Læreplan i naturfag. Nå skal elevene få se hvordan vann kan endre form og på den måten lære begrepet og nytten av faseoverganger.
Start med at elevene måler opp én liter snø, altså vann i fast form. Smelt snøen over et bål eller stormkjøkken. Hvorfor tror dere at snøen smelter? I termodynamikk skiller man mellom første og annen ordens faseovergang av et stoff.
Utforsk hvilken rolle temperatur og tiltrekningskrefter mellom partikler (Van der Waals-krefter) har på tilstanden til et stoff. En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase ( aggregattilstand) til en annen.
Overganger mellom de vanlige fasene har navn som er utbredte i dagligtalen, som «smelting» (overgang fra faststoff til væske) eller «frysing» alt. Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland Personvernerklæring Besøk oss på: naturfag. Setninger i rekkefølge – faseoverganger.
Denne aktiviteten er et godt utgangspunkt for å anvende begrepene for faseoverganger. Ideen kan brukes på mange andre tema. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Hva er faseoverganger/ La elevene lese gjennom dem. Gjengi navnene til de fire faseovergangene til vann (skriv ned).
Lag faseovergangen mellom is – vann på følgende måte: o Legg en isbit i begerglasset. Sette begerglasset i en bolle varmt vann til all isen har endret form. Om faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen () Aktuelt læreplanmål er knyttet til at eleven etter 7. Naturfag trinn – Tellus 8. Introduksjon av faseoverganger og kjemiske reaksjoner ved hjelp av partikkelmodellen 8. Aggregattilstander, faseoverganger og partikkelmodellen.
Celleånding –en kjemisk reaksjon (kontekst sirkulasjonssystemet) 8. I naturfag bruker vi denne definisjonen på varme: Varme er energi som overføres fra en gjenstand med høy temperatur, til en gjenstand med lavere temperatur. Og det er nettopp faseoverganger som er hovedtema i dette forsøket.
En slik overgang er altså når et stoff, i kjemisk forstan går fra en form til en annen. Når de tilegner seg mer energi beveger de seg fortere og fortere og temperaturen øker.
Moro med faseoverganger Mange elever og studenter sliter litt med å forstå faseoverganger. Molekylet som brukes som eksempel er vann, et velkjent stoff som likevel viser seg å ha en rekke interessante egenskaper. Da jeg også har vært på to kurs om emnet ga det seg selv. Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag.
Ved å arbeide praktisk og ved å lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Jeg vil gjerne lære mer om faseoverganger. Teori: Jeg tror at stearinen vil smelte først, for så å størkne igjen….
Fremgangsmåte: – Først fant jeg frem det viktige, ultramoderne utstyret. Så smeltet jeg stearinen slik at jeg satte stearinen i et reagensrør, som jeg igjen satte ned i det varme vannet. Dei er mellombelse endringar, og berre vilkåra er dei rette, kan vi kome tilbake til utgangspunktet.
Mange kjemiske reaksjonar fører til varige endringar. Faseovergangar er reversible. Det betyr at prosessen ikkje kan reverserast. Når Samarin eller Nyco reagerer med vatn, skjer det ei varig, kjemisk forandring.
I overgangen mellom formene har vi faseoverganger. Isbiten i det varme vannet smelter først, fordi den blir "slått” i stykker av vannmolekylene raskere enn i det kalde vannet (det er større bevegelse i vannmolekylene i varmt vann enn i kaldt vann). Vi utgir trykte og digitale læremidler for 1. Faglig kvalitet og motiverende læring på rett nivå. Formidling av kunnskap.
Elevprodukter: Egenproduserte representasjoner av vannets faseoverganger (tegninger), dokumentasjon i Padlet. Kunne forklare vannets ulike faseoverganger. Vann kan fordampe til gass når det blir tilført varme.
Vann i gassform (som også kalles vanndamp) vil kondensere til flytende vann (som er en væske) når den avkjøles. Tenk på dogg på kalde vinduer om vinteren. Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.
Noen ganger betyr hypotese bare en midlertidig og hittil ubekreftet forklaring av kjente og iakttatte, men ellers uforklarte fenomener.
