Denne guiden dekker alt om etterisolering. Her går vi gjennom priser, regler, prosess, tidsbruk og mye annet knyttet til etterisolering av hus, bolig, mv.

For å unngå vesentlige endringer i takutstikk så tenkes eksisterende sperre-ender kappet i flukt med ytterkant stenderverk og utvendig kledning forlenges opp tilsvarende. Yttervegg skal forøvrig også fores ut for etterisolering. Er selv håndverker, men kunne gjerne tenkt meg kommentarer på fremgangsmåten her. Gamle hus er ofte kalde og dyre å fyre.

Men etterisolering er likevel et ord som skremmer mange huseiere. Tetting gir mugg og råte, har vi lært. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen.

På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp.

Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader.

I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon.

I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet).

Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger.

Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt.

Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen.

Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk.

Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte).

Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Dette fører til mindre uttørking og derved økning av fuktighet i trevirket. Det er en misforståelse.

Dette kan medføre utvikling av råtesopp i trevirket. Man bør derfor utføre en tilstandsvurdering og eventuell utbedring av vegger, takutstikk og vindusomramminger før man gjennomfører et slikt tiltak. Etterisolering av loft – gjør det selv! Du kan selvfølgelig isolere loftet selv.

Men det er viktig å være forberedt på at hvis isoleringen utføres feil, kan du risikere å få skader på huset med for eksempel fukt og mugg. Derfor er det viktig å kjenne fallgruvene før du går i gang med å isolere taket. Bjelkelag uten stubbeloftsfyll, isolert på oversiden. Hvis loftet skal brukes til lagring, må det fôres opp og legges.

Pris for etterisolering av hus. I Byggstart har vi utarbeidet en prisdatabase basert på gjennomførte byggeprosjekter. Vi ser at snittprisen på utvendig etterisolering av hus (inkludert bytte av kledning) ligger på omtrent 2. I denne prisen er alle kostnader inkludert: både arbeid og materialer. Forleng takutstikket for fremtidig etterisolering.

En smart ting å gjøre hvis du skal legge nytt tak, er å sjekke om takutstikket er så stort at det er mulig å etterisolere veggen senere. Har du et uisolert hus, eller et dårlig isolert hus, vil du sannsynligvis etterisolere når det er på tide å bytte kledningen.

Utvendig etterisolering av yttervegger er et effektivt og fuktteknisk smart tiltak, men det vil være begrenset hvor mye tykkere veggene kan tillates å være, for eksempel i forhold til takutstikk, avslutning mot tak, vindusdetaljer og estetikk. Dersom du ikke har nok takutstikk, må håndverkeren forlenge disse. Avhengig av hvor mye du etterisolerer, kan det også være nødvendig å flytte vinduene lenger ut i veggen.

God isolasjon sammen med damp- og lufttetting (se punkt og 3) sørger for mindre varmetap og bedre fuktsikkerhet. En etterisolering vil også gi et bedre inneklima. Ofte vil det for eksempel være nødvendig å endre takutstikk og vinduer, fordi veggene blir tykkere.

Disse bygningene har knappe takutstikk og mange enkle arkitektoniske detaljer. Selv små endringer vil forandre dem slik at deres særegenhet går tapt. Ved utvendig etterisolering er det sannsynlig at de originale bygningsdelene i praksis blir erstattet med nye selv om man prøver å demontere dem for gjenbruk.

Ved etterisolering av yttervegger lekter vi ut ytterveggen (bygger ut veggen) slik at det er plass til den nye isolasjon. Hvor mye som kan lektes ut er litt avhengig av vindusplassering, takutstikk etc. Utvendig etterisolering vil imidlertid endre bygningens utseende ved at eventuelle ornamenter og utsmykking går tapt, forholdet mellom takutstikk, gesims, vindusliv, grunnmursliv og vegglivet blir endret.

Av hensyn til visuelle og kulturhistoriske verdier, vil det i mange tilfeller være uaktuelt å benytte utvendig etterisolering. Denne anvisningen beskriver hovedprinsipper for varmeisolering og tetting av yttervegger mot terreng.

Den gir generelle anbefalinger og viser løsninger med god varmeisolasjon og sikkerhet mot fuktskader for ulike veggtyper. Kledningens primæroppgave er å beskytte veggkjernen mot klimapåkjenninger og mekaniske skader.

Slik bygger man opp yttervegger med bindingsverk og utfyllende bindingsverk. SINTEF har oppdatert to anvisninger i Byggforskserien om yttervegger med bindingsverk og utfyllende bindingsverk.