Forkjølelse er den sykdommen som rammer oss oftest. Voksne blir forkjølet en til to ganger i året, mens barn under syv år blir forkjølet syv til ni ganger i året. Lær mer om stadiene til forkjølelse.

Til forsiden av NHI. Hosten kan imidlertid vare i tre uker eller mer. Jeg skal nå forsøke å forklare sjudagersforkjølelsens faser, sett fra fysiologisk og vitenskapelig plan.

Det advares mot sterke scener. Dag 1: Noe er galt. Da du våknet opp, hadde du stive muskler og en uforklarlig hodepine av lettere grad. Du er slapp, og har lavt fokus overfor det du burde ha gjort.

Noen ganger sitter forkjølelsen ekstra hardt i, og man opplever å gå halvsyk kanskje i flere uker uten å bli verken ordentlig syk eller helt frisk. See full list on klikk.

For å bli helt frisk er man nødt til å ta seg tid til å slappe helt av. Når vi fryser trekker blodårene seg sammen i slimhinnene våre.

Da får viruset innpass, og vi kan derfor bli forkjølet uansett hvor mye vi kler på oss. Når du er syk har kroppen behov for ekstra mye væske, så vær påpasselig med å drikke nok for å unngå å bli dehydrert. Spesielt er det viktig å passe ekstra godt på dersom barnet er sykt, påpeker Hauge.

Hauge anbefaler å holde sengen fremfor å trene om man er slapp og har vondt i kroppen. De er da ikke smittet av et virus slik som forkjølelse, men allergi har mange av de samme symptomene, forteller Hagen. Ifølge Hauge kan det ofte være vanskelig å vite hvorfor man er syk. Det kan være en forkjølelse, influensa eller en bakterieinfeksjon, sier hun.

Hun oppfordrer til å ta kontakt med lege dersom du har feber over en lang periode, eller dersom du har blitt frisk og plutselig blir syk igjen med høy feber. Ved en virusinfeksjon kan man ofte ha langvarige symptomer som ligner på en vanlig forkjølelsessykdom. For de fleste går dette over av seg selv, men det kan ta noe tid.

Les mer om forkjølelse i Helseleksikonet. Ved en bakterieinfeksjon trenger man derimot antibiotika. Dette indikeres ved høy feber over ti og at man føler seg dårlig.

I slike tilfeller bør lege oppsøkes, sier Hauge. Sterk krisereaksjon – fire faser.

Potensielle symptomer på en sterk krisereaksjon: En sterk krisereaksjon kan forsøkes deles inn i følgende fire faser, etter en modell av den svenske psykiateren Cullberg. Sjokkfasen kommer først og kan vare fra sekunder til dager. Man opplever indre kaos og nummenhet, og det som har skjedd føles uvirkelig.

Mange synes det er vanskelig å skille mellom forkjølelse og influensa. Ofte er nok det vi tror er influensa, en vanlig forkjølelse.

Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er forskjellige virus som står bak. Listen under kan si noe om hva som er hva: 1. Ved influensa starter symptomene gjerne brått.

Ved forkjølelse kommer symptomene gradvis. Feber er vanligere ved influensa, men mild feber kan også oppstå ved forkjølelse.

Feber som kommer tilbake etter å ha vært borte i en dag eller to, er vanligere ved influensa. Generelt er influensa verre og mer langvarig enn forkjølelse. Hodepine er vanlig ved influensa og mindre vanlig ved forkjølelse.

Kontakt lege dersom: 1. Om du etter å ha blitt litt bedre, blir syk igjen. Symptomene blir verre eller varer påfallende lenge.

Om du får problemer med magen, kaster opp, høy feber (40ºC), skjelvinger, brystsmerter eller hoster opp tykt, gulgrønt slim. Har du først blitt syk, kan du unngå å smitte dine nærmeste ved å være nøye med hygienen: 1. Dekk for munnen når du hoster eller nyser (host inn i albuen) 2. Kast brukte papirlommetørklær straks du har snytt deg 3. Vask hendene ofte – etter at du har snytt deg, hostet, nyst, eller tatt på øynene dine 4. Hold avstand – ikke kyss, klem eller stå så nært andre at spytt kan komme på dem når du snakker.

Sørg for at de overflatene og gjenstandene i huset du ofte berører (inkludert barnas leker), blir jevnlig vasket. Dette er for å redusere risikoen for infeksjoner. Ellers bør du spise vanlig sunn mat og få i deg masse væske.

Du trenger ikke mer eller mindre mat enn du pleier å spise. For å unngå å bli smittet av forkjølelse og influensa, kan følgende tips være nyttige: Unngå forkjølelse: 1. Du kan lett bli smittet når du håndhilser eller tar på andre, tar på dørhåndtak, handlevogner, og så videre. Unngå mennesker som er forkjølet – hvis du kan.

Vask overflater og gjenstander du berører ofte med bakteriedrepende midler. Smitte kommer lettest inn gjennom nese, munn eller øyne. Derfor bør du i størst mulig grad unngå å ta på disse.

Influensavaksine kan redusere risikoen for å få influensa. Vaksinen kan ikke forårsake influensa, men du kan føle deg litt redusert de første dagene etter at du har fått vaksinen.

Søvn er en svært viktig del av livet vårt, og er helt essensiell for at vi skal kunne fungere. Alle som har hatt en eller flere netter med dårlig søvn er klar over hvor vanskelig det er å konsentrerer seg og lære nye ting når man er trøtt, eller hvordan man blir lettere irritert og frustrert etter en dårlig natt med lite søvn. Livets ni faser Livet kan deles i ni faser, mener utviklings-psykologene. Det finnes flere faser av utbrenthet.

Utbrenthet er en tilstand som gradvis sniker seg på. Men ved å være klar over hvilke tegn du skal se etter, kan du unngå at det går for langt. Psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming: faser, varseltegn og håndtering av kriser I dag er det allmenn enighet om at personer med utviklingshemming kan utvikle psykisk lidelse på samme måte som alle andre. Det er kanskje ikke enkelt å merke det.

De psykiske lidelsene oppleves svært forskjellige og alle psykiske lidelser kan gi bedre og dårligere perioder. De aller fleste får et mildt til moderat sykdomsforløp, men noen av de smittede utvikler lungebetennelse med pustevansker.

Rådet fra helsemyndighetene er å holde seg hjemme hvis man mistenker at man er smittet med covid-19. Her finner du kvalitetssikret informasjon og oversikt over råd og regler om koronaviruset. Samlet informasjon om koronaviruset (coronaviruset) sars-CoV- sykdom, utbredelse samt råd for publikum og helsepersonell. Sidene oppdateres fortløpende.

Behandlingsmessig påpeker Sejersen at det skjer veldig mye. Folkehelseinstituttet har nasjonale oppgaver innen blant annet smittevern, psykisk og fysisk helse, miljømedisin, epidemiologi og rusmidler. I ulike faser av kliniske studier er nye medisiner mot DMD godkjent, og flere er på vei.

Akkurat nå er kliniske studier av genterapi mot DMD det mest spennende og viktige som skjer på området.