Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Ingen flere arter skal dø ut. Bli med i kampen idag! Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. WWF Verdens naturfond. Det ventes mer nedbør de fleste steder i Norge. Konsekvenser av global oppvarming Klimaendringene er alvorlige og allerede i gang. Ifølge forskere vil temperaturen fortsette å øke drastisk, selv om vi kutter alle klimagassutslipp i morgen.

En stor helsefare ved global og lokal oppvarming er økt utbredelse av vektoroverførte sykdommer, altså sykdommer som overføres av en bærer som for eksempel mygg, flått eller snegler. En merkbar konsekvens av klimaendringer i Norge kan bli at nye arter kommer til, eller at arter som allerede finnes i deler av landet, sprer seg. I februar i år kom EY med «Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land», skrevet på oppdrag av Miljødirektoratet.

Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast. Hun sier til forskning.

Hundre ting virker sammen på en gang. For eksempel så har skogbruket i Norge veldig mye å si for hvilken type vegetasjon og arter som trives i skogen. I tillegg så har vi god kontroll på elgens naturlige fiender.

Dyra og plantene her i nord er robuste for klimaendringer. Effekten er større jo lenger nord vi kommer. Når det gjelder insekter og sykdommer på planter og dyr så har også menneskelig aktivitet mye å si.

Forandringer kommer primært av at mennesker f. See full list on forskning. De truede artene er for det meste planter av ulike slag, samt noen typer moser og lav. Hvor truet en art er vurderes i et tiårsperspektiv.

I et lenger perspektiv kan det derfor være at mange flere arter vil trues av klimaendringer, skriver Miljøstatus. Fordi det er så mange ting som spiller inn, som forurensning, endring i arealbruk og utbygging, er det altså vanskelig for forskerne å forutsi hvordan naturen vil påvirkes av klimaendringer.

Også dette er mer komplisert enn det man kanskje først skulle tro. Om det kun var klimaendringer som påvirket skoggrensa, så skulle skogen klatret opp i fjellet relativt raskt. Hofgaard har forsket mye på skoggrenseforflytning.

Men det ser vi stort sett ikke. Høyere skoggrense vil være negativt for blant annet villrein og fjellrev som trenger store åpne områder. Norge har, og har tradisjonelt hatt store utmarksbeiter.

Dette motvirker klimaresponsen og holder landskapet åpent på grunn av beitetrykk. Her er det en kombinasjon av at beitetrykket har blitt borte i tillegg til gunstig klima som åpner for skogheving. Disse er på vei til å forsvinne. Det er myrmark med permafrost.

Da blir det tydelig for oss at noe er på gang. Sopp på skog og parasitter på dyr vil trolig bli mer utbredt.

I fjor ble det for eksempel rapportert om verre angrep på bjørk fra sommerfuglen bjørkemåler i nord. Det var også mer granbarkbiller, et insekt som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall.

Små skogbranner øker mangfoldet i skoglandskapet og kan være positivt for mange arter. Livet i havet langs vår langstrakte kyst vil påvirkes på andre måter av klimaendringer enn dyre- og plantelivet på land.

Havet tar imot overskuddsvarme og CO2. Det gjør at det vil bli gradvis varmere, og surere. Havforsuring gjør det vanskeligere for kalkdannende organismer å lage seg kalkskall.

Det vil også påvirke Norges dypvannskoraller. For disse er havforsuring hovedproblemet. Det snakkes ikke så mye om dypvannskorallene, fordi det vil gå flere år før vi ser effekten av forsuring enn det som er tilfelle for temperaturen for de tropiske korallene, sier Svein Sundby fra Havforskningsinstituttet. Sundby forsker blant annet på klimaendringer og hvordan det påvirker økosystemer i havet.

Dypvannskoraller, med alle. Det høye trykket løser nemlig også opp kalk i sjøen. Derfor vil problemet med å bygge kalk for slike organismer i første omgang være på store dyp. Etter hvert som forsuringen øker vil dette skape vansker høyere og høyere opp i vannsøylen, sier Sundby.

Enkelte kalkdannende arter og koraller vil nok overleve. Vi vil få et fattigere bunnlandskap. Dersom vi skulle klare å følge opp utslippskuttene som er skissert i FNs nye spesialrapport, så vil utviklingen kunne stoppes, sier Sundby.

