Av lovens § fremgår det at dere har felles gjerdeplikt dersom gjerde er til nytte for begge eiendommene, og det er klart at de samlede fordelene ved gjerdeholdet overstiger de økonomiske kostnadene. Etter grannegjerdeloven § har man rett til å ha gjerde mot naboeiendommen såfremt man dekker kostnadene ved gjerdet selv. Som nevnt innledningsvis er oppføring av gjerder i mange tilfeller kostbart, og det er derfor ofte ønskelig at naboen tar del i gjerdeholdet.

Når det er plikt til gjerdehol er hovedregelen at hver av naboene bærer halvparten av kostnadene. Plikten for en nabo til å delta i finansieringen av gjerde, gjelder altså bare der det foreligger gjerdeplikt. Vil den ene ha et dyrere gjerde enn nødvendig, har han rett til det mot å ta på seg meromkostningene.

Det følger av gjerdeloven § at lovens regler gjelder for gjerde mellom eiendommer dersom ikke annet er avtalt. Loven spesifiserer imidlertid at gjerde mot offentlig vei og jernbane ikke omfattes av loven. Her gjelder det egne regler. Plan- og bygningsloven Denne artikkelen dreier seg imidlertid om de reglene som følger av gjerdeloven, men det er greit å vite at det kan finnes ytterligere reguleringer hvis du ikke finner svaret ditt her.

See full list on eiendomsadvokater. En nabo har som hovedregel en plikt til å delta i gjerdeholdetdersom gjerdeholdet er til nytte for begge eiendommene, og nytten for begge eiendommene er større enn kostnadene.

Dette følger av gjerdeloven § 6. Etter gjerdeloven § må ikke en eier sette opp et gjerde som kan være farlig for folk eller dyr. Det er eksempelvis ikke lenger lov til å sette opp piggtråd på nye gjerder mot nabo.

Videre må ikke gjerdet ødelegge et allerede eksistere grensemerke. Det er ikke lov til å avtale seg bort fra denne regelengjennom en privat avtale. Videre følger det av gjerdeloven § at gjerdet skal settes opp slik at vedlikehold kan skje uten unødvendig eller urimelig ulempe eller skade på naboeiendommen.

Grenselinjen mellom eiendommen skal altså være midt under gjerdet. Dersom det er vanskelig eller dyrt å sette gjerdet på delelinjen mellom naboeiendommene, kan gjerdet settes helt inn på naboeiendommen.

Den somfår gjerdet alene på sin tomt, har da krav på erstatning. At et tiltak ikke skal være til unødvendig eller urimelig ulempe eller skade på naboeiendommen.

Når et gjerde mellom naboer er til nytte for hver av eiendommene, kan den ene naboen kreve at den andre naboen er med og deler kostnadene ved å vedlikeholde gjerdet mellom eiendommene. Et vilkår for å kreve felles vedlikehold og deling av kostnader, er at nytten av gjerdet er større for begge eiendommene enn kostnadene ved å ha det.

Der hvor det allerede er et gjerde mellom to eiendommer og ingen av partene har satt opp dette, skal ikke gjerdet tas ned om ikke vedlikeholdskostnadene er større enn nytten for begge eiendommene under ett. Andre typer gjerder er søknadspliktig. Gjerdet ikke står i grense mot vei 2. Det er mulig å innta bestemmelser og reguleringer om gjerder i reguleringsplanen.

Vi anbefaler derfor å gjøre seg kjent med de eventuelle rettighetene og pliktene som reguleringsplanen kan pålegge den enkelte hva gjelder oppføring av gjerde. Vi i Codex Advokat har erfaring fra en rekke saker som gjelder gjerder mellom naboer.

Blir man ikke enig med en nabo i en gjerdesak, er det jordskifteretten som skal avgjøre tvisten. Vi bistår også klienter med å håndtere problemene før de i det hele tatt oppstår, typisk ved å sette opp en avtale som regulerer rettsforholdet mellom naboene hva gjelder gjerdeholdet.

Ta kontakt med oss i Codex Advokat Oslo for å vite hva du har rett og plikt til! Les mer om: naboloven her: Naboloven 2. Ifølge grannegjerdeloven – lov om grannegjerde – har alle har rett til å sett opp gjerde mot naboen hvis man dekker kostnadene selv, såfremt det holder seg innenfor øvrige relevante lover som plan- og bygningsloven og friluftsloven (allemannsretten).

Men dersom gjerde også har nytte for naboen og at nytten for begge naboene klart overgår kostnadene, kan du kreve at naboen spleiser på gjerdet. Nytte for naboen kan for eksempel være at vedkommendes dyr ikke løper over til deg. Men at gjerdet forhindrer dine dyr å krysse nabogrensen, skal ikke med i nytteregnskapet for naboen. Dine dyr er ditt ansvar.

