Evt kan jeg heve ferdig og bake ut bollene og så la de stå i kjøleskapet over natten? Det er fullt mulig å sette deigen dagen før. Forme til brød og la dem heve til neste morgen – litt før frokost må du nok stå opp – om du ikke har ur på steikeovnen. Du må eksperimentere med kald deig, lite gjær og lang hevetid.

Slik sikrer du også at gjæringen bremser mest mulig opp. Når du tar den ut fra kjøleskapet igjen for å bruke den så bør den som ellers romtempereres før bruk. Men du bør ikke romtemperere over en timer når deigen allerede var ferdig hevet.

Så i de fleste tilfelle vil det gå helt fint å sette tilbake deig i kjøleskapet. Dekk til deigen med plast og la den heve i romtemperatur i et par timer. På denne måten er deigen ferdig hevet før du setter den kaldt, og du kan oppbevare den i kjøleskap i flere dager.

Sett så deigen i kjøleskap til dagen etter. Kan oppbevares i kjøleskapet i 2-dager om du vil gjøre den klar i god tid). Jeg skal forske litt på det med min deig. Se video for fremgangsmåte.

Uansett hva du skal lage, er det alltid lurt å lese gjennom oppskriften før du setter i gang, og sjekke at du har alt som skal til. Finn frem alle ingrediensene, mål opp angitte mengder og bruk nøyaktige mål (vekt, desilitermål og måleskje) dersom du ikke allerede er en dreven baker.

Hygiene er også viktig, så vask hendene grundig før du setter i gang. Hovedingrediensene i gjærbakst er mel, væske og gjær. For å få et bra resultat er det viktig at råvarene er av god kvalitet, og ikke minst at de har riktig temperatur.

See full list on trinesmatblogg. Mel er ferskvare og skal oppbevares tørt, mørkt og helst kjølig. Når du skal bake er det imidlertid best at melet er romtemperert. Mel kan ha ulikt fuktighetsnivå som kan innebære at det absorberer ulikt med væske.

Det kan derfor hende at du opplever at deigen er tørr eller klissete selv om du har fulgt oppskriften til punkt og prikke. En god tommelfingerregel er derfor å justere med mer mel dersom deigen er løs eller tilsette litt mer væske dersom deigen virker tørr. Benytter du for mye mel i baksten blir den gjerne tørr og smulete. Men, da må du være oppmerksom på at spelt absorberer mer væske enn for eksempel hvetemel, slik at du ofte må tilsette mer væske en det som står i oppskriften.

Speltmel har et svakere gluten og tåler elting dårligere enn hvetemel og skal derfor eltes langsomt og forsiktig, i ca. Gjær er en levende sopp som trives best når den får væske og næring fra stivelsen i melet, samt luft ved å eltes vel og lenge. Det lønner seg å legge forholdene godt til rette for at gjæren skal trives og ese, for det er helt avgjørende for sluttresultatet.

Gjæren er ekstra glad i sukker (som for eksempel honning, sirup eller maltekstrakt) og jobber enda mer iherdig da. Det finnes to typer gjær på markedet, en for søte gjærdeiger og en for bakst uten sukker.

Men, tørrgjær er også et godt alternativ når du ikke har fersk gjær tilgjengelig (og i eltefri bakst), og dessuten er det mye mere holdbart enn fersk gjær. Mange benytter alt for mye gjær i bakverket sitt, og for mye gjær kan resultere i overheving og at deigen kollapser før eller under steking. Videre får du gjærsmak på baksten, og uansett er. Alle gjærdeiger inneholder vann eller melk.

Væsken er viktig for at gjæren skal få næring og for at bakverket ditt ikke skal bli tørt. Temperaturen på væsken er kanskje det som er mest avgjørende for et godt resultat.

Er væsken for kald vil gjæren bruke veldig lang tid på å heve. Blir væsken for varm kan deigen heve for fort, og blir den over grader vil gjærcellene dø.

Jeg har lenge vært i den tro at væsken skal være «fingervarm», dvs at du skal kunne stikke fingeren oppi uten å kjenne at væsken er verken varm eller kald. Den er da omtrent grader. Selve hevingen tar noe lengre ti men gjæren gis bedre anledning til å utvikle seg i sitt eget tempo – og resultatet blir bedre. Dersom du elter gjærdeigen i maskin må du også huske på at eltingen tilfører deigen energi som igjen øker temperaturen i deigen.

Starter du med grader temperert væske, kan du risikere at. Bruk vekt til tørrvarer og desilitermål til væske. En teskje er ikke alltid en teskje, så bruk egne måleskjeer når du baker. Hvis du likevel må benytte desilitermål til for eksempel mel så er det viktig at du ikke ”banker” melet sammen.