Norge nyter godt av god tilgang på villfanget fisk. Fiskebestander og mikrorganismer foretrekker bestemte havtemperaturer og flytter på seg når forholdene endres. Fisken svømmer fra hav til hav i varmere klima Velkjente fiskearter i Norge som torsk, sei, lyse og sild liker seg best i middels kaldt vann, og vil derfor trekke lenger nord. I Nordsjøen har mer tempererte fiskearter kommet inn fra sør som sardin, ansjos, og lysing, sier Sundby.

Videre har makrellbestanden vest for Irland trukket nordover og vestover i Norskehavet. De siste årene er det funnet makrell helt nord til Svalbard og vest til Grønland.

Endringene kan få konsekvenser for sjøfugl. Sundby minner om at flere forhold som forskerne ennå ikke har full oversikt over også spiller inn. Ved en global oppvarming på grader så snakker vi om å kunne få tempererte arter helt opp til innenfor polarsirkelen. Da er det et spørsmål om de vil greie å tilpasse seg lysforholdene i nord.

Selv om det er mye næringssalter i vannet så er det ingen planteplanktonproduksjon nord for polarsirkelen om vinteren. Men når lyset kommer tilbake midt i mars så eksploderer produksjonen. Fiskearter som lever her må tilpasse seg dette mønsteret.

De må gyte i mars – april og legge seg opp fett før vinteren. Arter som ikke klarer denne tilpasningen vil ikke kunne leve der, og vi kan få fisketomme områder. Så er vind en viktig faktor for produktiviteten, sier Sundby.

Vind blander nemlig opp næringssalter fra havbunnen og har den samme funksjonen for plantepla. Og det klart viktigste kornslaget både for inntekter og til mat er mais. Forbrenning av fossil energi forårsaker det største utslippet av drivhusgasser og omtrent halvparten av COfra fossil energi forblir i atmosfæren. Rapporten ser på virkninger av en global oppvarming på ˚C sammenlignet med ˚C og høyere, og hva som skal til for å begrense oppvarmingen til ˚C.

Global oppvarming er ikke bra, men hvis vi klarer å se for oss Norge i ei boble, hva er da konsekvensene for oss? Er en varmere klode egentlig så ille her oppe i nord? For å lære litt mer om dette drar jeg til CICERO, et senter for klimaforskning som ligger på Blindern i Oslo.

Norge kan spille en svært sentral rolle i kampen mot global oppvarming. Til tross for at vi bare står for % av verdens utslipp kan Norge ta en ledende rolle i forskning på Alternativer til fossilt brennstoff, COrensing og andre rensetiltak og hva som kan bli følgene hvis vi ikke klarer å stoppe den globale oppvarmingen og hva vi skal gjøre viss dette blir tilfelle.

Vi har allerede en global oppvarming på én grad i forhold til førindustriell tid. Det kan få store konsekvenser med tanke på beregninger for Norge. Bildet vil endre seg totalt for de neste årene. Dersom varmetransporten i havet endrer seg, kan land som Norge og England i fremtiden bli kaldere enn det dagens beregninger viser.

Det som skjer med Golfstrømmen kan motvirke en global oppvarming. I Norge finnes permafrosten i høyfjellet, og noen steder i lavlandet i Finnmark.

Gjennom tusenvis av år har den holdt fjellsider på plass. Ved grader kan prosent av de tropiske.

Negative virkninger for Norge vil være at økt hyppighet og intensitet av ekstremvær kan gi store skader fra blant annet flom og skred og vil gi konsekvenser for lokalsamfunn og eksisterende bosetningsmønster. En global oppvarming vil også ha betydelige konsekvenser for menneskers helse, blant annet med økt utbredelse av infeksjonssykdommer som malaria.

Vannføring og vannkraftproduksjon De siste tiårene har vannkraftverkene i hele Norge fått mer tilsig som følge av en økning i nedbør, selv om ikke alt kan utnyttes. De fleste er negative for oss mennesker.

Det vi ser i dag, er konsekvensene av at jorda vår er nesten en grad varmere enn normalt.