Den gjerdeskipnaden som er mellom eigedomane når denne lova tek til å gjelda, står ved lag så lenge ikkje anna vert fastsett i gjerdeskjøn eller på annan lovleg måte. Føresegna i § fyrste punktumet, skal og gjelda for avtale om gjerdeskipnad frå tida før denne lova er sett i kraft.

Lov om grannegjerde av 5. Gjerdeplikt og beiterett. Eit gardsbruk har oftast gjerdeplikt for ulike gjerdestrekk, noko du må få oversikt over ved overtaking.

Ein kan vere pålagd gjerdeplikt gjennom skylddeling, skjønn, utskifting eller avtale. Ifølge gjerdeloven § er det nemlig slik at hvis naboen vil sette opp et gjerde mot din eiendom, er vedkomne i sin fulle rett til å gjøre det.

Med eller uten ditt samtykke. Når det foreligger gjerdeplikt, kan kort illustreres gjennom noen eksempler: Selv om nytten er ulik for naboer, vil det foreligge gjerdeplikt. En slik situasjon kan være når bonden ønsker å forebygge erstatningskrav, som følge av skade husdyrene hans gjør på en naboeiendom. Her finnes regler om rett til å ha gjerde og hvordan gjerdet skal være.

Det finnes imidlertid flere lover som inneholder regler om gjerder. For øvrig anses gjerder mellom naboer som en privatsak som kommunen ikke legger seg oppi.

Forholdet er regulert i en egen lov om grannegjerde at 5. Det følger av denne at en nabo har rett til å sette opp gjerde i nabogrensen så lenge han betaler det selv. Foreligger det gjerdeplikt skal utgiftene deles).

Ifølge granne gjerdeloven – lov om grannegjerde – har alle har rett til å sett opp gjerde mot naboen hvis man dekker kostnadene selv, såfremt det holder seg innenfor øvrige relevante lover som plan- og bygningsloven og friluftsloven (allemannsretten). Men dersom gjerde også har nytte for naboen og at nytten for begge naboene klart overgår kostnadene, kan du kreve at naboen spleiser på gjerdet.

Nytte for naboen kan for eksempel være at vedkommendes dyr ikke løper over til deg. Men at gjerdet forhindrer dine dyr å krysse nabogrensen, skal ikke med i nytteregnskapet for naboen. Dine dyr er ditt ansvar.

Dersom gjerdet øker verdien for naboens eiendom, skal verdiøkningen i med i naboens regnestykke. Ifølge loven krever du da såkalt «gjærdehold» av naboen, slik at naboen får en plikt til å ha gjerde. Men nytten må altså overgå kostnadene med god margin. See full list on smartepenger.

Men dette kan være regulert av kommunen i reguleringsplanen. Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune. Naboen kan kreve at gjerdet ikke bryter for mye med nabolagets stilart.

Ved oppsetting av nye gjerder er det forbudt å bruke piggtråd. De må heller ikke hindre fri sikt i trafikken. Dette gjelder både ved gatehjørner og utkjørsler fra eiendommene. NB: Dette er den statlige reglen som er utgangspunkt.

Her kan det gjøres lokale unntak om for eksempel høyde, utforming og farge. Det gjelder for eksempel i områder med særegen bebyggelse. Sjekk reguleringsplanen for ditt område på kommunens nettside. Tette plankegjerder rammes av reglene om levegger.

Disse må du søke om hvis du vil ha dem mellom eiendommene og lengden (langs grensen) er mer enn meter. Også hekk langs nabogrensen omfattes av granne gjerdeloven. Du har lov å plante en hekk helt inntil nabogrensen, maksimalt meter høy, som kan vokse m inn på naboens eiendom.

Vokser hekken mer enn meter inn mot naboen, kan naboen protestere. Granne gjerdeloven § 4. Hekker under to meters høyde rammes ikke av trefellingsregelen i nabolovens § 3. Hekker over to meter kan rammes av disse bestemmelsene. Da må hekken eventuelt beskjæres ned til to meter.

Dersom konflikt, skal begges interesser veies opp mot hverandre. Tar hekken utsikt for den ene naboen, men hindrer innsyn for den andre naboen? Det er mulig å gjøre avtale med naboen.

For eksempel at hekken ikke skal være høyere enn meter. Dersom avtalen ikke er tinglyst og ny eier er ukjent med den når denne kjøper eiendommen, vil avtalen vanligvis ikke forplikte den nye eieren (godtroerverv).

Den som hadde rett til for eksempel utsikt etter avtalen, risikerer å tape denne ved en senere overdragelse av eiendommen. Både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe, kan kreve såkalt gjerdeskjønn. For den som setter i gang tiltaket, kan det være aktuelt å kreve gjerdeskjønn hvis en nabo protesterer.

Konfliktrådet er også en mulig tvisteinstans. Av lovens § fremgår det at dere har felles gjerdeplikt dersom gjerde er til nytte for begge eiendommene, og det er klart at de samlede fordelene ved gjerdeholdet overstiger de økonomiske kostnadene.

For det første må altså gjerde være til nytte for begge eiendommene. Hovedregelen i gjerdeloven er at enhver har rett til å sette opp et gjerde mot naboen så lenge man bekoster det selv.

Ifølge grannegjerdeloven – lov om grannegjerde – har alle har rett til å sett opp gjerde mot naboen hvis man dekker kostnadene selv, såfremt det holder seg innenfor øvrige relevante lover som plan- og bygningsloven og friluftsloven (allemannsretten). Noen hovedpunkter i gjerde- og beitelovgivningen I. Formålet med gjerdeplikten er at beitedyr ikke skal gjøre skade på dyrket mark. Plan- og bygningsloven § 28-har også regler om gjerdeplikt mot veg.

Etter gjerdeloven § skal utgiftene ved gjerdeplikt deles mellom naboene: § 7. Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden. I noen tilfeller kan du også kreve at naboen spleiser på kostnadene.

Der finner du regler om oppsetting, endring og vedlikehold av gjerder – både fellesgjerder som står i en tomtegrense, og gjerder som står på egen tomt. Før du setter i gang med et gjerde – prosjekt, kan det være en god idé å studere hva loven sier. En hekk som står i grenselinjen og har funksjon som et gjerde, reguleres av gjerdeloven og ikke av naboloven. Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer.

Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du.