Da kan du risikere at du tilsetter for mye mel i bakverket ditt og resultatet kan da bli tørr bakst. En solid kjøkkenmaskin med stor bolle og eltekrok er kjekt å ha når du skal sette og elte gjærbakst. Mål opp og ha alle ingrediensene oppi kjøkkenmaskinen samtidig og kjør den i ca.

Juster eventuelt med mer væske underveis. Jeg hadde ikke helt tro på dette i begynnelsen, men det fungerer faktisk!

Dersom du skal lage boller, hamburgerbrød eller annen gjærbakst med smør, får du det beste resultatet ved å elte inn smøret til slutt. Ved å elte inn smøret på denne måten får du en deig som er smidig og enkel å jobbe me men viktigst av alt, du får utrolig luftig og velsmakende bakst! Elting er alfa og omega for et godt resultat.

Eltingen gjør at det dannes et godt glutennettverk slik at luft og fuktighet holder seg inni bakverket. Eltingen gjør også at deigen blir lettere å jobbe me får en bedre smak og baksten vil også smule mindre. Dersom du klarer å strekke den så tynt at du nesten kan lese gjennom den uten at den sprekker, er deigen ferdig eltet.

Ryker deigen er den ikke ferdig eltet, og du bør kjøre den noen minutter til før du tester på nytt. Dersom du ikke har kjøkkenmaskin kan du fint bruke hendene, men da må du være forberedt på en skikkelig treningsøkt. Bland alt det tørre i bakebollen og lag en grop i midten.

Rør ut gjæren i litt av væsken og tilsett gjærblandingen og resten av væsken i gropen. Rør med en sleiv eller lignende fra midten og utover, til. Dersom deigen ikke får heve, eller ikke får heve nok, vil du få et tungt og flatt bakverk. Når deigen er ferdig eltet må den heve.

Under hevingsprosessen formerer gjærcellene seg og det dannes karbondioksyd som vil blåse bobler inne i deigen. Jo langsommere denne gjæringsprosessen foregår, jo bedre smak vil danne seg inne i deigen. Dekk bakebollen med plast eller lokk, slik at deigen ikke tørker ut i overflaten, og la deigen få på heve et lunt og trekkfritt sted.

En tommelfingerregel er å la den heve til omtrent dobbel størrelse. Ta derfor hevetider i oppskrifter som veiledende og la deigen heller heve lengre enn kortere enn det som er angitt i oppskriften. Denne metoden er spesielt egnet til lyse deiger.

Elt deigen ferdig på kvelden og oppbevar den tildekket i kjøleskapet. Neste morgen tar du bakebollen ut av kjøleskapet og fjerner plasten slik at kulden slipper ut. La deretter deigen hvile ca.

Etter at deigen er forhevet skal den som regel tas på melet bakebord og eltes, før den deles opp i passelige emner. Slik elting og kutting ”stresser” deigen, og glutenet trenger derfor å hvile før du jobber mer med den.

Du kan lese mer om kaldheving her. Jeg pleier derfor å dele deigen opp i ferdige emner, enten det er brø boller eller noe helt annet, former dem til små eller store ”boller” som får hvile på bakebordet fra 5-minutter. Hviletiden er lengre, jo større bakverket er. Boller og rundstykker trenger for eksempel ikke mange minutter, mens grovbrød kan kreve opp til minutter.

Dersom jeg har det travelt pleier jeg ofte å hoppe over dette punktet. Jo lengre tid i kjøleskap, jo mindre gjær. Ta ut bakebollen fra kjøleskapet og la deigen stå i romtemperatur ca.

Ikke la deigen kaldheve mer enn 4-dager. Når vet jeg at deigen er ferdig hevet? Foreheving – det sikreste tegnet på at deigen er forhevet lenge nok er at den har økt i størrelse, men pass på og ikke hev den for lenge!

Hvis deigen hever for lenge, blir den «råtten» og resultatet blir ikke som forventet. For kort forheving gir lite volum og mindre utviklet smak på baksten. Ett stort eller to små brød. Fremgangsmåte: Elt ingrediensene sammen til en ikke for fast.

Legg den rå, uhevede deigen i kjøleskapet om fredagen (max. grader), slå brødene opp mandag morgen, la dem heve et lunt sted i rundt 2-3. Når gjær tilsettes en deig får den tilgang til både næring og oksygen. Bland alle ingrediensene til en deig (ikke arbeid deigen for mye) 2. Legg deigen kjølig en halv time timer før du bruker den.

Sett den gjerne i kjøleskapet en time eller to. Pakk bakebollen inn i en pose). Trill til boller, sett på bakeplate med bakepapir og klem paddeflate. Deigen settes på benken til den hevet til ca.

Noe så deilig som nystekte boller, man slipper i bake, så i fryseren her ligger det kringle, solskinnsboller og boller klare til å heve på benken. Har jeg dårlig tid så setter jeg de i kjøleskapet, om natta, og en halvtime på benken. Lean Forumet er livet Assistert-jentene.

Kaldheving av deig.