Befolkningen blir eldre. Forkalkning i ledd og aldersforandringer i bruskskivene i rygg og nakke som blir lavere, og det kan bli trangt for nervekanalene.

Heldigvis er det få som får symptomer i nervesystemet, men man blir stivere med alderen. En prolaps i nakken gir sjeldent smerter. De aller fleste med prolaps har ingen symptomer.

Spinal stenose er en innsnevring av spinalkanalen. Hyppigst er det trange partiet i nakke- eller lendedelen av ryggmargskanalen. Man kan også få forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena.

I de fleste tilfeller skyldes spinalstenosen slitasjeforandringer i ryggen. Forkalkninger og sammenfall av mellomvirvelskiver gjør spinalkanalen trangere. Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er år. Det er ingen uvanlig tilstan cirka fem prosent er i risiko for å få tilstanden – personer med uttalte slitasjeforandringer i nedre del av ryggen.

Unntaksvis kan tilstanden opptre hos yngre personer som følge av en medfødt tranghet i spinalkanalen. Det forventes at forekomsten av tilstanden vil øke etter som det blir flere som lever lenge. See full list on nhi. Stenose forekommer særlig i veikryggen, lumbalkolumna.

Aldersslitasje medfører forkalkninger i ryggvirvlene og sammenfall av mellomvirvelskiver. Klem på nervene i det de går ut av ryggen, gir et liknende symptombilde som ved isjias, en radikulopati. Medvirkende årsaker kan være spondylolistese, tidligere brudd i ryggen, ryggoperasjon. Etter hvert blir plagene mer uttalte og med utstrålende smerter nedover i bena.

Det er typisk at plagene melder seg ved gange eller når man står, men lindres når man sitter. Ett av de mest typiske tegnene er at smerten kan lindres betydelig dersom man bøyer seg framover.

Mange utvikler en fremoverlutet holdning under gange, fordi det gir mindre ryggplager. Dersom innsnevringen er lokalisert til ryggmargskanalen i nakken, vil det kunne være symptomer fra armene og hendene.

Diagnosen bygger på sykehistorien din, og de funn legen gjør. Ved den vanlige kroppsundersøkelsen finner legen sjelden noe unormalt i rygg eller ekstremiteter.

Det påvises sjelden tegn til nerveskader. I motsetning til ved røykeben, er også blodtilførselen til føttene normal. Dersom plagene er så uttalte at det vurderes å kunne være behov for behandling, er det aktuelt å utrede med MR eller CT for å bedømme plassforholdene i ryggkanalen (spinalkanalen) og rundt nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen. Du må være litt mer forsiktig med større fysiske belastninger.

I perioder med mye plager bør du midlertidig avlaste ryggen og være varsom med å bøye, løfte eller vri ryggen. Mosjoner, bruk kroppen, dersom du får det til. Sykling kan være særlig hensiktsmessig, men også jogging og vanngymnastikk kan forsøkes. Opptrening og øvelser hos fysioterapeut kan også være til hjelp.

Operasjon fører hos de fleste til god lindring av smerter. Cirka prosent blir verre over tid. De øvrige blir bedre eller har uendrede plager. De som blir opererte får ofte redusert sine smerteplager fra bena betydelig.

Ryggplager vil ofte bestå også etter en operasjon. Det er kraftige variasjoner i forhold til hvor mye plager, smerter og symptomer den enkelte har. Noen lever med artrose i nakken uten å være plaget i det hele tatt, mens andre opplever betydelige leddsmerter og nakkestivhet.

Det er også slik at symptomene kan variere i forhold til hvilket artrosestadie som diagnosen er i. Man deler nemlig inn artrose fra stadie (ingen artrose eller leddslitasje) til stadie (avansert, betydelig artrose og slitasje). De ulike stadiene gir en indikasjon på hvor mye brusk som er brutt ned i leddene og hvor stor leddslitasjen er. Du kan lese mer om de ulike stadiene av artrose her. Leddslitasje oppstår når belastningene er høyere enn kroppens evne til å avlaste og reparere.

Ideelt sett så ville man hatt så sterke stabilitetsmuskler at de kunne avlaste leddene fra å få noe slitasje i det hele tatt – men dessverre er jo det tilnærmet umulig. Det er nemlig slik at vanlige leddslitasjeforandringer og artrose øker med alderen – grunnet vanlige slitasjebelastninger i hverdagen. Med alderen får vi også en svakere evne til å reparere brusk og ledd. I nakken er særlig traumer og whiplash-skader lenket til høyere forekomst av artrose.

Man har sett at særlig disse risikofaktorene gir høyere sjanse for artrose: 1. At man er kvinne 2. En jobb som innebærer mye repetitiv belastning 3. Familiær historie med artrose 4. Medfødt skoliose eller endret ryggkurvatur (grunnet endring i biomekanisk belastning) 6. Traume eller brudd Noen av de vanligste risikofaktorene for å utvikle artrose i nakken innebærer manglende stabilitetsmuskulatur i nakke og skuld. Hvis man ønsker å ta en aktiv tilnærming til forebygging og å redusere eldringsprosessen i nakkeleddene så er dette absolutt mulig.

