For å forstå hva som skjer ved et ryggprolaps, kan det være nyttig å kjenne til hvordan et prolaps utvikler seg og hva et prolaps er. See full list on prolaps.

Når et prolaps oppstår, vil det for de fleste virke som det kom plutselig og uten forvarsel. Som regel vil det ha vært en del slitasje på selve mellomvirvelskiven i forkant. Slitasjeforandringer er noe som skjer over lengre ti gjerne flere år, der skiven blir delvis mer og mer slitt, til den til slutt ikke tåler særlig mye.

Da kan det for eksempel være nok å bøye seg ned til gulvet, spille squash eller løfte barn opp av senga. Plutselig smeller det i ryggen, og prolapset er et faktum. Det kan for eksempel være tunge løft, dårlig sittestilling på jobb eller hjemme, dårlig holdning, lite trening. Dårlig kosthold spiller også inn på hvordan kroppen fungerer.

Repeter dette over flere år, så vil du sannsynligvis ha slitasjeforandringer i ryggen. Den viktigste måten å unngå slitasjeforandringer er rett og slett bevegelse. Holder du leddene i bevegelse ved trening, kan du bremse en eventuell slitasje i ryggen betraktelig.

Ryggen er satt sammen av ryggvirvler med en mellomvirvelskive imellom hver virvel. Mellomvirvelskiven fungerer som en støtdemper, og er også med på å øke bevegligheten i selve ryggen. Hadde vi ikke hatt mellomvirvelskivene hadde bevegelsen i ryggen vært veldig begrenset. Hver gang vi beveger oss, eller sitter i en posisjon hvor bekkenet vippes frem eller tilbake, så vil trykket inne i mellomvirvelskiven forandre seg.

Når man bøyer seg forover så vil den geleaktige massen inne i skiven til en viss grad presses bakover i skiven nærmere ryggkanalen der ryggmargen befinner seg. Det at den geleaktige massen flytter seg bakover er helt naturlig. Problem oppstår først nå trykket blir høyere enn det skiven tåler. Har man da en rygg med mye slitasje vil man tåle mindre enn en frisk rygg.

Det er mye misforståelser og unødig redsel når det gjelder prolaps. Det er viktig å skille mellom prolaps, ryggsmerte, isjias og isjialgi. Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet.

Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Omtrent halvparten av alle ryggfriske åringer har et prolaps i nedre del av ryggen. Det er store anatomiske forskjeller fra en person til en annen. Om man er født med god plass i ryggmargskanalen og området der nerverøttene kommer ut, kan man fint ha en prolaps i ryggen uten å kjenne noe som helst.

Er man født med trange forhold i ryggmargskanalen og området rundt nerveroten kan man ha lettere for å få smerter fra et prolaps. Isjiasnerven er kroppens lengste og tykkeste nerve. Den består av en samling av lange nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og sete til bakside av lår og legg, og ender opp fremme i tærne. På vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbån led blodårer og hud.

Utstrålende smerter nedover lår er oftest ikke isjias, mange har «falsk» isjias som kalles isjialgi. Ryggsøylen vår består av forskjellige ryggvirvler. Disse virvlene er skilt fra hverandre med mellomvirvelskiver.

Ryggvirvlene er i stand til å bøyes og beveges i en viss grad. Det gir utstrålende smerter nedover i beinet. Ved prolaps (isjas) i ryggen gir man i starten ingen aktiv behandling, men avventer og ser hvordan tilstanden utvikler seg.

Ryggraden innkapsler ryggmargen som både sender og mottar informasjon fra resten av kroppen. Ryggraden er bygd opp av virvler som beskytter ryggmargen og samtidig gir mulighet for bevegelse slik at vi kan bevege oss på den fantastisk måten vi kan. Rundt virvlene er det muskler og leddbånd som gjør at vi kan bevege oss stabilt.

Mellom hver virvel (utenom hodet, første og andre halsvirvel) er det såkalte mellomvirvelskiver. Når mellomvirvelskiven bukter utover, men fortsatt er intakt, heter det for protrusjon.

Protrusjon kan føre til rifter i anulus slik at eggeplommen renner ut. Prolaps oppstår når anulus revner. Dette kalles da for ekstrusjon. Om en del av nucleus lekker ut og blir liggende i ryggmargskanalen kalles det sekvestrasjon.

