Toksikolog Anders Goksøyr advarer mot å fyre i peisen med dårlig trekk. Giftige gasser som oppstår kan være dødelig. Kjempetuja (Thuja plicata) Kilde: Skogoglandskap. Dersom veden har over 20% fuktighet er den ikke til å fyre med.

Helst bør du ned på % fuktighet. Brennverdien sier hvor mye varme veden gir ved fyring. Fyrer du med olje? Hamar og Ringsaker går nå sammen for å informere sine innbyggere om gode alternativer for oppvarming av boliger.

Furu er det norske treslaget med høyest brennverdi i stammeveden, som forklares med høyt harpiksinnhold. Energiinnholdet i veden varierer også mye med hensyn til fuktighet. De tresortene som egner seg minst for vedfyring er osp, gran og gråor, da disse brenner raskt opp og gir minst varmeutbytte pr.

Når du skal kjøpe ve og du blir tilbudt blandingsve lønner det seg å spørre om hvilke tresorter den inneholder, og gjerne fordelingen av dem. Enøk-brosjyren "Effektiv vedfyring" anbefaler følgende teknikk ved vedfyring: Legg to større vedkubber på hver side i ovnen, med tynnere opptenningsved på tvers over disse.

Sammenkrøllet avispapir og eventuelt fyringsbrikett legges mellom kubbene. Ikke bruk for mye papir. Les mer om oppvarming uten strøm på Klikk.

Her kan du beregne hva som er billigst å fyre med av ulike vedtyper, eller med strøm. Resultatene viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi.

Helt på topp kom Kristtorn, deretter barlin bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Gjølsjø. Men veden er svært tung og sterk. Jo mer varme veden avgir, dess bedre er vedkvaliteten. Rogn og bøk varmer mest pr.

Eik, ask og lønn er nest best. Bjørk kommer i tredje klasse. Osp, gran og gråor er blant de tresortene som gir minst varmeutbytte. En favn rogn eller bøk tilsvarer to favner gran eller osp.

Det anbefales å fyre med hard ved som eik eller bøk. Deretter kommer furu, svartor og selje. Til kunder som har kjøpt ovn hos Matglad AS kan vi formidle kontakt med leverandør av bøkeved dersom dette er ønskelig.

Måleenheter for ved. Derfor finner vi ofte store biter av halvbrent eller ubrent kalk i murene. For eksempel på Selja kloster. Her er de ubrente bitene av finkornet marmor.

Og dermed kan vi nå konkludere med at kalken til Selja ikke kom fra en grovkornet marmorforekomst, slett ikke fra Eide. Den kom fra en finkornet forekomst. Jeg så engang en metode på Nordmøre som jeg tror skal være effektiv. La det stå igjen en (mindre) stamme på hver rot og fjern de andre.

Ringbark den stammen som står igjen. Da dør roten i løpet av et par år. Det funket på en selje i hagen vår.

På våre kanter er kan seljekrattet være en sann plage, den vokser bokstavelig talt som ugress. Først når du kan fyre med riktig trekk (stenge det ekstra luftinntaket) oppnår du maksimal energiutnyttelse av veden. Under opptenningsperioden (typisk minutter) har ovnen lavere virkningsgrad.

Kristorn, barlin bøk, ask, eik og alm de mest effektive tresortene du kan fyre opp i peisen, beregnet per favn ved prosent fuktighet. Bruk én vedsort, anbefaler Enova.

Noen kjøper en blanding av tresorter som furu, litt selje, og kanskje også bjørk. Per volum får du høyere brennverdi med en sort. Som sagt, så er det egentlig mer intererssant for meg hvor enkel veden er å fyre med, enn brennverdien. Jeg merker veldig stor forskjell på bjørk, gran og furu.

Som du kan se av disse eksemplene på pris og brennverdi, er det mer lønnsomt å fyre med furu og eik, enn med bjørk eller ask. Vi understreker at dette bygger på de priseksemplene som vi har funnet.

Dette vil kunne endre seg med hvilke produkter og priser du har for hånden. Artikkelen ble første gang publisert 21. Både på den måten at man bruker myke treslag i mindre pinner til å fyre opp med, og at man deretter – når det har blitt varmt – kan legge på større vedkubber av litt hardere ved.

Sørg alltid for riktig trekk. Reguler varmen med mengden ved som blir lagt i ovnen – ikke med trekken. Når man ikke fyrer bør spjeld og trekk regulering være stengt. Ovnen må være tett og det må ikke være lekkasjer rundt røykrørsinnføringen.

Med unntak av i Pasvikdalen, for der er det litt lunere enn ellers i Finnmark. Dunbjørka med de fine små dunene på årsskuddene er tøffere enn hengebjørk og vokser i alle landets fylker. Og så har vi jo fjellbjørk, den mest hardføre, som vokser helt opp til snaufjellet.

Med sine lave, krokete stammer tåler fjellbjørka mye kulde og vind. Tunge løvtrær er generelt best. Men furua er faktisk sterkt undervurdert som ved.

Furu er mye dårligere betalt som slip enn gran, men den har adskilling bedre brennverdi enn grana.