Ved å styrke stabilitetsmuskulatur i nakken og skuldrene så kan man avlaste leddene, samt bidra til forbedret blodsirkulasjon og vedlikehold. Ved å trene både styrke i nærliggende muskler, samt jevnlig utføre bevegelighetsøvelser – som de vist nedenfor – så kan du opprettholde god blodsirkulasjon og muskulær elastisitet.

Vi anbefaler at du forsøker å gjøre disse, eller lignende, øvelser flere ganger i uken. Det finnes flere behandlinger som kan gi deg lindring og funksjonsbedring. Noe du bør begynne med allerede i dag er daglige styrke- og tøyningsøvelser for å opprettholde funksjonalitet, styrke nakke og skuldre, samt forsterke blodsirkulasjonen.

Sjeldnere årsaker er: – Leddgikt – Bechterevs sykdom – Reumatisk muskelbetennelse. Hodepine er I likhet med svimmelhet og nakkesmerter et vanlig symptom. Man skiller mellom flere typer hodepine: kroniske, subakutte og akutte typer.

Dette betyr at nakken ikke har tid til å ‘forsvare seg’ og dermed kan denne mekanismen hvor hodet blir kastet bakover og forover føre til skader på muskler, leddbånd og sener inne i nakken. Slitasje i nakken, også kjent som nakkeartrose, rammer de aller fleste med årene.

Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Disse diagnosene kan være krystallsyke (BPPV), betennelse på balansenerven, Menieres syndrom og nakkesvimmelhet (også kalt cervicogen svimmelhet). Dette systemet bidrar til å opprettholde balansen din gjennom en kontinuerlig strøm av tilbakemeldinger fra led sener og muskler til balansesentrene. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige.

En skade av nakken, som for eksempel en nakkeslengskade vil kunne forstyrre dette systemet og etter hvert utvikle svimmelhet samt andre plager som nakkesmerter og hodepine. Man kan føle seg ustabil og ustø, og oppleve en gyngende og vaklende følelse.

Svimmelhet er en følelse de fleste har erfart. Først må din behandler finne ut hvilken type svimmelhet du har. Nevrologiske tester og undersøkelser for underliggende årsak for svimmelhet må utføres.

Det kan være behov for tverrfaglig samarbeid med lege, eller øre-nese-hals spesialist for å finne den spesifikke diagnosen. Billeddiagnostikk kan være nyttig for utredning av nakken eller hodet for en mest mulig komplett utredning.

En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der. En kiropraktor, fysioterapeut eller annen ekspertise innen dette feltet vil vurdere bevegeligheten i leddene samt de omliggende bløtdelsstrukturene.

Din NEMUS behandler vil fokusere på å gi deg effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Dette kan involvere spesifikk ledd behandling, muskulære teknikker, spesifikk trening, råd og veiledning. Feilfunksjoner i nakken vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.

Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet samt muskel og skjelett systemet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening må balanseapparatet holdes i aktivitet.

Ved å forbedre funksjonen av nakken og de relaterte strukturene i området rundt vil en kunne forebygge sjansen for å bli plaget med nakkesvimmelhet. Spesifikk trening for å bedre muskelstyrke og kontroll kan gjøre det bedre rustet til å unngå slike plager. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for å kompensere for dette.

Spør din NEMUS behandler om råd! Treningen må tilpasses graden av plager. CT-undersøkelse av nakken avdekket forkalkning i ligamentum stylohyoideum bilateralt (se piler), noe som kunne forklare pasientens symptomer.

Eagles syndrom kategoriseres som enten ervervet eller medfødt, men etiologien er ennå uavklart. Dette kan refereres til som nakkesvimmelhet (cevicogen svimmelhet). Tilhørende symptomer kan også være smerter og stivhet i nakken og brystryggen, hodepine og mer sjelden øresus. Slike symptomer er noe behandlere hos NEMUS kan hjelpe deg med (bla kiropraktorer, fysioterapeuter og akupunktører).

Det må være samsvar mellom symptomene, dvs. MR – undersøkelse av nakken. Et nakkeprolaps trenger ikke alltid operasjon. I løpet av ett år vil mange prolaps gradvis skrumpe inn.

Instabilitet øverst i nakken kan gi mange symptomer. Det er mange strukturer som kan bli skadet i dette området, for eksempel leddbånd. Når leddbånd er skadet, klarer ikke leddene å holde seg skikkelig på plass ved belastning. Forkalkning er både navnet på en normal prosess i kroppen, særlig av betydning under bendannelsen, og en sykelig prosess, der kalksalter avleires unormalt i kroppsvevet.

Noen symptomer på vanlige tilstander som kan ha sitt opphav i nakkeregionen. Symptomer og kliniske tegn. Gradvis økning i smertenivå over tid. Smerter i skulderen.

Palperbare smertefulle fortykkelser i senefester og muskler. Kliniske undersøkelser utført av fysioterapeut eller lege. Forkalkning i nakken innebærer normalt sett normale slitasjeforandringer og benpåleiringer Artrose er et vanlig problem hos hunder.

Hunder med artrose er ofte stive og støle når de reiser seg etter hvile.