Man kommer i fengsel hvis man er dømt til ubetinget fengselsstraff eller til forvaring. En fengselsstraff skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter. Fengselsstraff får man når man har gjort noe ulovlig. Den som dømmes til fengsel mister friheten i en kortere eller lengre periode og må bo i fengselet.

Da er man innelåst og kan ikke gå ut når man vil. Lengden på fengselsstraffen kan variere fra noen dager til mange år – avhengig av hva man har gjort. I Norge har fengselsstraffen og fengselsvesenet i det store og hele fulgt den ellers vanlige utvikling. De gamle norske landskapslovene kjente ikke frihetsstraff.

Formålet med fengselsstraffen er, som for alle straffearter, først å fremst å virke avskrekkende, det. Lover og reguleringer. Fengsel regnes som den mest inngripende straffemetoden, og er som straffeart regulert i. Internasjonalt samarbeid.

Det foregår et internasjonalt. Straffegjennomføringsloven (lenke til lovdata.no)regulerer rammene for hvordan straffen skal gjennomføres. See full list on domstol.

Bot kan brukes enten som den eneste straffen, eller i kombinasjon med fengselsstraff. Hvis man kun dømmes til betinget fengsel (se under) får ikke dommen noen umiddelbar reaksjon for domfelte. Bot brukes derfor av og til sammen med betinget fengsel for å gi domfelte en merkbar reaksjon.

Størrelsen på boten skal settes ut fra grovheten på det straffbare forhold. I tillegg skal det tas hensyn til domfeltes økonomiske situasjon. Se mer i straffeloven § på lovdata. I promillesaker skal det i utgangspunktet alltid brukes bot på 5 ganger den domfeltes brutto månedslønn.

Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når to tredjedeler av straffen og minst dager er sonet. Hvor lang tid det tar før man kalles inn til soning avhenger av soningskøen. Soningen skal skje så nært hjemstedet som praktisk mulig.

Les mer på lovdata. Straffen faller bort hvis betingelsene er oppfylt. Krav om at domfelte ikke skal begå nye straffbare forhold i en fastsatt prøvetid er alltid en betingelse.

Andre betingelser kan være å: 1. Prøvetiden er vanligvis to år. Dette er et alternativ til ubetinget fengsel og brukes som særvilkår ved betinget dom.

Den domfelte skal bli rusfri og styres vekk fra en kriminell løpebane gjennom en helhetlig og individuell rehabilitering. Det vil si at gjerningspersonens nettverk, ofre og hjelpeapparatet involveres og resultatet blir en individuelt tilpasser straffereaksjon. Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff. Domfelte dømmes til å utføre samfunnsnyttig tjeneste, tiltak eller program i et visst antall timer, fordelt over en bestemt tidsperiode.

Hvis domfelte begår ny straffbar handling eller ikke gjennomfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme av hele eller deler av straffen skal sones i fengsel. Dom på forvaring gis hvis fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbryteren. Se vilkårene i straffeloven på lovdata. Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv ved at straffen kan forlenges med fem år om gangen.

Retten skal fastsette en tidsramme, med en minstetid og maksimum år. Men dommen kan senere forlenges ut over grensen. Forvaringsdom idømmes istedet for fengselsstraff. Minstetiden for forvaring skal derfor tilsvare minst den fengselsstraff som ville blitt idømt.

Det er spesielt volds- og seksualforbrytere eller personer som gjentatte ganger har begått alvorlig kriminalitet og som utsetter andre personers liv og helse for fare, som kan idømmes forvaring. Før en forvaringsdom kan avsies, skal det ha blitt foretatt en personundersøkelse.

Retten har også anledning til å få foretatt en rettspsykiatrisk undersøkelse av tiltalte. Under soningen skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre atferd og. Rettighetstap betyr at domfelte fratas en stilling, eller at han fratas retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet i fremtiden.

