På resten av Vestlandet vokser gran naturlig kun noen få steder, som Modalen, Suldal, Voss og Luster, men både vanlig gran og den amerikanske sitkagran er vanlig plantet i landsdelen. I gammel granskog som ikke har vært avvirket med flatehogst, er det ofte et stort mangfold av arter. Slik skog forynges gjerne naturlig i små åpninger der enkelttrær dør eller felles av vind.

Dette fører til at fuktighetsforhold og lysforhold er svært stabile over tid. Slekta har 29—arter, avhengig av hva som blir regnet som arter eller underarter.

Hurtigvoksende gran har løs og lett ved. På myrlendt og næringsfattig jord vokser den langsomt og får mer kompakt ved. Veden er gulhvit og mangler kjerneve og kan derved lett råtne innenfra, i motsetning til furu.

Veden består av døde trakeider med linseporer og levende parenkymceller i margstråler. Trakeider er mindre utsatt for kavitering, sammenlignet med vedrørselementer som finnes sammen med trakeidene hos løvtrær. Vridningsveksten hos gran kan man observere når barken har falt av treet. Mer omdannet humus er gjennomvevd av sopphyfer som står for en vesentlig del av nedbrytning.

Liten nitrifikasjon gjør av hovedformen av nitrogen blir ammonium. See full list on mn. Dette gir forskjell i energiutveksling ved bakken vår og høst når man sammenligner løv- og barskog. Jorda forblir kald i barskog og gir saktere nedbrytning av strøfall.

Barskog har ikke vårflora (våraspekt) på samme vis som i løvskog. Før bladene kommer i løvskog om våren øker temperaturen i skogbunnen Vårgeofytter i skogbunnen om gir lagring av næring i økosystemet, og disse bruker nitrat mens løvtrærne er lite fysiologisk aktive. Om sommeren er det tilnærmet likt mikroklima i skogbunnen hos løv- og barskog. Bartrær vokser raskere enn løvtrær i temperert klima.

Barnåler starer assimilasjonen tidligere om våren og holder på lenger om høsten, motvirkes av høyere assimilasjonsrate hos løvtrær. Frøet inneholder fett og næringsrik opplagsnæring og dette utnytter grankorsnebb, spetter, ekorn og smågnagere.

Spetter henter kongler som de setter fast i naturlige spekker eller kiler i trær, hvoretter de hakker ut føene. Konglene ser pjuskete opphakkete ut og kan samles i store menger under treet (spettesmie).

Om våren kan man se store mengder granskudd på snøen, hvor ekorn har spist hannblomsterstand (granlus). Kongler utnyttet av ekorn (Sciurus vulgaris) eller gnagere er mer snauspist.

Ekornet sittet opp i grantreet eller på en tue, stubbe med god oversikt over omgivelsene, hvor kongleskjellene blir gnagd av for å komme til frøene. Avhengig av hvordan ekornet holder konglen danner avslutningen av gnaget av kongleskjell mot midtaksen en flik mot venstre eller høyre avhengig av ekornindivid. Smågnagere velger en m. Kortere daglengde gir signal om kommende vinter, og forskjellige økotyper (provenienser, klimaraser) reagerer forskjellig på en viss daglengde.

Jo lenger mot nord gran vokser desto lenger blir den kritiske daglengden som induserer vekstavslutning og start av herdingsprosessen. Ved skogplanting må man velge frømateriale fra samme breddegrad. Høy temperatur gir raskere vekstavslutningsrespons ved kort dag.

Lav nattetemperatur bidrar også til vekstavslutning, men dette tar lenger ti 5-uker, og gir generelt dårligere knopper. Hvis man tar en grankvist og åpner opp enden inn til knoppen kan man se at størrelsen av endeknoppen varierer med temperaturen i løpet av vinteren o. På landet i gamle dager, også fra min barndom, ble granbar ble lagt ved veien der hvor gravfølget dro forbi nabogårdene.

Godkvae, en spesiell hard og sprø harpiks på granstammen, og den ble i våre unge år brukt som tyggegummierstatning. Den ble fiolettfarget når man tygget på den. Vi sugde og tygget på unge gulgrønne granskudd om våren.

Kløyvd ved fra gran, biomasse laget i fotosyntesen fra CO vann og mineralnæring. Ved har lav entropisom skyldes den ordnete strukturen i molekylene som utgjør veden. Når ved brenner (oksidasjon ved høy temperatur) i en irreversibel prosess øker entropien, og det frigis varme.

Er ikke vertsvekslende. Sporehoper lages om våren. Soppen er en brunråte som bryter ned cellulose, men ikke lignin, og gir derved brunfargete vedbiter med rette kanter.

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) brunråte på gran. Det kjukeinfiserte grantreet får en svakhetssone og brekker 1-meter over bakken. Rotkjuke (Heterobasidion annosum) gir også store råteskader.

Kraakefot Hvor granskog en staar rank, læg i læg, bortigjennem lien, bliver der liden plads til andre vekster, – alene nogle gamle furuer, som rester af ældre, ensartet furuskog, den granen har fortrængt. Og granens tætte skygge udrydder enhver vekst paa skogbunden. Granrustsopp om våren.

