Funksjonalisme er en teori som søker å definere hva mentale tilstander er, ved å fokusere på den rollen de spiller. Funksjon: Funksjonalistiske teori er eller modeller søker å forklare sosiale og kulturelle institusjoner, relasjoner og handlinger med utgangspunkt i hvilke funksjoner de utøver i sosiokulturelle systemer.

De funksjonalistiske teoriene bygger på Durkheims forståelse av samfunnet. Tenkningen hans om konflikter og disharmoni virker forstyrrende på den integrerte helheten. I boken ”selvmord” viser han sammenhengen mellom selvmord og samfunnet. Emilie Durkheim regnes som en av grunnleggerne av dette perspektivet.

Videre har vi Talcott Parsons, en av de mest kjente sosiologene som har et funksjonalistisk ståsted i sine analyser. I et konfliktteoretisk perspektiv er det fokus på at det vil være grunnleggende motsetninger på alle nivå i det sosiale liv. Studien er inspirert av et funksjonalistisk syn på at endringsagent er uttrykk for en utfordring forskningssystemet står overfor.

Atferdsanalyse er en tilnærming til å forstå atferd og atferdsendring ut fra læringsbetingelser, spesielt operant betinging. Anvendt atferdsanalyse viser til bruk av denne tankemåten i terapeutisk sammenheng. Late som kjenne sinnets funksjon i stedet for å gi en statisk beskrivelse av den.

De anser at mentale prosesser har den funksjonen å hjelpe organismen til å tilpasse seg miljøet. Sosial utveksling teori tolker samfunnet som en serie av interaksjoner som er basert på estimater av belønning og straff.

Ifølge dette synet, er vår samhandling bestemmes av belønning eller straff som vi mottar fra andre, og alle menneskelige relasjoner dannes ved bruk av subjektive nytte-kostnadsanalyse. Det finnes mange eksempler i pensum, men mest fra funksjonalistisk teori. Ved å bestemme funksjonene til ulike deler av sosial struktur, styres funksjonalistene av følgende ideer.

Ifølge funksjonalistisk syn har ulike deler av sosial struktur funksjoner for vedlikehold og overlevelse av systemet. Samfunn har visse grunnleggende behov eller krav som må oppfylles dersom de skal overleve. Disse teoriene vil så bli benyttet i de fire ulike perspektivene.

Perspektivene belyses og eksemplifiseres deretter med empiriske eksempler fra caset. Innledning Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. Flyktningers rettigheter står skrevet i FNs flyktnings-konvensjon, som gjelder for alle land som har sluttet seg til den 1. Videre funksjonalistisk sosiologi berømmer en status quo samfunnssyn uten å vurdere ofte radikale samfunnsendringer som kan skje i et samfunn eller gruppe til enhver tid.

To andre store grener av sosiologi – konflikt sosiologi og interaksjonisme – har oppstått som en reaksjon på de hullene som oppfattes i funksjonell sosiologisk teori. Hvordan finne de rette funksjonelle beskrivelsene?

Skal forklaringen forbli funksjonalistisk, må man anta at du ikke har noen bevissthet om at biffspisingen virker inn på din sosiale status. Men til forskjell fra i biologien har vi ingen generell teori som begrunner en slik mekanisme, og forklaringen mister derfor mye av sin kraft.

Strukturell-funksjonalisme" er en subtil modifisering av den tidligere eksisterende "funksjonalistiske" teorien, mens "strukturalisme" representerer et fullstendig paradigmeskifte. I den forstand er det analogt med forskjellen mellom Newtonsk og Einsteinian fysikk – det er en helt ny måte å se på emnet.

Funksjonalitet (også kjent som Strukturell funksjonalisme) er teorien om at alle aspekter av et samfunn er avhengige, og de tjener en funksjon. Dermed er de nødvendige for samfunnets overlevelse.

Ifølge det funksjonalistiske perspektivet er hvert aspekt av samfunnet gjensidig avhengig og bidrar til samfunnets stabilitet og funksjon som helhet. Senere er som kjent alt blitt så meget bedre, delvis med hjelp av Berger og Luckmann.

Teorien opererer på en strukturell funksjonalistisk filosofi, som vurderer hvordan ulike deler av en struktur jobbe sammen for å gjøre at strukturen operable. I sosiologiske termer, enkeltpersoner skape tradisjoner og delte atferd som til slutt bygge og opprettholde grupper som sivilisasjoner eller samfunn.

Gjør rede for sentrale trekk ved funksjonalistisk teori og konfliktteori. Gi eksempler fra idrettsforskningen.

OPPGAVE Drøft ‘nye ungdomsidretter’ i lys av Coakley og Pike sine modeller ‘Power and performance’ og ‘Pleasure and participation’. Jeg har i denne oppgaven først gått gjennom to mer makroorienterte teorier på dagens samfunn, en funksjonalistisk og en mer konstruksjonistisk. Min oppgave befatter seg mest med teori og konsekvenser av teoribruk, derfor har jeg brukt relativt mye tid på disse to teoriene.

Konstruktivistisk teori kritiserer de statiske antagelsene til tradisjonell internasjonal relasjonsteori og understreker at internasjonale relasjoner er en sosial konstruksjon. Konstruktivisme er en teori som er kritisk mot det ontologiske grunnlaget for rasjonalistiske teorier om internasjonale relasjoner. Strain theory (Merton) Funksjonalistisk syn: samfunnet holder. Dette kan få negative effekter, folk vil oppnå suksess, men har ikke alltid.

Han utdyper teorien om total eller delvis psykologisk automatisme for å forklare amnesisk atferd observert i utfoldelsen av personligheten. Insisterer på forestillingen om "bevissthetsfelt" og på grunn av "innsnevring" av syke på grunn av deres psykologiske svakhet. I denne forbindelse er funksjonalistisk arkitektur ofte knyttet til ideene om sosialisme og moderne humanisme.

Et nytt lite tillegg til denne nye bølgen av funksjonalisme var at ikke bare bygninger og hus skulle utformes rundt formålet med funksjonalitet, arkitektur også skulle brukes som et middel til fysisk å skape en bedre verden og et bedre liv for mennesker i vid forstand. Jeg tar også opp at den vietnamesiske morsmålsgruppen mangler genustildeling i større grad enn de andre. Med et funksjonalistisk inspirert utgangspunkt blir det sentrale hvordan nettfellsskaper som for eksempel tromsoby.

Kritisk teori er en tankegang som ut fra human- og samfunnsvitenskapen evaluerer og dømmer sosiale og kulturelle fakta. Den ble født av filosofer som var en del av Frankfurt-skolen, også kjent som instituttet for samfunnsforskning.