Antocyanrike solbær bidrar til immunsystemets- og musklenes normale funksjon. Medox er et rent helseprodukt, utviklet og produsert i Norge. Ta kontakt med oss. Alt til planting, forkultivering og dyrking.

Fra jordduker til næring – med bra pris. Kjøp plantespann og fiberduk enkelt, trygt og komfortabelt. Hjemlevering i Norge. Søk Etter solbær Med Oss. Nå spesifikke treff på dine søk! Få mye informasjon! Daglengda verkar sterkt inn på vekst og utvikling hjå mange sortar. Fleire av dei beste sortane for Nord-Norge får til dømes små og krypande buskar når dei dyrkast i Sør-Norge.

Dei avsluttar veksten for tidleg, fordi det er for kort daglengde i Sør-Norge allereie tidleg på sommaren for mange av dei sortane som er tilpassa veksetilhøva i nord. Solbær er var for frost i bløminga. Buskane treng god vasstilgang i juni, juli og september.

Dersom nedbøren på staden normalt kjem til andre tider må vatningsanlegg vere tilgjengeleg. Mykje snø kan skade buskane.

I strok med mykje snø bør ein difor ha eit enkelt system for å binde opp buskane om vinteren. Borken sprekk gjerne opp, og ulike sopporganismar kan få innpass. See full list on agropub. Til solbær bør ein unngå sandjord og stiv leire.

For å sikre god rotutvikling bør jorda vera veldrenert og ha god struktur. Optimal pH er 5-5. Det er stadig nye sortar under utvikling.

Dei viktigaste foredlingsmåla i solbær er avlingsevne, kvalitet, resistens mot mjøldogg og solbærgallmid og opprett veksemåte. Når det gjeld kvalitet, blir det særleg fokusert på innhald av C-vitamin og tørrstoff. Det norske sortimentet skulle høve godt også for økologisk dyrking.

Aktuelle sortar i Sør-Noreg og Nord-Noreg er vist under. Dei relativt nye Ben-sortane er utvikla i Skotland. Dei utmerker seg med opprett vekst og god resistens mot mjøldogg. To av Ben-sortane, ’Ben Nevis’ og ’Ben Lommond’, er ikkje tekne me på grunn av sviktande resistens.

Den nordsvenske sorten ’Øjebyn’ er framleis ein viktig sort her i landet. Hedda’, ’Kristin’ og ’Narve Viking’ er norske sortar.

Mange av sortane har synt stor variasjon i avlingsmengd og andre eigenskapar etter dyrkingsstad. Dette gjeld særleg sortar som blømer tidleg. Sortane som ein har i dag, er stort sett seintblømande.

Det kan vera lurt å plante solbær i ei svak helling. Det vil vera gunstig både med tanke på både frostfare og for å sikre god drenering. Med tanke på å førebyggje soppsjukdomar er det gunstig å plante på ein litt luftig plass, med radene på langs med vindretninga.

Det bør vera minst fire år opphald mellom kvar gong ein dyrkar solbær på eit felt. Jordbær er også ein dårleg forkultur for solbær, på grunn av ein felles nematode.

Også her bør det vera minst fire års avstand. Før planting må vi ha forkulturar som gjev jord i god hevd og som er fri for fleirårige ugras. Dette er særleg viktig ved økologisk dyrking.

Kveke er det mest brysame rotugraset. Eitt år med grønfôr med raigras som vert slege ofte, fylgt av eitt år potet med god ugrasregulering, vil som regel ta knekken på kveka.

Kva plantesystem ein skal velja, er avhengig av haustem. Uansett om plantene vert kjøpt eller du lagar dei sjølv, er det viktig at utgangspunktet er sjukdomskontrollert.

Neste vår skjer ein heilt tilbake dei skota som voks opp fyrste sesongen. På den måten fremjar ein god forgreining frå basis. Normalt vil ein då få ei busk med 3-greiner som ein kan plante ut same haust eller neste vår.

Dersom ein plantar om hausten, må det ikkje vera seinare enn at plantane får tid til å røte seg og gå til kvile før hausten kjem. Haustplanting er gunstig for at plantane kan koma tidleg i gang om våren. Sjølve plantearbeidet må foregå med stor omsorg for å sikre ein god start for plantane.

Plantane bør få stå i vatn nokre timar før utplanting. Jorda i planteholet skal vera finsmuldra og med god råme.

Fin jord rundt røtene og god pakking etterpå er viktig for at røtene skal få god kontakt med jordråmen. Enkelte praktiserer også å dyppe røtene i ein tjukk velling av leire, fersk kumøkk og kjerringrokk rett før planting. Det gjev ein breiare basis for ny skotvekst.

Dei lengste røtene kan kappast. Røtene skal leggjast slik at dei kan veksa utover. I tillegg bør ein fjerne svake skot. Rett etter planting bør ein strø på kom.

