Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Ingen flere arter skal dø ut. Bli med i kampen idag! Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. WWF Verdens naturfond. Planeten Venus har en langt sterkere drivhuseffekt enn Jorden. Her består atmosfæren av cirka prosent karbondioksid (CO₂). Drivhuseffekten fører til at overflatetemperaturen ligger så høyt som omkring 4°C.
Det finnes gasser i atmosfæren som absorberer noe av varmestrålingen fra jordoverflaten og gjør at ikke all varmen forsvinner rett ut. Se på grafikk av drivhuseffekten nederst i artikkelen!
Menneskeskapte klimautslipp forsterker drivhuseffekten, slik at temperaturen øker. Hva er drivhuseffekten/ Vi bruker uttrykket drivhuseffekt fordi vi sammenligner atmosfæren med glasset i et drivhus.
Glasset slipper igjennom den synlige solstrålingen, men stopper mesteparten av varmestrålingen fra bakken. Derfor stiger temperaturen inne i drivhuset. Noe tilsvarende gjelder for atmosfæren. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært minus °C.
Fordi vi har drivhuseffekten er den faktiske gjennomsnittstemperaturen °C. Temperaturen på planetens overflate og i atmosfæren blir dermed høyere enn den ville vært uten denne effekten.
Klimagassene CO vanndamp og metan fanger opp varmen, og er med på å holde den igjen før den forsvinner ut i verdensrommet. Det som skjer når vi får en drivhuseffekt er (tar utgangspunkt i jorden, atmosfæren, solen og dette): Solen sender energirik stråling mot jorden, denne har en høy frekvens. Fordi denne strålingen har en høy frekvens slipper den lett igjennom atmosfæren.
Når strålene så har kommet igjennom atmosfæren, treffer den jorden. Likevel gir menneskeskapte utslipp av COfra fossilt brensel en økning av drivhuseffekten.
Når COøker er det en rekke tilbakekoplinger som setter inn. En slik tilbakekopling er en ytterligere økt drivhuseffekt som skyldes mer vanndamp i atmosfæren. Rørsler i lufta har betydning for drivhuseffekten. Benestad hadde lenge tenkt på at det kunne vere mogleg å forklare drivhuseffekten på ein betre måte.
Både varmestråling og vertikale rørsler i lufta har betydning for drivhuseffekten. Dei vertikale rørslene i lufta blir med eit teknisk ord kalla for konveksjon. Takket være drivhuseffekten har jorda et klima som er egnet for liv, for uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært -18ºC og alle verdenshavene ville vært dekket av is.
Noen drivhusgasser, som karbondioksid (CO 2), metan (CH 4) og lystgass (N O) har sine naturlige kretsløp og påvirker således drivhuseffekten. Problemet oppstår når vi slipper ut for mye klimagasser. Stråling fra den varme bakken absorberes av drivhusgasser i et kaldere lag i atmosfæren. Drivhusgassene sørger for tilbakestråling mot bakken som varmer denne ytterligere opp.
Dette er ikke mulig ifølge termodynamikkens 2. Varme kan kun strømme fra et varmt til et kaldere legeme. I menyen til venstre finner du en del vitenskapelige begreper naturvitenskap forklart på en enkel måte som er lett å forstå. Finn svar på spørsmål som hva er energi, hva er drivhuseffekten, hva er proteiner, hva er gluten og mye mer.
Den naturlige drivhuseffekten gjør det levelig på jorda. På månen varierer temperaturen fra 1grader på solsiden til minus 1grader på skyggesiden. På jorda er temperaturforskjellene mellom dag og natt mye mindre, og gjennomsnittstemperaturen er på komfortable grader. I motsetning til månen har jorda en atmosfære.
Det skilles mellom naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt. Resultatene, sier forfatterne, bekrefter beregninger av drivhuseffekten forårsaket av menneskeskapte utslipp og gir empirisk bevis på hvordan stigende CO 2-nivåer, sammen med midlertidige variasjoner, påvirker energibalansen ved jordoverflata. Dette burde overbevise de siste tvilerne, men jeg har mine tvil.
CO er ikke en farlig gass i seg selv, men fordi vi mennesker har sluppet ut mer CO enn det planter og skog klarer å omsette har CO -konsentrasjon i atmosfæren økt med omtrent prosent. Klimaforskningen har vist at mennesker gjennom bruk av fossile brensler bidrar til en forsterket drivhuseffekt, og dermed økt gjennomsnittstemperatur på Jorden. Det at temperaturen på Jorden stiger har mange konsekvenser. Ozonlaget er livsviktig for oss på jorda, fordi det absorberer ultrafiolett stråling.
I små doser er slik UV-stråling sunt, fordi det den har en positiv innvirkning på biologiske systemer. I for store doser vil imidlertid strålingen føre til svekkelse av immunforsvaret, hudkreft, aldring av huden og skader på øynene hos oss mennesker.
Jordskjelv er et vanlig fenomen over hele jordkloden, men de aller fleste er så svake at de bare kan registreres av elektroniske måleinstrumenter. Etter en viss tid vil halvparten av den opprinnelige isotopen være omdannet.
Denne tiden kalles halveringsti og er typisk for hver enkelt isotop. Det er i hovedsak tre typer stråling fra radioaktive stoffer, alfa (a), beta (b) og gamma (g).