Jo større skaden er, jo mer sannsynlig er det at nociceptorer (smertemottakere) påvirkes og avgir smerte. Når en nerve påvirkes direkte av kjernen eller indirekte via kjemiske «triggere», er det ofte ischiasnerven som er påvirket. Det finnes også andre nerver som kan rammes, men vanligst forekommende prolapsen er lengst ned i ryggraden.

Det er kompresjoner, rotasjoner og andre bevegelser som kan få strukturen til å revne. Det kan oppstå akutt eller over lengre tid (degenerasjon). Vanligst forekommer prolaps rundt 40-års alder. Før den tid er mellomvirvelskivene sterke og robuste.

Etter hvert blir de mer og mer dehydrert som resulterer i at det er mindre av kjernen som kan lekke ut. Nedenfor kan du tydelig se hvordan en skeiv rygg utsettes for belastninger som kan skade mellomvirvelskiven. Mannen på bildet har skoliose, men den retteste rygg kan få prolaps.

Presdisponerende Ffktorer 1. Bildene analyseres av en radiolog som bekrefter eller avkrefter prolapsen, og evt. Språket som radiologen bruker i svaret kan være vanskelig å forstå for en uten medisinsk utdannelse. Paramedial prolaps?

Ved en prolaps beskrives det mellom hvilket nivå det sitter og hvor det er rent ut. Om prolapsen går rett bakover er. Normalt går en prolaps over av seg selv etter noen måneder. Eggeplommen tørker ut, eller dreneres ved hjelp av makrofager (fagocytter) som spiser opp det skadede vevet.

Man er derfor restriktiv på operasjon av prolaps. Konvensjonell behandling går ut på manuell behandling som kan redusere smerte og forbedre funksjon.

Det er selvfølgelig ingen god ide, eller i det hele tatt mulig, å trene med en større prolaps. Det er rett og slett for smertefullt, kroppens forsvarsmekanisme verner om området og man klarer ikke skape den kraften man normalt sett gjør. Samtidig som det å trene vanlig ikke er å foretrekke i et tidlig studium, vet man at det ikke er en god ide å legge seg ned på sofaen heller.

Løsningen med trening og aktivitet ligger altså et sted midt imellom hvile og normal aktivitet. Det er individuelt hvordan denne planen ser ut, og du kan med fordel la en terapeut hjelpe deg med rehabiliteringen.

Når symptomene reduseres, kan belastningen og mengden trening økes. Mange blir mye betre eller smertefri etter 2-uker. Ha dialog med din terapeut under tiden, slik at du kan få den beste hjelpen for å bli bra så fort så mulig.

Ryggen består av ryggvirvler og mellomvirvelskiver. Et prolaps kan oppstå hvor som helst i ryggsøylen, men det er mest vanlig i nakken og korsryggen.

En slik skade skjer som regel på grunn av langvarig slitasje på mellomvirvelskivene, eller ved et kraftig traume. Skiven sprekker og kjernen i skiven buker ut. Slitasje eller skade på mellomvirvelskive i nakken kan føre til et prolaps som trykker mot nerver som går ut fra halsryggraden. De aller fleste med nakkeprolaps blir bra etter 1-måneder.

Disse skivene består av en geleaktig flytende kjerne (nucleus pulposus) innkapslet i flere fibrøse lag med seigt bindevev som kalles annulus fibrosis. En skiveprolaps (ofte også kalt skiveutglidning selv om dette er noe misvisende) kan oppstå når mellomvirvelskiven har blitt utsatt for belastning og slitasje over tid slik at annulus fibrosis svekkes og den flytende kjernen flyter ut mot rotkanalen.

Hvis annulus fibrosis fortsatt er intakt oppstår det typisk en bukning i skiveveggen og dette kalles en skivebukning, men dersom annulus fibrosis punkterer fullstendig og kjerne flyter ut i rotkanalen kalles dette et prolaps. Det oppstår da en innsnevring av rotkanalen og når dette skjer kan prolapset legge press på nærliggende nervevev i rotkanalen. En slik nerveirritasjon gir typisk intense stikkende smerter som stråler ut i beinet, noen ganger helt ned til hælen og føttene.

Et symptom man på folkemunne kaller isjias. Det man kaller ryggsmerter med nerverotsaffeksjon oppstår svært ofte som følge av et prolaps, men kan også ha en rekke andre årsaker.