Skjering av buskene skal skje om våren. Dei 2-fyrste åra etter planting skal ikkje solbærbuskene skjerast noko særleg. Ein skal berre fjerne skadde greiner og dei som ligg langs bakken. Svake årsskot inne i busken bør ein i regelen også ta bort.

Etter år startar ein med å skjera ut for å fornye buska. Greinene skal alltid skjerast nede ved bakken. Ein tek fyrst skadde og nedliggjande greiner, deretter dei eldste greinene, og så yngre greiner som er dårleg plassert.

Svært små skot bør også fjernast, for dei vil aldri nå full utvikling. Ein kan ha som ei rettesnor at buska skal stå att med om lag greiner med alder frå 1-år, om lag greiner i kvar aldersgruppe. For å få godt utvikla busker med jamn avling bør ein likevel tilføre gjødsel kvart år. Næringstrongen varierer med sort og klimaforhold.

Når det gjeld hovudnæringsemna, er det årlege behovet per dekar rekna til om lag 2-kg nitrogen, kg fosfor og 3-kg kalium. I etableringsfasen treng plantane meir næring enn når dei er ferdig utvikla.

Av den grunn må feltet vera godt oppgjødsla før planting. Rundt 2-tonn husdyrgjødsel per daa kan vera ei høveleg grunngjødsling, avhengig av gjødsling til forkultur og lokale forhold elles. Deretter kan det høve med 1-tonn husdyrgjødsel per daa i året. Ein må også her sjå på mellomkulturen som ein viktig del som skal gjødslast, slik at den ikkje konkurrerer med bærbuskene.

Utfordringa er å få til ei tilpassa gjødsling. Dekkmaterialet som ein legg under solbærbuskene, vil også kunne ha gjødselverknad. Ein bør unngå å leggje gras rett under buskene, for det kan gje sterk nitrogentilførsle til buskene. Brukar ein halm eller kvist vil ein del av nitrogenet bli bunde i nedbrytinga, og gjødselverknaden kjem fyrst etter nokre år.

Fant noen gamle solbær og rips busker da vi ryddet i buskaset. Har nok ikke vært stelt siden svigermor holdt på for over år siden. Likevel var det noen få bær på dem.

Røttene ligger relativt grunt på begge, så grønngjødsling er lurt, dvs å dekke rotområdet med grønne plantedeler. Stell av bærbusker. Bruk rikelig med god jord og gjødsel når du planter buskene. Kjøp gjerne busker som har fått flere grener, de vil få bær tidligere enn de minste plantene.

Plenen bør gjødsles tre ganger i løpet av sesongen. Første gjødsling bør skje tidlig på våren, deretter gjødsles i slutten av mai og i juni. Du kan lese mer om gjødsling av plen i denne artikkelen på Spirea.

Det beste er å gjødsle eller at du setter på vannspreder på plenen umiddelbart etter at du har gjødslet. Me he alt te hagen.

På våren kan du gjødsle første gang etter at snøen har smeltet bort, bakken har tørket opp og det begynner å bli grønt på den luneste delen av hagen. Det vil gi deg en slitesterk, grønn og tett plen, og du vil også få mindre problemer med mose. Når du skal gjødsle bør du følge med på værmeldingen. Er det tørkeperiode, er det heller ikke stort behov for næring.

Siste gjødsling gjøres i midten av august. I de deler av landet hvor høsten kommer tidlig bør du gjødsle siste gang i slutten av juli. Den er derfor godt tilpasset vårt klima og jordsmonn.

Den er også velegnet til uteblomster, prydtrær og grønnsakshager. Felleskjøpet Hagegjødsel er en klorfri gjødsel utviklet og produsert i Norge.

Blandingen inneholder 12% nitrogen, 4% fosfor og 18% kalium. Det letter arbeidet og gir et jevnere og bedre resultat.

Velg derfor en tørr og god lagerplass til gjødsla, og pass på den er godt tildekket. Gjødsel skal ikke oppbevares i en fuktig garasje. Da unngår du at gjødsla klumper seg. Urea er en forholdsvis seintvirkende N- gjødsel.

Urea består av amid-nitrogen som må omdannes i jorda til ammonium og nitrat før plantene kan nyttiggjøre seg den. Under ugunstige klimaforhold kan urea gi store N-tap i form av ammoniakkfordampning. Bærbusker tilføres gjødsel når de er kommet godt i gang med veksten. I påfølgende sesonger skal plantene gjødsles om våren med samme dosering.

Start Planteproduksjon Frukt og bær Jordbær veksthus og tunnel Gjødsel. Den aller største feilen du kan gjøre når du skal plante bærbusker, er at du bruker kunstgjødsel. Den kan nemlig svi røttene og redusere planten.

I verste fall kan du ende opp med å drepe busken. Bruk derfor alltid naturlig gjødsel. Les også: Slik dyrker du jordbær selv.