Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Verdens dyreliv forsvinner i et rasende tempo. Bli fadder i WWF nå! Ingen flere arter skal dø ut.

Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. FNs klimapanel anslår at dagens politikk styrer verden mot en global oppvarming på omlag 4°C. Det finnes få studier av konsekvensene for verdens matproduksjon ved såpass kraftige klimaendringer.

Klimaendringer vil gi sult som følge av en global mangel på forsyninger. Ikke bare har de få muligheter til å endre sin matproduksjon, de bor som regel også allerede i produksjonsmessig marginale områder. Klimarapport slår alarm: − Vi må legge om verdens matproduksjon. Ifølge forskere vil temperaturen fortsette å øke drastisk, selv om vi kutter alle klimagassutslipp i morgen.

GWP står for globalt oppvarmingspotensial ( Global Warming Potential), og er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt på global oppvarming. GWP-verdien til en gass viser hvor sterk klimaeffekten til en gass er. De ulike klimagassene sammenliknes med oppvarmingspotensialet for CO2. Matproduksjonen kan bli hardest rammet av klimaendringene.

Ny forskning tyder på at hetebølger og tørke vil skape alvorlige problemer for jordbruket i mange land. Oppvarmingen som skjedde i den perioden, var ikke en global oppvarming, men en regional oppvarming. Med andre or selv om det var varmt på Grønlan var det ikke tilsvarende mye varmere i hele resten av verden.

Dette skyldtes nok andre forhol som havstrømmer, ikke global oppvarming som vi opplever i dag. Storfe bidrar mye til global oppvarming.

Flere studier har konkludert med en slik andel, blant annet denne studien i tidsskriftet Annual review of Environment and Resources. Risikerer 4–graders oppvarming sjølv om Parisavtalen vert oppfylt. Sjølv om Parisavtalens mål vert nåd risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–gradar celsius, åtvarar klimaforskarar. Global oppvarming betyr at gjennomsnittstemperaturen på Jorden øker.

Uttrykket global oppvarming brukes særlig om denne økningen i temperatur, og om utsiktene til videre økning i årene som kommer. En bonde på en åker i nærheten av Jerash i Jordan tidligere denne måneden. En tredjedel av utslippene kommer fra matproduksjon.

Etterpå kaster vi 25–prosent av maten. Hadde verdens folk spist all maten vi dyrker og lager, ville global oppvarming bremset kraftig opp. Nitrogenoksid er nok en gass som slippes ut i forbindelse med matproduksjon og som bidrar til global oppvarming. Produksjonen av maten har mye større påvirkning på klimaet enn transporten av maten.

Klimapanelet advarer mot at verdens matproduksjon vil gå ned med prosent på grunn av global oppvarming. Bildet viser et uttørket vannhull i Karoo i Sør-Afrika der lokalbefolkningen frykter at såkalt fracking, eller utvinning av skifergass, skal minske vannforsyningene og ødelegge den skjøre balansen i landbruket. Karbondioksid (CO2) er den viktigste av gassene som bidrar til oppvarming i atmosfæren.

Men det er ikke den eneste. I landbruket spiller gassen metan (CH4) en viktig rolle.

Tre grader global oppvarming vil gi 30–prosent lavere matproduksjon i landbruket – forutsatt at destabilisering og kriger ikke hindrer matproduksjon på agronomisk brukbare arealer. Ved fire grader er det bare nord i USA, Canada, Nord-Europa, Russland og sørlige deler av Sør-Amerika som kan ha rasjonell landbruksproduksjon på tradisjonelle landbruksarealer.

Da er ikke beregningene ærlige, fordi det er ikke bare ulemper, men fordeler også med litt mer global oppvarming og CO2. Folk drar jo til det såkalte syden for å nyte varmere klima. Planter har også fordel av varme og mer COi drivhus. Det har vært en stor øking i matproduksjonen i de siste årene i følge FN FAO.

Redusert matproduksjon globalt – økt matproduksjon i Norge? Matforbruk øker ettersom vi ser økning i både velstand og befolkningsvekst på kloden.

Mer velstand bringer ikke bare økt konsum av matvarer men mer konsum av kjøtt og meieriprodukter som krever mer landbruk og forårsaker høyere klimagassutslipp enn enkel vegetariske produkter som potent, korn og bønner. Slike ekstremværhendelser knytter seg til den tilfeldige og usystematiske måten værfenomener opptrer på, og årsakene er derfor vanskelig å spore. Likevel kan de siste store endringene i Arktis ha bidratt til ekstremværet.

Slike skiftende værmønstre vil ha vidtrekkende konsekvenser, og de kan for eksempel påvirke global matproduksjon. Helse: De generelle konsekvensene vil bli mer negative enn positive. Mangroveskoger lagrer enorme mengder karbon i bakken, ofres ofte for matproduksjon. I Norge ligger mesteparten av biomassen i jordsmonnet, ettersom vinteren tar knekken på blader og nåler.

En hektar gjennomsnittlig granskog i Nordmarka tar opp litt over tonn COhvert år. En ny metode for å beregne oppvarmingseffekten av ulike klimagasser, viser at landbruket har bidratt langt mindre enn vi tidligere har trodd til global oppvarming. Her er forklaringen: Ulike klimagasser har ulik effekt på klimaet.

For å kunne sammenlikne de ulike klimagassene, omregnes klimagassene til CO2-ekvivalenter ved bruk av vektfaktorer. Metan, som er den største utslippskilden fra produksjon av rødt kjøtt, er en såkalt kortlevd klimadriver.

Mens karbondioksid akkumuleres og forblir i atmosfæren i århundrer, blir metan brutt ned etter om lag et tiår. Konstante utslipp av metangass over tid bidrar dermed ikke til økt oppvarming.