Veldig lite av dette holder dagens krav til isolering. Dette kan faktisk gjelde hus som er bygd helt opp på 00-tallet.

Avhengig av hvor gammelt huset er, vil etterisolering ofte gjøres i forbindelse med annen renovering. Ofte vil det være nødvendig med utvendig isolering, noe som gjerne krever ekstra arbeid på fasaden. Derfor er det vanlig å etterisolere i forbindelse bytting av kledning. Dyttestry, tettelister, kanskje bygningspapp eller vindduk, justering av dører og vinduer.

Først, stopp trekk. Noen steder må du kanskje ta av lister for å få tettet – er listene gamle, så lirk dem forsiktig av og sett dem tilbake igjen. Steder hvor konstruksjoner møter hverandre er utsatt, f. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp.

Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt.

Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene.

Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater).

Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass.

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma.

Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes.

Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen.

Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen.

Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte).

Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling.

Det er en misforståelse. Samtidig er det en klar fare for at en unøyaktig gjennomføring kan føre til følgeskader i form av både vekst av muggsopp, råtesopp og et dårligere inneklima.

Etterisolering egner seg godt for deg som: Har et hus bygget på 80-tallet eller tidligere. Under panelet ligger i de aller fleste tilfeller en gammel vindsperre, som du også fjerner. Under den igjen finner du enten massive reisverksvegger, eller bindingsverket og eksisterende isolasjon. For byggmestere som skal rehabilitere og etterisolere eldre bygninger er det flere saker å ta hensyn.

Tre er et naturlig valg for eldre hus. Fuktegenskapene til trefiberisolasjon har gjort den populær blant de som.

Dette er naturlig, i og med at isolering er et så effektivt tiltak når man vil spare energi, mener kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold hos Enova. Ulike typer etterisolering av hus Omfanget av prosjektet vil i stor grad avgjøre hva slags isolasjon du bør velge for etterisolering. Om du har åpnet veggene, eller om de fortsatt er lukket har mye å si for hvilken type isolasjon som er best å bruke til ditt prosjekt.

Dette avhenger blant annet av strømprisen, hvor omfattende tiltak du gjør og boligens nåværende tilstand. Av den grunn vil man ofte etterisolere i forbindelse med annen renovering.

Pris for etterisolering av hus. I Byggstart har vi utarbeidet en prisdatabase basert på gjennomførte byggeprosjekter.

Vi ser at snittprisen på utvendig etterisolering av hus (inkludert bytte av kledning) ligger på omtrent 2. Feil etterisolering. Men det kan bli virkelig dyrt hvis ikke jobben gjøres riktig! Mugg og soppsporer kan føre til allergiske reaksjoner og forverre astma.

Produktsjef for byggavdelingen i Glava, Henrik Norlan sier du enkelt kan ta jobben med etterisolering av vinduer og dører selv, så lenge du er nøyaktig. Skifte kledning og etterisolering av hus. Bytte bordkledning? Vi skifter kledning på dine vegger raskt og effektivt.

Vårt lille land er svært værutsatt, generelt har vi mye vær. Sol og varme, vind og regn, kulde og snø, og dette fører til mye raskere slitasje på kledningen.

Jo lenger du venter, jo dyrere kan det bli.