Rettighetstap brukes når retten kommer til at den straffbare handlingen viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet. Allmenne hensyn må også tilsi at rettighetstap er nødvendig. Personer som var utilregnelig på gjerningstidspunktet kan ikke dømmes til vanlig straff.

Det å være utliregnelig betyr etter straffeloven § 20(lovdata.no) å være psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad da han eller hun gjorde den straffbare handlingen. I arbeidet med å avgjøre om en person er utilregnelig, bruker domstolen psykologer og psykiatere. Disse kalles sakkyndige. Fengslede hadde prosent mindre risiko for å begå nye forbrytelser enn de som hadde mildere straff.

Andelen som er i jobb er prosent høyere enn de som har mildere straff. Prosjektet inngår i den nordiske undersøkelsen "Holdninger til straff i Norden", som er et samarbeid mellom forskere fra Universitetet i Oslo, Københavns Universitet, Universitetet i Islan Stockholms Universitet og Universitetet i Helsinki. Prosjektet koordineres av førsteamanuensis Leif Petter Olaussen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Prosjektet er finansiert av Nordisk Samarbeidsråd For Kriminologi (nsfk), Justis- og politidepartementet og Universitetet i Oslo. I den norske delen av forskningsprosjektet er det gjennomført fire undersøkelser som til sammen gir en signifikant beskrivelse av folks holdinger til straff i Norge.

Metodene som er benyttet er telefonintervjuer, spørreskjemaer, filmfremvisninger og gruppedrøftinger. Undersøkelsene belyser hvilket straffenivå som faktisk blir praktisert, hva folk mener om straffenivået og bruk av fengselsstraff, hvilken straff folk tror at en domstol ville gitt i konkrete saker, og hvilken straff folk selv ville gitt i de samme sakene.

I forskningsarbeidet har vi sammenliknet det faktiske straffenivået, det straffenivået folk tror den dømte vil få og den straff folk selv foreslår. Dette har tegnet et detaljert og realistisk bilde av folks holdninger til straff i Norge per i dag, forteller førsteamanuensis Leif Petter Olaussen. Formålet var å undersøke folks generelle meninger om straffenivå og bruk av fengselsstraff.

Resultatene fra denne undersøkelsen viser at svært mange er misfornøyde med straffenivået i Norge, særlig for voldskriminalitet. Samtidig er over halvparten av de spurte enige i påstanden ”Å være innsatt i fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphol de innsatte har det alt for godt”.

Dette tolker vi dit hen at de intervjuede mener den straffemessige verdien av fengselsstraff er for lav, understreker Olaussen. Den andre undersøkelsen prosjektet har gjennomført fokuserer på det faktiske straffenivået, og er knyttet til seks ”cases”, det vil si detaljert og realistisk beskrevne eksempler på lovbrudd.

Sakene er vurdert av til sammen seks dommere ved to større norske tingretter. Hensikten var å undersøke hvilken straff folk tror at en domstol ville gitt tiltalte i hver sak, og hvilken straff folk selv ville gitt.

Den første undersøkelsen ble sendt hjem til tre tusen tilfeldig utvalgte personer av begge kjønn i alderen – år. I den andre undersøkelsen deltok 1kvinner og menn i samme aldersspenn fra Oslo. Deltakerne ble plukket ut på en slik måte at deres generelle meninger om straffenivå og fengselsstraff faller sammen med folks meninger som kom frem i den førstnevnte landsdekkende telefonundersøkelsen. I så måte har fokusgruppedeltakerne meninger som er representative for befolkningen.

Forskningsmaterialet viser at det faktiske straffenivået og den straffen folk selv ville gitt for de beskrevne lovbruddene samsvarer meget bra. Når folk blir spurt hvilken straff de dømte bør få, er det et meget godt samsvar mellom det faktiske straffenivået og den straffen folk selv ville gitt.

