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser.

Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling. Hvem skal få slippe ut mest klimagass? Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her?

I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitettil å håndtere det. Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett. Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss.

Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre. Der skal verdens ledere prøve å bli enige om tiltak for å redde miljøet.

Hva kan du gjøre: 1)Still krav til politikerne, og stem på et parti med god klimapolitikk. Du kan for eksempel kreve at politikerne der du bor skal sørge for at kommunale bygninger bruker fornybar varme og strøm, og at de legger bedre til rette for kollektiv transport og miljøbiler.

Velg kollektiv transport eller en miljøvennlig bil. Topics: Ressurseffektivitet og avfall. Den beste måten å redusere miljøvirkningene av avfall på, er å forebygge det fra starten av. Mye av det vi kaster, kan også gjenbrukes, mens annet kan resirkuleres og bli til nytt råstoff.

Det finnes dessverre ingen veldig enkle ting du kan gjøre som på magisk vis vil redusere klimafotavtrykket ditt mye. Både de små og de store beslutningene har betydning, men det er stor forskjell på valg vi gjør flere ganger i uka ( hva vi skal spise, for eksempel) og valg vi kanskje gjør hvert femte eller tiende år ( hva slags bil vi skal ha). Halvparten av nordmenns klimafotavtrykk fra reising skyldes flyreiser, i følge Norsk klimastiftelse.

USA har lovet å redusere sine utslipp – noe som kan gjøre klimamøtet historisk. Shanghai, Kina – og viser sterk luftforurensning og høy biltrafikk.

Hva kan vi gjøre for å redusere klimagassutslippene som er årsak til nedsmeltingen? Foto: AP (VG Nett) Har du noen tips til hvordan vi kan redusere utslippene våre?

For å få til en økning av fotosyntesen er det viktig at skogen ikke går opp i røyk, men blir brukt til å produsere materialer. Blir den brukt til brensel, får vi COtilbake i atmosfæren.

Ved å redusere hogsten av regnskogen kan større mengder CObindes til skogen. Det kan vi ikke finne ut før vi har prøvd. Vi vet hva som skal til for å løse klimaproblemet, men vi vet ikke hva det vil koste. Det har vært mange advarsler fra de som jobber med klimavitenskap, men verden har frem til nå vært paralysert, og ikke klart å gjøre det som skal til.

Vi kveler havet med mikroplast. Hver av oss bidrar i snitt med nesten to kg mikroplast i året. Her er åtte viktige ting du kan gjøre for å redusere utslippene. Kilder til mikroplast i havet.

Klikk for større bilde. Illustrasjon: Knut-Erik Helle). Havet kveles av plast hvis vi fortsetter som før. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å hindre at plast havner i havet.

Her får du tretten tips til hva du selv kan gjøre for å gjøre havet renere. Dropp handleposer Ha alltid et tøynett i veska eller bruk sekken.

Tenk på emballasje Kjøp og spis mer av det som ikke er pakket inn. Vi lager for mye mat, forsyner oss med for store porsjoner og kaster det vi ikke spiser opp i søpla.

Bruk mindre tallerkener, så blir ikke magen mett før øyet. Bestem at «det du forsyner deg med må du spise opp».

Lager du en stor porsjon av noe, så ha en plan for hva du vil gjøre med restene, eller frys dem inn – også med en plan.