Vinen har som oftest rosa eller lys rød farge. Den er ikke alltid søt, selv om fargen kan antyde det. Det er stadig flere som liker vinens delikate lyse rosa farge. Rosévin er populært.

Derfor selges vinene som regel på gjennomsiktige flasker. Når man skal finne drikke til mat og ikke vet hva som vil være det beste, er det lett å ty til rosévin.

Selve navnet rosévin har sine røtter i Frankrike og det franske språk, hvor rosé ganske passende kan oversettes til rosa. Den karakteristiske rosafargen kommer som et resultat av de blå druenes skall. Rødmende, kjølig vin som dugger på glasset er nydelig og passer alltid. Navnet kommer av at vinrankene vokser 9moh.

I motsetning til hva mange tror, handler tannin stort sett ikke om bitterhet. Dette er et tema som nesten utelukkende gjelder rødvin.

Etter at druene er varsomt innhøstet uten at skallet sprekker, er det første trinnet i prosessen å knuse dem. På noen vingårder i Portugal tråkker man fremdeles på druene med bare bein, men ellers er det mer vanlig at jobben utføres av et følsomt maskineri. Druene blir så overført til et gjæringskar. Dette kan være en stor ståltank, eller et lite fat på 2liter.

Det er her den viktigste forskjellen mellom hvite og røde viner ligger. Hvitvin gjærer uten skall. See full list on forskning. Når rødvinen gjærer, er både skall, kjerner og stilker med i tanken.

Skallene i den gjærende grøten gir fra seg farge under gjæringsprosessen, og derfor blir mosten rød. Pigmentet i druene ligger nemlig i skallet. Skallene flyter opp, og legger seg som et teppe på toppen av tanken. Dette teppet må løses opp enten ved å dytte skallene ned i mosten, eller ved å pumpe vinen over skallene, slik at den får mest mulig kontakt med skinnet.

Når prosessene er ferdig, blir vinen tappet av skallene, og bunnfallet blir presset. Noe av vinen som presses her kan ende opp i den endelige blandingen. Vinen som er presset fra skallene er grovere, og inneholder mer bitterstoffer og har mye mer tanniner (garvesyre). Det gir en viktig smaksforskjell mellom hvitvin og rødvin.

Tanninene gir samme type smak som du kanskje har kjent i en sterk kopp té. Stoffene får munnen til å føles tørr, og tunga til å klistre seg i ganen.

En tommelfingerregel for vinsmakere er at rødviner er tyngre og mer sammensatte enn hvitviner. Når denne delen av prosessen er ferdig, overføres både hvitvin og rødvin til modning på ståtanker, store såkalte eikeliggere, eller små fat.

Ofte kombinerer man alternativene. Skal du spise noe lett med subtile smaker, bør du unngå å drikke noe med sterk smak som vil overdøve maten. På sammen måte er et kraftig måltid best kombinert med en sterk vin med en egen smak.

Derfor sier man ofte at hvite viner har en tendens til å gå best sammen med fisk og hvitt kjøtt, mens røde viner går godt sammen med kjøtt og tyngre måltider. Når man lager hvitvin, presser man druene og fjerner skall, kjerner og stilker ganske umiddelbart før man setter i gang gjæringsprosessen.

Da får man en vin som er strågul på farge, gjerne med et lite grønnskjær. For rødvin forholder det seg anderledes.

Når man har presset druene, lar man skall, kjerner og stilker ligge med under gjæringsprosessen. Men pigmentene er løselige i alkohol, og etterhvert som alkohol dannes under gjæringen, blir pigmentene trukket ut av skallene, og vinen blir rød på farge. Under gjæringen trekkes det også ut garvestoffer (tanniner) fra skall, kjerner og stilker.

Når man deler en rødvinsdrue, eller en vanlig fiolett spisedrue, i to, ser man at fruktkjøttet er lyst, og fjerner man skallene før gjæring, får man lys vin. Det er også mulig å lage "hvitvin" av rødvinsdruer. Kort fortalt er oransjevin en hvitvin som er laget som en rødvin. Man presser så druene, og lar skall, kjerner og stilker ligge med under gjæringen.