Ikke i noen av straffesakene som de intervjuede uttaler seg om ville de spurte selv gitt hardere straffer enn det faktiske straffenivået. Dette er et høyst uventet resultat resultat sett i lys av den forholdsvis sterke misnøyen med straffenivået de intervjuede gir uttrykk for.

I følge Olaussen viser forskningen at folk ikke kjenner det faktiske straffenivået i Norge, og at de undervurderer den straffen de tror en dom stol ville gitt i konkrete saker. Undervurderingen av nivået på straffene er særlig stor for voldshandlinger som voldtekt, gatevold og partnervold.

Han tror folk trolig ville vært ganske fornøyd med straffenivået i landet vårt, hvis de hadde hatt kjennskap til det. Rapporten og resultatene som nå er klare gir grunnlag for en fornyet og informert diskusjon om straffenivået i Norge, mener Olaussen.

Om undersøkelsen av folks holdninger til straff legges til grunn, gir den ikke legitimitet til betydelige forlengelser av fengselsstraffer for vold og sedelighet som Stortinget vedtok i juni, fordi representantene trodde at dette var i samsvar med folks rettsoppfatning. Politikerne tok helt feil. Vår undersøkelse viser at folk flest dømmer mildere enn det domstolene har gjort i faktiske saker.

En sammenstilling av resultatene fra de nordiske undersøkelsene vil ferdigstilles i løpet av høsten. Da vil vi få vite om det er gjennomgående og systematiske forskjeller i hva som anses som "passende straff" mellom befolkningene i de nordiske landene og den straff som blir praktisert ved domstolene.

Saken er også publisert på Forskning. Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse møter en mann som har drept mennesker? Anders Behring Breivik (35) har sittet måneder isolert i fengsel.

Nå vurderer han å gå rettens vei for å få isolasjonen kjent rettsstridig. Dette skjer blant annet ved bruk av fengselsstraff, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling. Den absolutt strengeste straffen i Norge er års ubetinget fengsel, men i forvaring kan man sitte livet ut.

En annen form for straff, er samfunnstjeneste. Ved samfunnstjenester blir man beordret til å gjøre arbeid for samfunnet i fritida eller i helgene.

Forskning viser at fengselsstraff ikke fører til mindre kriminalitet. Så hvorfor fengsles folk. Det er overraskende nok også relativt stor enighet om at Norge må innføre strengere straffer. I Norge brukes i dag de formelle begrepene varetekt og arrest om administrativ frihetsberøvelse i forbindelse med politiets etterforskning av kriminalitet, fengselsdom og soning om straffeformen.

Absolutte tall Publisert 29. Alle typer fengslinger Varetekt. Unge over år kan derimot både varetektsfengsles og dømmes til fengselsstraff, men da krever loven at det skal være spesielle grunner til det. Det er få unge under år som blir dømt til fengsel i Norge.

Dette er kanskje feil sted å spørre om dette, men jeg prøver: Jeg fant nylig ut av straffelovens § 13 men har hele tiden blitt fortalt at strengeste straff i Norge er års forvaring. Dette viser ser jo her å være feil, da paragrafen om grove terrorhandlinger tillater fengselstraff i inntil år.

Spørsmålet mitt er jo da: 1. Vi får stadig flere og sterkere straffer i Norge. Den norske kriminalomsorgen omtales ofte som eksepsjonell sammenlignet med andre land. Men nå beveger vi oss utvilsomt i en mer straffende retning, sier forsker. Kjører du for fort i Norge, risikerer du fengselsstraff.

Det gjør du stort sett ikke i resten av Norden. Og akkurat det er med på å forklare hvorfor Norge har en tilsynelatende høy.

Mens Norge er på topp i Norden med rundt prosent av befolkningen i fengsel, er USA helt klart på topp i verden. USA har nesten ti ganger så stor andel av befolkningen sin i fengsel som det Norge har. SVAR: Hei Det er vanskelig å gi deg klare svar på spørsmålene dine: 1.