Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Verdens dyreliv forsvinner i et rasende tempo. Bli fadder i WWF nå! Ingen flere arter skal dø ut.
Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. Drivhusgasser er gasser i atmosfæren som absorberer langbølget stråling. De viktigste drivhusgassene er vanndamp og karbondioksid (CO 2).
Ein drivhusgass lèt den største delen av den kortbølga solstrålinga passere, medan gassen fangar opp og returnerer noko av den langbølgja varmestrålinga frå jorda. Nokre av dei viktigaste drivhusgassane er vassdamp, karbondioksi og metan. Vanndamp står for cirka prosent av drivhuseffekten på Jorden, skyer for cirka prosent og CO₂ for cirka prosent, ifølge publiserte resultater fra NASA (se ekstern lenke).
HFK gasser er regulert i Kyotoprotokollen. PFK og SFAndre fluorforbindelser som svovelhexafluorid (SF6) og PFK-gasser er blant de mest potente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år.
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming. Når for mange av disse gassene gå inn i jordas atmosfære, kan det resultere i en økning i den globale temperaturen som er kjent som drivhuseffekten.
Omfattende vitenskapelige undersøkelser viser at økt innhold av såkalte drivhusgasser i atmosfæren kan føre til klimaendringer som gir økt temperatur, høyere vannstand og hyppigere flom og tørke. Hva er drivhuseffekten? Inne i et drivhus kjenner vi fort at temperaturen er høyere inne enn utenfor. En klimagass er en type gass i atmosfæren som fanger varmen fra sola, og skaper drivhuseffekten.
Uten klimagassene hadde det vært veldig kaldt på jorda. Klimagasser kalles også drivhusgasser. Når det blir mer av klimagassene i lufta, fanges mer av varmen ved jordens overflate. Jorda er i energibalanse når varmestrålingen den avgir er like stor som energien den mottar fra sola og atmosfæren.
F-gasser eller drivhusgasser er alle typer gasser som bidrar til å øke drivhuseffekten. Fluorholdige drivhusgasser (F-gasser) fremstilles industrielt. De fleste av disse gassene er underlagt Kyotoavtalen og omtales i Montrealprotokollen. Det er stor enighet blant forskerne om at rundt % av oppvarmingen de siste år skyldes akkumulering av drivhusgasser i atmosfæren, først og fremst pga økt forbrenning av olje, kull og gass.
Mengden partikler i atmosfæren øker også, noe som gir en reduksjon i oppvarmingen. Drivhuseffekten Den naturlige drivhuseffekten gjør det levelig på jorda.
Ozon slippes ikke ut direkte, men dannes kjemisk i atmosfæren. I troposfæren, området mellom bakken og stratosfæren, blir det dannet ozon når det slippes ut gasser som karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx) og hydrokarboner.
I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 4°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av CO 2. På alle planeter med en atmosfære finnes drivhuseffekten i større eller mindre grad. Det skyldes forekomsten av gasser og partikler.
Det er spesiell drivhusgasser, som vanndamp, COog metan, skyer samt aerosoler i de nederste 15–kilometerne av atmosfæren som er med på å skape drivhuseffekten. CO vanndamp, metan og andre drivhusgasser er drivhusgasser fordi de er gode til å ta i mot infrarød stråling.
Solen sender ut mesteparten av strålingen sin som synlig lys. Siden jorda er vesentlig kaldere enn Sola så vil den stråle ut energi der mesteparten har langt høyere bølgelengde og altså er infrarød stråling.
Det er overveldende bevis for at det er økingen av drivhusgasser som er årsaken til oppvarmingen av jorden i de siste halve århundre. Denne spesielle prosessen er hovedårsaken til drivhuseffekten som for tiden er en trussel mot planeten vår.
Ozon er vitenskapelig sammensatt av oksygenatomer. Det er en lyseblå gass, oppløselig i vann (H2O), om enn ekstremt løselig i løsningsmidler som ikke er polare, som fluorkarboner eller karbontetraklorid. Folk kan oppdage små mengder ozon i luften. Sola sender ut kortbølget elektromagnetisk stråling.
Rundt halvparten av denne strålingen slipper lett gjennom atmosfæren og varmer opp jorda. Resten blir reflektert av skyer og partikler i atmosfæren tilbake til verdensrommet.
Karbondioksi COer den viktigste av gassene som påvirker strålingspådraget. Enkelte andre gasser, som metan, er riktignok kraftigere drivhusgasser.
Dette er fordi de absorberer og sender ut mer varmestråling – molekyl for molekyl. For oppvarming-en som økt mengde drivhusgasser gir ved bakken, er i henhold til IPCCs egne teorier og beregningsresultater, meget beskjeden nettopp fordi varmen transporteres raskt oppover. Et økt oppvarmingsbidrag fra klimagasser som CO skal ifølge teorien gi klart størst temperaturøkning høyere opp i atmosfæren, ca 8-km over tropene (“hot spot”).
Problement oppstår når vi mennesker, på veldig kort tid og i veldig store mengder, tilfører mer drivhusgasser til atmosfæren. Da blir det rett og slett for varmt. Når vi brenner olje, kull og gass lagres de blandt annet i atmosfæren, noe som er årsaken til at denne blir tykkere og jorden holder på mer av solens varme.
For at det skal være en levelig temperatur på jorda, er vi avhengige av klimagassene, også kalt drivhusgasser.