Da får man, som ved rødvin, uttrekk av pigmenter, men her går fargen mer mot gyllent eller oransje, derav navnet. Man får også, i likhet med rødvin, uttrekk av garvestoffer, noe som gjør at oransjevin kan snerpe litt. Hvor dyp farge, og hvor mye snerping det er i vinene, avhenger både av druetype, og hvor lenge skallene ligger ved.

Det finnes ikke så fryktelig mange oransjeviner på polet, og det er ikke så lett å finne frem til dem heller, da de ikke har noen egen kategori på polets nettsted. Flere av dem er også inne i veldig små partier, og de kommer og går. Og samtlige er i bestillingsutvalget.

Vi greide å få tak i ti stykker for smaking, og de fem beste finner du nærmere omtale av nedenfor. Vi må bare innrømme at vi har ganske begrenset erfaring med oransjeviner, og har derfor ikke fått fulgt dem over tid. Men gitt at de inneholder garvestoffer, som fungerer som konserveringsmiddel, skulle de holde minst like lenge som hvitviner på noenlunde samme kvalitetsnivå.

Det er derfor vanskelig å anslå lagringspotensialet. Alle de vinene vi har anbefalt nedenfor tåler glatt tre år og kanskje fem også. Oransjeviner varierer ganske mye i stil. De kan være nesten helt like hvitviner, med lys farge, frisk frukt og ingen som helst merkbar snerping.

I den andre enden av skalaen finner vi de med dyp farge, aromaer av tropiske eller tørkede frukter og tydelig snerping. Til de lyseste, kan du gjøre som til hvitvin, altså velge fisk og skalldyr.

De mørke kan også brukes til fisk, men da av det mer robuste slaget, som f. Lyst kjøtt, som kylling, svin eller kalv, med tilsvarende tilbehør, går også bra. Få også med deg våre topplister over de beste rødvinene under 1kroner og de beste under 2kroner.

Musserende, hvitvin, rosévin og rødvin. Badenhorst Family Wines. Som for eksempel at rosévin er en kjekk blanding av rød-og hvitvin. Noe som selvfølgelig ikke er riktig.

Skallet blir liggende i musten i kortere eller lengere ti helt beroende på hvor kraftige farge og smak du vil ha på vinen. Den lyse fargen kommer av veldig kort skallkontakt, noen ganger bare en time. Det er altså skallet og ikke druesaften (med noen få unntak) som gir fargen til rødvin. De er lekre i fargen, i ulike toner av rosa, rødt og oransje, avhengig av druetype og lengde med skallkontakt vinen har hatt.

Men hva bør du ikke drikke rosévin til? Er det egentlig noe som rosévin ikke går til? Har du en kraftig kjøttrett med heftig krydring og barbecuesaus, passer nok rødvin bedre.

Tunge sauser og masse pepper krever også en rødvin for å matche. Men enkel sommermat som reker og laks i alle varianter er helt topp med rosévin.

Friske og leskende, akkurat med lett rødbærsfølelse uten å være for tung. Helt enkelt forklart er det tre måter å framstille roséviner på: Direkte pressing: De røde druene knuses og presses på samme måte som grønne druer til hvitvinsproduksjon. Det finnes ingen eksakt definisjon på hva rosévin annet enn at det er hverken rødvin eller hvitvin.

Den er stort sett rosa, men fargen kan gå mot oransje, være svakt rosa eller godt opp mot rød. Håper dette bidro til å gjøre det hele litt mer forståelig, slik at den musserende verden blir enklere å forstå. Nå gjelder det bare å finne ut hvilken som er din favoritt! De mest kjente hvite kommer fra Bourgogne, Sauternes og Alsace (Frankrike) og fra Mosel og Rhinen (Tyskland).

Røde viner serveres ved temperatur 15–°C, hvite og rosé ved 8–°C. Sunt kolesterol gir lavere for blodpropp og åreforkalkning. Vin inneholder 3ulike komponenter i tillegg til alkohol.

Drueskallet vinen er laget av inneholder antioksydanter som bidrar.