Typiske symptomer ved skiveprolaps med nerverotsaffeksjon er vanligvis en kombinasjon av smerter lokalt i ryggen i området rundt den berørte skiven og smerter og utstråling med typiske nevrologiske symptomer som følge av press på en nærliggende nerverot. For eksempel vil en irritasjon av isjiasnerven medføre muskulære ryggsmerter lokalt i korsryggen der prolapset sitter ofte, men vil også medføre strålende smerter, nummenhet, prikking og noen ganger svekket muskulær kontroll eller lammelser langs distribusjonen til isjasnerven, dvs.

Graden av symptomer kommer an på prolapsets nivå og hvor kraftig prolapset trykker på nerven. Ved et akutt prolaps med nerverotsaffeksjon vil smertene ofte være svært intense og føre til tap av muskelstyrke. Personen som rammes vil typisk ikke klare å stå oppreist eller gå de første timene etter et prolaps i ryggen. Diagnosen stilles utifra pasienthistorie, en nøyaktig beskrivelse av symptomer og klinisk undersøkelse.

Utifra beskrivelse av symptomer, en grundig klinisk undersøkelse og spesifikke tester vil fysioterapeut eller lege ofte kunne ressonnere seg frem til hvilket nivå i ryggen prolapset sitter og hvilken nerverot som er affekter. Dersom kirurgi overveies eller man er usikker på nøyaktig hva som forårsaker alvorlige symptomer kan undersøkelse md MR eller røntgen være nødvendig.

Det finnes ingen umiddelbar effektiv behandling for prolaps i ryggen og behandling fokuserer hovedsakelig på å kontrollere symptomene. Et prolaps i ryggen kan være svært smertefullt, men symptomene vil typisk trekke seg tilbake spontant i løpet av noen uker.

Det oppfordres til normal fysisk aktivitet så fort de verste akutte symptomene har gitt seg og smertenivået tillater det. Lette spaserturer i ulendt terreng anbefales, man bør generelt unngå hardt og flatt underlag og benytte egnet fottøy med tilstrekkelig demping for å avlaste ryggen.

Sengeleie anbefales ikke og kan faktisk bidra til å forverre og forlenge tilstanden. Det er indikasjon for operasjon når man ikke blir bra etter en periode på et par måneder, eller ved forverring. Det er også indikasjon dersom en har hatt 2-slike episoder med isjias som har gått tilbake tidligere, og man stadig får nye anfall.

Lett grad av fremfall er normalt og vanlig under graviditet og etter fødsel. I de fleste tilfeller vil dette gå tilbake av seg selv i løpet av barseltiden og det første året etter fødselen. Selve prolapsen kan i enkelte tilfeller trykke på nerver i området den presser på, og føre til utstråling i bein eller armer (avhengig av lokalisasjon).

Symptomer på prolaps i ryggen. Behandling av prolaps i ryggen. Korsryggsmerter kan være forårsaket av prolaps. Dersom du i tillegg til vondt i ryggen har utstrålende beinsmerter, blir mistanken om ryggprolaps styrket.

Smertene kan komme snikende eller akutt. Ryggraden består av virvler som er plassert oppå hverandre, og er forbundet med hodet på toppen og bekkenet via korsbenet i bunnen.

Ordet prolaps er latinsk for “å falle ut av sin plass”. De fleste har nok hørt om prolaps i korsryggen som fører til isjasplager og utstråling i beina. Her kan du lese mer om prolaps i korsryggen.

Over tid eller ved skade så kan du få slitasje på skiven som kan føre til at den ytre ringen sprekker opp og den myke kjernen presses ut. Det blir da som en slags kvise eller utvekst på skiven, det er dette som er prolapsen.

En prolaps i seg selv trenger ikke gi noen symptomer. Geléaktig masse vil da presses ut gjennom sprekken, og det gjør vondt i korsryggen (lumbago). Noen ganger gir det press mot nerveroten som ligger tett ved skiven.

Egentrening ved prolaps – Retningsbaserte øvelser. I tillegg til behandlig for å myke opp i vevet bruker vi å råde ryggpasienten til å være så aktiv som mulig. Hva kan jeg gjøre selv?

Jeg bruker å råde pasient til å gå korte, men hyppige turer.