Dersom gjerdet øker verdien for naboens eiendom, skal verdiøkningen i med i naboens regnestykke. Ifølge loven krever du da såkalt «gjærdehold» av naboen, slik at naboen får en plikt til å ha gjerde. Men nytten må altså overgå kostnadene med god margin. Men dette kan være regulert av kommunen i reguleringsplanen.

Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune. Naboen kan kreve at gjerdet ikke bryter for mye med nabolagets stilart. Ved oppsetting av nye gjerder er det forbudt å bruke piggtråd. De må heller ikke hindre fri sikt i trafikken.

Her kan det gjøres lokale unntak om for eksempel høyde, utforming og farge. Det gjelder for eksempel i områder med særegen bebyggelse.

Sjekk reguleringsplanen for ditt område på kommunens nettside. Tette plankegjerder rammes av reglene om levegger. Disse må du søke om hvis du vil ha dem mellom eiendommene og lengden (langs grensen) er mer enn meter. Også hekk langs nabogrensen omfattes av grannegjerdeloven.

Du har lov å plante en hekk helt inntil nabogrensen, maksimalt meter høy, som kan vokse m inn på naboens eiendom. Vokser hekken mer enn meter inn mot naboen, kan naboen protestere.

Grannegjerdeloven § 4. Hekker under to meters høyde rammes ikke av trefellingsregelen i nabolovens § 3. Hekker over to meter kan rammes av disse bestemmelsene. Da må hekken eventuelt beskjæres ned til to meter. Dersom konflikt, skal begges interesser veies opp mot hverandre. Tar hekken utsikt for den ene naboen, men hindrer innsyn for den andre naboen?

Det er gjerne aktuelt når gjerde eller hekken påfører den andre naboen en ulempe. For eksempel at hekken ikke skal være høyere enn meter.

Dersom avtalen ikke er tinglyst og ny eier er ukjent med den når denne kjøper eiendommen, vil avtalen vanligvis ikke forplikte den nye eieren (godtroerverv). Den som hadde rett til for eksempel utsikt etter avtalen, risikerer å tape denne ved en senere overdragelse av eiendommen. Både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe, kan kreve såkalt gjerdeskjønn.

For den som setter i gang tiltaket, kan det være aktuelt å kreve gjerdeskjønn hvis en nabo protesterer. Konfliktrådet er også en mulig tvisteinstans. Hovedregelen og gjerde plikt står i gjerdeloven § 7. Det kan bare kreves at naboen skal delta i gjerdeholdet når gjerdet er til nytte for begge eiendommene, og nytten for begge eiendommer er større enn kostnadene.

Som hovudregel har alle rett til å setje opp gjerde mot naboen, men gjerdehald mellom kvar eigedom i utmarka vil føre med seg store kostnadar i høve til nytten av beitet. Det vil oftast vere meir rasjonelt å få til samarbeid om større beiteområde og felles gjerdehald for fleire eigedomar.

Foreligger det gjerdeplikt skal utgiftene deles). Forutsetningen er at gjerdet er laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til unødvendig eller urimelig skade eller ulempe for naboene.

Det må blant annet stilles visse krav til det estetiske, og gjerdet skal altså som hovedregel ikke påføre naboen større ulemper enn det nabogjerder vanligvis gjør. Men noen forutsetninger må oppfylles.

For å tvinge naboen til å betale, er det §7. Der naboloven om gjerder blir vanskelig å tolke er når gjerdet står på begge eiendommer. Det er ganske enkelt fordi da mister hver halvpart like mye av sin eiendom i bytte mot det privatlivet som gjerde byr på. Da er det også vanlig å dele kostnaden.

Formålet med gjerdeplikten er at beitedyr ikke skal gjøre skade på dyrket mark. Du har alltid rett til å sette opp gjerde mot naboeiendom hvis du betaler gjerdet selv.

Men du kan ikke kreve at naboen skal betale noen del av utgiftene, hvis han ikke er forpliktet til det etter reglene om gjerdeplikt. Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven). Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold.

Gjør feet skade på annens eiendom, er den som eier dyra erstatningspliktig. Det ble samtidig innført prinsipp om at det kan kreves at naboen skal betale halvparten av gjerdekostnadene. Hvis ikke dialog med naboen din fører frem (noe det tydeligvis ikke gjør) så må du ta kontakt med lensmannen. Problemet er som Peugeot skriver, det kommer til å ta tid.

NSB er det verre med. Jernbaneverket har ingen generell gjerdeplikt mot jernbanelinja, desverre!

Unntatt fra søknadsplikt er forstøtningsmurer (mot nabo) når: de ikke er høyere enn meter plassert meter inne på egen grunn de ikke er høyere enn meter plassert meter inne på egen grunn Forstøtningsmurer høyere enn dette eller avstander nærmere naboens grense, krever søknad til kommunen.