Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Ingen flere arter skal dø ut. Bli med i kampen idag! Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. Fra tørke, sykloner, flom og skogbranner i Afrika til is-smelting, økt ekstremvær og tap av isbjørnen i Arktis – dersom vi ikke setter i gang med tiltak for å stoppe. Uttrykket global oppvarming brukes særlig om denne økningen i temperatur, og om utsiktene til videre økning i årene som kommer.

Se for deg et drivhus. Det har vegger og tak av glass. Inne i et drivhus er det varmere enn utenfor. Dette gjør det mulig å dyrke grønnsaker selv i en norsk vinter.

På den måten blir det varmere inne i drivhuset, og det holder seg varmt der selv om det er kaldt ute. Jordens atmosfære fungerer på samme måte. Det er derfor vi kaller dette drivhuseffekten.

Noen av gassene i atmosfæren gjør det samme som glasset i drivhuset: de slipper solstråler inn til jorden, men hindrer mye av solen å slippe ut igjen. Jo mer slike klimagasser i atmosfæren, jo mer varme forblir på jorden. Drivhuseffekten har fått et ufortjent dårlig rykte.

Uten den hadde det i gjennomsnitt vært 34°Ckaldere enn den er i dag. Problemet oppstår når vi mennesker tilfører mer drivhusgasser til atmosfæren, raskere enn naturen kan ta opp de samme gassene.

Da blir det rett og slett for varmt. På 2år har innholdet i atmosfæren av d. See full list on naturvernforbundet. Karbon er fundamentet for livet på jorden.

Vi er lagd av karbon, vi spiser karbon og samfunnene våre er i stor grad basert på karbon. Illustrasjon: CICERO. Klikk bildet for å se full størrelse. Når vi brenner olje, kull og gass tilfører vi klimagasser til dette systemet.

Disse klimagassene blir i stor grad værende i atmosfæren, noe som er årsaken til at jorden holder på mer av solens varme. Vi får da global oppvarming. Oppvarmingen vi ser i dag, er et resultat av alle utslipp som har skjedd siden vi begynte å utnytte fossile kilder til energi. Den drivhusgassen vi mennesker slipper ut mest av er karbondioksid (CO2).

Nærmere prosent av de klimagassutslippene som skyldes menneskelig aktivitet er CO2. Den andre store menneskeskapte klimagassen er metan, som utgjør cirka prosent av de samlede globale klimagassutslippene.

De menneskeskapte klimagassutslippene utgjør en forholdsvis liten andel av den samlede mengden klimagasser, bare 4-5 prosent. Men mer skal ikke til for å endre klimaet, fordi COsom slippes ut blir ikke borte.

Den blir værende i atmosfæren, og har påvirkning på klimaet i flere hundre år fremover. Selv en temperaturforskjell på noen få grader skaper grunnlag for store og alvorlige klimaendringer. Endringer i CO2-mengden i atmosfæren er helt naturlig.

Det som er annerledes nå enn tidligere, er at vi helt siden vi begynte å forbrenne karbonholdige stoffer som olje, kull og gass har tilført atmosfæren mye mer CO2 enn det som er naturlig, i en mye raskere takt. Siden den industrielle revolusjon har mengden. Konsekvenser av global oppvarming 2. Spørsmål og svar om klima En nyttig oversikt over hvordan du kan svare på de vanligste spørsmålene fra såkalte «klimaskeptikere» finner du også på nettsiden Skeptical Science.

Artikkelen ble sist oppdatert: 17. Alikevel vil slik treplanting ikke kunne løse problemet med global oppvarming alene.

Trær opptar CO fra luften, det er klart, men de kan aldri ta imot mer enn sin egen biomasse, og dette karbonet slippes ut ved trehogst (enten ved forråtnelsesprosesser eller forbrenningsprosesser). Både observasjoner og modeller brukes til å estimere temperaturendringer. Den globale temperaturen beregnes ved å kombinere målinger fra over hele kloden gjennom satellitter, værstasjoner, skip og bøyer. Klimaendringene er alvorlige og allerede i gang.

Ifølge forskere vil temperaturen fortsette å øke drastisk, selv om vi kutter alle klimagassutslipp i morgen. Men hvis vi handler nå vil vi kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Det finnes mange miljøproblemer som er globale.

Foruten klimaendringer kan globale miljøproblemer knyttes til begreper som bærekraftig utvikling, biologisk mangfol ulike former for forurensning og såkalte globale fotavtrykk. Bærekraftig utvikling vil si Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (FNs definisjon).

Flere av verdens fattige land opplever vekst og utvikling, noe som fører til økt press på jordkloden. Denne veksten må være bærekraftig, og rike land må ta ansvar både for å hjelpe fattige land og for omstilling i eget land. Biologisk mangfold er mangfoldet av liv på jorden. Det som kan true mangfoldet er arealendringer, klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overhøsting.

Forurensninger utslipp av miljøgifter og farlig avfall. Det globale miljøproblemet som er mest prekært er klimaendringene, eller den menneskeskapte globale oppvarmingen. Alternative løsninger på disse omfattende probl. Dette er først og fremst knyttet til utslipp av drivhusgasser, og da særlig CO2.

Det store problemet er at forbrenning av fossilt brensel (kull, olje, gass) fører til utslipp av CO2. Dette har vært uløselig knyttet til industrialiseringen, økt forbruk og den økonomiske veksten vi har hatt i Vesten, og som en også ønsker å se i utviklingsland.

Problemene er globale og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse dem. Globale klimaendringer – drivkrefter 2. Internasjonale avtaler som begrenser utslipp av COog andre klimagasser, slik som Parisavtalen, er viktige for å begrense klimaendringene. Mange var veldig fornøyd med at en klarte å bli enige om en avtale i Paris, men nå trekker USA og president Trump seg fra denne avtalen.

Vindkraft sysselsetter allerede flere i USA enn kullkraft og det ersterke krefter i USA som bidrar til å kutte COutslippene. Bekymringene er størst for hva dette betyr for det internasjonale samarbeidet og klimaforskningen. De fleste land ønsker å få avtaler med minst mulig omkostninger for sin egen økonomi. De fattige landene synes de rike landene, som har sluppet og sl.

Verdens dyreliv forsvinner i et rasende tempo. Klimaforsker Helge Drange forklarer hvordan målingene gjøres og hvilke forutsetninger tallene bygger på. De samme forskerne som står for rapportene over, og de fleste andre, er sikre på at menneskelig aktivitet bidrar til denne oppvarmingen av kloden. Budskapet i rapporten, dersom vi ikke klarer å bremse klimaendringene, er et katastrofalt langtidsvarsel for jorda.

Hvert år bidrar mennesker med omtrent milliarder tonn karbondioksid. Kloden blir varmere, og malariamyggen sprer seg til nye områder. En global oppvarming kan også føre til større forskjeller i jordbruksproduksjonen mellom ulike områder.

Det kan være godt nytt for afrikanerne. Studier indikerer at den totale globale matvareproduksjonen vil kunne opprettholdes, mens den geografiske fordelingen av produksjonen kan bli endret.

Dette vil i så fall gi økt risiko for sult og hungersnød i enkelte regioner. Norges ledende innen handel med bo- og byggevarer.