Kun den blege sop finder der et tilholdssted. Men er granskog en mindre tæt, – slipper den blot nogen sol ned til skogbunden, da myldrer der frem vekster i hobetal. Blaabær og tyttebær. Men indimellem lyng og over mose kryber kraakefotens rentgrønne, skjæggede strenge.

Linnæa borealis:Hvor granerne staar ranke, og mosen ligger fin og jevn mellom de slanke stammer med solstreif udover, – der kryber barskogens barn, linnæa, henover sten og stub, sendende sine smaaklokker parvis op mod de svaiende grankviste ovenover. Borrebæk: Planteskitser. Furu er det dominerende treslaget, og som vokser på skrinn, næringsfattig og sur jord med podsolprofil, og på lysåpne lokaliteter.

Furuskog på bergknatter med næringsfattig gneis. Jordprofilet er vanligvis podsol, med overgang til brunjord. Massiv skogplanting med gran på områder med løvskog endrer fullstendig den opprinnelige vegetasjonstypen.

I en tett granskog med skrinn jord gir dette dårlige vekstforhold for lyskrevende arter, og moser dominerer bunnsjiktet, og feltsjiktet kan mangle. Om våren frakter maurene solvarme inn i tue ved å varme opp seg selv.

Fra maurtua ut i omgivelsene er det gangstier (maurstier) merket med feromoner (maurkolonioptimaliseringsalgoritmer). Monokulturer med skog kombinert med habitatfragmentering og flatehogst gir reduserte leveområder for en rekke arter. Langer øst og nord er lavskrike vanlig i barskog. Maurene rydder maurstien.

Ornitologen Svein Haftorn viste hvordan arter i en meiseflokk seinhøstes og om vinteren utnytter artsavhengig de forskjellige habitatene i et bartre (stamme, greiner, barkvister) og bakken omkring. På gran fra de ytterste greiner og inn mot stammen i rekkefølge fuglekonge (ytterste greiner, Norges minste fugl), deretter svartmeis, toppmeis, granmeis og trekryper (stammen).

Paa spændte vinger svæver nu just en flok lavskriker fra træ til træ – tause og lydløse bevæger de sig mellem de skjeggbevokste furukroner, paa sin mystiske flugt like uhyggelig og hemmelighetsfulde som storskogen selv. Barskog er betegnelsen på skog som for det alt vesentlige består av eviggrønne bartrær, som beholder nåler og klorofyll i nålene om vinteren.

Barskogen er et viktig biom som gir næringsgrunnlag for enkelte hjortedyr, eksempelvis elg, som kan fordøye skudd av bartrær vinteren igjennom. Lær definisjonen av " granskog &quot.

Sjekk uttalen, synonymer og grammatikk. Det er rent så en kan bli rørt. Tynning i granskog på Sørlandet – effekter på tilvekst, dimensjon og økonomi. Langsiktige effekter etter tynning i plantefelt med sitkagran (Picea sitchensis Bong.

Carr.) i Vest-Norge. Skog er et område som er tilvokst med trær som har en viss høyde og står så tett at de gjensidig påvirker hverandre. Kaarbø og fem andre grunneiere ryddet skogsvei gjennom tykk granskog opp til Lille Hinnstein. Nå er de pålagt å replante skogsområde.

Det går även att starta vid Tånglöt. I granskog er dette mindre aktuelt da faren for råte og vindfall er større her, samtidig som prisspennet er mindre og det dermed ikke er like mye å hente av verdistigning.

Denne typen granskog møter me fyrst og framst i låglandet i den sørlege delen av landet. Botnen på vere ganske tørr og næringsrik. Løvtre inngår ofte i dette samfunnet, rogn og bjørk osv. Turt og tyrihjelm som er høge veks her og bregner kan det vere mykje av.

Ser me lenger ned finn me urter som blåsymre, hengeaks og fingerstarr. Tømmeret er sannsynligvis best egnet til ve flis eller Slip, men det forekommer dimensjoner som kan brukes til andre ting. Feltet er plantet i skråning ( bratt noen steder) mellom to veier på av sidene, og ligger helt inntil beitemark i den ene enden. I södra och mellersta Sverige blir den dock sällan över 2år, då den vanligtvis avverkas långt tidigare.

Et klimakssamfunn er et relativt stabilt økologisk samfunn der sammensetningen av vegetasjonen har utviklet seg til en form for likevekt. For å forstå begrepet klimakssamfunn må man også forstå hva en suksesjon er. Ved tynning i ungskogen blir stammer som gir dårlig kvalitet og nedsatt tilvekst, tatt ut og solgt til foredling. Tynningshogst gir deg som skogeier inntekt i dag og større avkastning ved slutthogsten i fremtiden.

Habitat: Arten finnes i gammel furu- eller granskog. Utbredelse: Den finnes i innlandet i Sør- og Midt-Norge, men mangler på Vestlandet. Man finner den dessuten i barskogsområdene i Finnmark, og spredt i Nordland og Troms. Den globale utbredelsen strekker seg fra Norge og østover gjennom barskogsbeltet til Sibir og såvidt Indre Mongolia.

Landsskogtakseringen har i 1år kartlagt skogens vekst og utvikling i Norge. Skogen i Finnmark er inkludert i arbeidet.